Peter Booth

Business Ethics Quarterly 54(4) Doi: https://doi.org/10.1017/beq.2022.39

Digital technologies induce organised immaturity by generating toxic sociotechnical conditions that lead us to delegate autonomous, individual, and responsible thoughts and actions to external technological systems. Aiming to move beyond a diagnostic critical reading of the toxicity of digitalisation, we bring Bernard Stiegler’s pharmacological analysis of technology into dialogue with the ethics of care to speculatively explore how the socially engaged arts—a type of artistic practice emphasising audience co-production and processual collective responses to social challenges—play a care-giving role that helps counter technology-induced organised immaturity. We outline and illustrate two modes by which the socially engaged arts play this role: 1) disorganising immaturity through artivism, most notably anti-surveillance art, that imparts savoir vivre, that is, shared knowledge and meaning to counter the toxic side of technologies while enabling the imagination of alternative worlds in which humans coexist harmoniously with digital technologies, and 2) organising maturity through arts-based hacking that imparts savoir faire, that is, hands-on knowledge for experimental creation and practical enactment of better technological worlds.

Newspaper Research Journal (NRJ) Doi: https://doi.org/10.1177/07395329231211866

Organizational and leader-specific components are used to characterize newspaper executives’ positioning toward social media. From an online survey (n=159), Norwegian newspaper executives report on the efficacy of social media, organizational culture, and work-related role stressors. Employing principal components analysis and clustering methods, we identify four leadership types and find wide variation in social media attitudes and usage reflecting organizational strategic needs and capabilities, social media-related frustrations, culture, and competencies and tradition of the newspaper executives.

The Journal of Arts Management, Law, and Society Doi: https://doi.org/10.1080/10632921.2022.2034691

This article analyzes visual artists’ response to online sales and dissemination technologies by mapping the range of corresponding positions and position-takings by professional artists in Norway. We consider whether artists’ responses align with traditional logics of artistic consecration identified in Bourdieu’s accounts of the field of cultural production, and how these responses correspond to Rogers’ theory of diffusion of innovations. Employing multiple correspondence analysis, we find position-takings toward online sales and dissemination can be structured by a dimension differentiating between technology-oriented optimism and techno-skepticism, between high and neutral levels of risk aversion toward online technologies, and thirdly between technology adopters and those still at an intentional stage.

Cultural Industries and the Covid-19 Pandemic

For producers of film and TV-drama series, Covid-19 was a Black Swan event, a low-probability, high-impact event that is almost impossible for decision makers to forecast. The pandemic, and the government and industry restrictions that followed, rendered physical production work difficult or impossible, and caused significant market disturbances. Unable to rely on normal risk assessments and crisis management plans, producers employed emergency strategies for the survival of their projects. From a project management and strategy perspective, the crisis offers a unique opportunity to gain insight into how a full population of producers develop emergency strategies to increase the resilience of their projects. Data from film and TV-drama projects produced during the pandemic across the Nordic region reveals that producers in response to the initial complete disruption employ emergency strategies in which they relax priorities in many or all strategic areas to secure project survival, and that very few are abandoned. As the crisis lingers, with more foreseeable heightened and enduring uncertainty, emergent strategies transpire in which strategic focus returns to normal areas of content, organization, economy, and schedule. These patterns were observed across country borders, with corresponding variability in the levels of intensity of the pandemic and in restrictive measures.

Mangfold i spill: Digitalisering av kultur og medier i Norge s. 83-99

Handelshøyskolen BI

We have studied the economic consequences of the Covid-19 pandemic, and the restrictive and mitigating government and industry measures it has triggered for the audiovisual industry in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden. This report considers impact directly on each feature film, documentary, and drama series project. By collecting data on projects, which are the fundamental organizing units for audiovisual production, results embody impact not only on production companies, but on all participants involved in a production (cast, crew, suppliers, financiers, etc.). Hence, this approach provides a fuller picture of the whole production sector.

Medieleder 2021

8th ECREA ECC conference Communication and Trust

Menon Economics

Spredningen av Covid19 i befolkningen i Norge og andre land har ført til at etterspørselen etter tjenester som krever fysiske møter mellom folk har nærmest kollapset i løpet av få dager i midten av mars 2020. Markedet for kunst- og kulturtjenester som krever fysiske møter eller bruk av arealer der folk samles i større grupper (teater, konserter, kino, utstillinger, festivaler, konferanser etc.) har så å si forvunnet på kort tid. I noen bransjer, spesielt i musikkbransjen, har det dukket opp en rekke nye digitale løsninger for konserter og festivaler siden koronarestriksjonene kom. Museer har tilbudt gratis online omvisninger, og teatre har lagt ut utvalgte forestillinger. Disse nye digitale aktivitetene har primært vært gratis eller basert på donasjonsprinsippet; de har derfor i liten grad påvirket den samlede økonomien i sektoren. I dette notat foretar vi en grundig vurdering av hvordan korona-krisen har påvirket kultursektoren i Norge frem til utgangen av april 2020, med særlig fokus på effekten av de innskrenkende tiltakene. Dette er en vanskelig øvelse fordi det så langt ikke er samlet inn systematisk informasjon om hva næringen nå har av aktiviteter. Det aller meste av live-aktiviteter (musikk og scenekunst) og arena-institusjoner som kino, museer og biblioteker har stoppet mer eller mindre helt opp. I ukene fremover vil vi gjennomføre omfattende surveyundersøkelser for å styrke grunnlaget for å beskrive tilstanden i næringen, med særlig fokus på utsiktene fremover. I dette notatet benytter vi ulike typer informasjon som allerede eksisterer for å danne et første bilde av tilstanden i næringen, med fokus på inntektsutvikling. For å kunne vurdere effektene av de innskrenkende tiltakene som følge av Covid-19 må vi ha noe å vurdere inntektstapet opp mot. I rapporten «Kultursektorens økonomi i Norge 2018» har vi nylig kartlagt næringens økonomiske aktivitet. Total omsetning i kultursektoren, som her er avgrenset til bransjene musikk, scenekunst, bok, kunst1, museer og kulturarv, utgjorde 39 milliarder kroner i 2018. Det er grunn til å forvente at tallene for 2019 lå om lag 5 prosent høyere enn dette. Den 12. mars ble det innført omfattende nasjonale tiltak for å stoppe smittespredningen av koronaviruset. Regjeringen besluttet blant annet et forbud mot kultur- og idretts- og andre arrangementer med mer enn 500 deltakere, som vil gjelde frem til 31. august. 2 Et annet tiltak omfatter forbud mot reiser inn og ut av Norge for folk som ikke har oppholdstillatelse eller har en kritisk grunn for opphold i Norge. Dette rammer særlig konserter, festivaler og utstillinger. Det er allerede blitt gjennomført flere analyser som beskriver hvordan de innskrenkende krisetiltakene har rammet og vil ramme økonomien, herunder kultursektoren. Det er bred enighet i denne litteraturen om at kultursektoren, er blant næringene som rammes hardest av de innskrenkende tiltakene. Samtidig er analysene gjort på et tidspunkt der det fortsatt har vært for tidlig å kunne observere de fulle næringsmessige effektene av tiltakene. Vi oppsummerer kort de funnene som er gjort. Samtidig er det viktig å understreke at ulike metodiske framgangsmåter og næringsinndelinger bidrar til at funnene i de ulike analysene ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare med våre funn. Vi presenterer noen foreløpige vurderinger av tilstanden i sektoren, blant annet med utgangspunkt i løpende indikatorer. Samlet for sektoren anslår vi nå at 36 prosent av inntektene har forsvunnet, men vi vil presisere at det er stor usikkerhet knyttet til dette tallet. Det er også store forskjeller mellom de ulike bransjene. For musikk er fallet anslått til 50 prosent. For scenekunst er fallet 42 prosent, men inntektsfallet for bokbransjen er beregnet til 23 prosent. Det er med andre ord store variasjoner mellom bransjene i sektoren. Månedene mars og april er relativt rolige måneder for kultursektoren. Basert på anslåtte sesongvariasjoner anslår vi at kultursektoren i disse to månedene har mistet en omsetning på 1,5 mrd kroner.

Menon publikasjoner nr. 131/2020