Speed of internationalization may refer to how early a new venture goes abroad as well as how fast it expands its activities post-entry. The present paper incorporates both aspects and analyzes to what extent several dimensions of speed influence the ability of new ventures to survive in export markets. Based upon extant theories, two perspectives are deduced – a Learning perspective and a Resource perspective – leading to partly contrasting hypotheses. The hypotheses are tested based upon a unique data set consisting of all new ventures established in Norway a specific year that started to export goods in the following nine years. Among the findings are that survival rates increase when ventures go international immediately after inception and when they expand rapidly into new countries rather than focusing on expanding their export share in a limited number of markets, thus lending support to the Resource perspective.
Silkoset, Ragnhild; Olsson, Ulf H. & Gripsrud, Geir (2021)
Companies may simultaneously pursue different new product development (NPD) strategies. This article reports a comparative two case design study of in-house NPD projects as well as alliance based NPD projects in a food company. Two contradicting proposition’s of the efficiency of NPD in an alliance compared to NPD performed internally are stated, and the findings indicate that the alliance based NPD solution creates a better context for NPD than the in-house solution. Less forwarding of unsolved problems between the departments and a better communication is observed within the alliance. The observed pattern may be interpreted in terms of the framework developed by evolutionary economics, which states that what a firm can do is mainly determined by its organizationally embedded routines. We propose that the observed differences are explained by in-house routine failure, and highlight the importance of including routines when investigating the efficiency of new product development in alliances.
Gripsrud, Geir; Nes, Erik B. & Olsson, Ulf Henning (2010)
Effects of Hosting a Mega-Sport Event on Country Image
Event Management, 14, s. 193-204.
Auruskeviciene, Vilte; Pundziene, Asta, Skudiene, Vida, Gripsrud, Geir, Nes, Erik B. & Olsson, Ulf Henning (2010)
Change of Attitudes and Country Image after Hosting Major Sport Events
Engineering Economics, 21(1) , s. 53-59.
Gripsrud, Geir (2009)
Pristilbud - veiledning eller villedning?
Magma forskning og viten, 12(4) , s. 39-44.
Gripsrud, Geir (2008)
OL og markedsføring av land
Magma forskning og viten, 11(2) , s. 40-47.
Gripsrud, Geir (2007)
Kjeder, men ikke kjedelig: Norsk dagligvarehandel 1977-2007
Makt, mening og struktur: festskrift til Sigmund Grønmo, Odd Gåsdal et al. (red.), , s. 73-87.
Gripsrud, Geir; Solberg, Carl Arthur & Ulvnes, Arne Morten (2006)
The effect of information collection behavior on market performance: The role of partner relationships
Advances in International Marketing, (16) , s. 135-157.
Metode og Dataanalyse. Med fokus på beslutninger i bedrifter
[Textbook]. Cappelen Damm Høyskoleforlaget
Benito, Gabriel R.G. & Gripsrud, Geir (2002)
Internationalization in Retailing: Explaing The Pattern of Foreign Market Entry
[Conference Lecture]. Event
Olsen, Per Ingvar & Gripsrud, Geir (2002)
Persktiver for norsk jordbruksvaresektor
[Report Research]. Handelshøyskolen BI
Gripsrud, Geir; Solberg, Carl Arthur & Ulvnes, Arne Morten (2001)
Exporters information collection behavior: An Exploratory Study
[Conference Lecture]. Event
Gripsrud, Geir; Solberg, Carl Arthur & Ulvnes, Arne Morten (2001)
Exporters Information Collection Behavior and Performance: The Role of Trust and Experience
[Conference Lecture]. Event
Gripsrud, Geir; Solberg, Carl Arthur & Ulvnes, Arne Morten (2001)
Information Collection Behavior and Performance in Export Channels
[Conference Lecture]. Event
Gripsrud, Geir & Olsen, Nina Veflen (2001)
Hvordan virker samvirker? Markedsorientering og produktuvikling i norsk landbrukssamvirke
[Report Research]. Handelshøyskolen BI
Offentlige myndigheter har siden 1930-årene brukt salgssamvirkene i landbruket til å ”regulere” markedene for landbruksprodukter i Norge. Landbrukspolitikken er nå i ferd med å bli mer markedsbasert, og behovet for konkurranse og forbrukerretting understrekes gjerne uten at man vil forlate reguleringspolitikken helt. Salgssamvirkene var i utgangspunktet produksjonsorienterte. Formålet med denne rapporten er å drøfte hvor markedsorienterte salgsorganisasjonene i norsk landbrukssamvirke er i dag, og hva som eventuelt kan gjøres for å få dem mer markedsorienterte. I denne forbindelsen har vi fokusert spesielt på den produktutviklingen som skjer i de tre store salgssamvirkene TINE Norske Meierier, Norsk Kjøtt og Prior Norge. Den tradisjonelle samvirkemodellen blir diskutert innledningsvis, og vi framholder at åpent medlemsskap og kollektiv kapital ikke gjør det spesielt attraktivt for medlemmene/eierne å investere i selskapet. Markedsorientering defineres på ulike måter innenfor markedsføringslitteraturen. Vi gjennomgår litteraturen og kommer fram til tre forskjellige tilnærmingsmåter: a) Markedsorientering som en ledelsesfilosofi, hvor man alltid starter med kundenes behov, b) Markedsorientering som informasjonsinnsamling, spredning og iverksettelse av tiltak, c) Markedsorientering som en læringsstrategi, hvor det legges vekt på balanse mellom en utnyttende og en utforskende strategi når det gjelder produktutvikling. Ved hjelp av en intervjuguide som dekker alle de tre aspektene ved begrepet er det gjennomført 3-4 intervjuer med sentrale ledere fra markeds- og FoU avdelingene i hver av de tre salgssamvirkene. I tillegg har vi gjennomgått årsrapportene for de ti siste år for å kartlegge hva som sies om produktutvikling. Vi konkluderer med at en råvaredrevet produktutvikling finnes i alle de tre organisasjonene, selv om markedet også driver mye av produktutviklingen. Prior synes å være den organisasjonen som er kommet lengst når det gjelder å styre produksjonen av bestemte råvarekvaliteter. På den annen side satser TINE mest på å samle inn markedsinformasjon for å kartlegge utviklingen i forbrukernes preferanser. Avslutningsvis diskuterer vi kort de utfordringene som salgssamvirkene står overfor i tida framover.
