NEON-dagene 2024
Ledertrening og lederutvikling er «big business» (Day, 2000). Mange tilbydere av ledertrening og lederutvikling påstår å ha et forskningsmessig utgangspunkt. Et kritisk blikk på akademisk forskning på ledelse er imidlertid at den ofte ikke tar nok hensyn til at ledelse er sosialt konstruert (Arnulf, 2020). Å ta ledere ut av organisasjonen på tradisjonell opplæring kan derfor ofte gi begrenset effekt. Ledelsesutvikling er et postheroisk perspektiv på utvikling, det innebærer at ikke bare lederen, men også de berørte parter, for eksempel et team eller medarbeidere som samhandler er en del av treningen/utviklingen (Arnulf, 2020). Lederutvikling med utgangspunkt i praksistilnærming, det vil si med utgangspunkt i daglige rutiner og aktiviteter i en organisasjon, består av en «verden» med menneskelige og ikke-menneskelige objekter eller artefakter. Disse objektene eller artefaktene utgjør sammen med aktørene viktige dimensjoner, i den praktiske virkeligheten ledelse utvikles og utøves i (Ergene, S. et al., 2021). Artefaktene kan også sees som identitetsbyggende samtidig som de påvirker arbeidet og bidrar til den sosiale virkeligheten som oppstår (Carol, 2016).
Aksjonslæring er en tilnærming hvor reelle situasjoner skal føre til læring. Dette er krevende for mange organisasjoner samtidig som det ofte er behov for veiledning (Arnulf, 2020). Opplæring og/eller trening med aksjonslæring som metode kan benyttes i kurs og opplæring. Læring i praksis gjennom daglig aktivitet eller i situasjoner fasilitert for ledelse kan være gode tilfeller for læring og refleksjon. I vårt ledelseskurs som er basert på aksjonslæring brukes artefakter bevisst for å skape situasjoner for såkalt «oppdukkende» ledelse, eller fremvoksende ledelse. Vi er opptatt av at ledelse kan være en iboende kollektiv handling som dukker opp mens deltakerne engasjerer seg i en praksis (Raelin, 2016). Gjennom denne simulerte praksisen oppstår ledelse som en sosial konstruksjon gjennom samhandling og kommunikasjon. I kurset foregår dette utenfor deltakernes «normale» arbeidshverdag og vi spør: - I hvilken grad vil denne type tilnærming til trening og utvikling kunne ha overføringsverdi til egen hverdagspraksis?
I en pågående studie om fremvoksende ledelse gjennom simulert praksis har vi gitt 70 ledelsesstudenter en praktisk oppgave der de må samarbeide om bruken av en artifakt, nærmere bestemt et tau. Etter øvelsen stilte vi studentene refleksive spørsmål om bla tauets betydning og rolle i samspill og ledelse. Teoretisk rammeverk og våre funn fra øvelsen vil bli presentert på NEON.