Johan Vorland Wibye

Ratio Juris 35(4) s. 363-382 Doi: https://doi.org/10.1111/raju.12363

Increasingly firm rejections of the distinction between positive and negative human rights as incoherent have created a gap between theory and practice, as well as tensions within legal doctrinal and philosophical literature. This article argues that the distinction can be preserved by means of a structural account of the interaction of duties within human rights, anchored in case law on the right to freedom of assembly in Article 11, the right to free elections in Article 3 of Protocol 1, and the right to security as enshrined in Articles 2, 3, 5, and 8 of the European Convention on Human Rights.

Human Rights Review Doi: https://doi.org/10.1007/s12142-022-00663-3

Abstract The article examines methods of distinguishing positive and negative duties within the provisions of the European Convention of Human Rights as applied by the European Court of Human Rights. It highlights problems with tying positive duties to acts and negative duties to omissions, and sets out a supplemental delineation method when those problems lead to systematic classification errors: duties sort as positive if they have the capacity for multiple fulfilment options and negative if they only allow one fulfilment option. These delineation criteria allow for a more consistent reconstruction of case law and point to a causal mechanism for alleged asymmetries in proportionality review and margins of appreciation. Lastly, there are revisionary implications for human rights scholarship. Judgments have been sorted as positive rights cases because they feature a requirement that states commit to legislative amendment, yet performative acts of amendment may be continuous with underlying negative duties.

The New Bioethics 28(4) s. 327-340 Doi: https://doi.org/10.1080/20502877.2022.2114135

There is a regulatory option for conscientious objection in health care that has yet to be systematically examined by ethicists and policymakers: granting a liberty to request exemption from prescribed work tasks without a companion guarantee that the request is accommodated. For the right-holder, the liberty’s value lies in the ability to seek exemption without duty-violation and a tangible prospect of reassignment. Arguing that such a liberty is too unreliable to qualify as a right to conscientious objection leads to the problem of consistently distinguishing its effects from those of a right to conscientious objection that is made conditional on an individual assessment of the objector’s motivation. These properties require that we distinguish the liberty to request exemption from more restrictive policy choices, and that we subject it to greater scrutiny in the wider moral discourse as a possible variant of a right to conscientious objection.

Retfærd: Nordic Journal of Law and Justice s. 61-74

Retfærd: Nordic Journal of Law and Justice 169(2) s. 9-29

Tidsskrift for Rettsvitenskap 132(5) s. 403-442 Doi: https://doi.org/10.18261/issn.1504-3096-2019-05-01

Artikkelens formål er å kartlegge statusen til rettslige friheter – fraværet av rettslig plikt – ved å undersøke og imøtegå tre ulike påstander om at de er rettslig irrelevante. De to første, fremsatt av Alf Ross, rammer friheter generelt og friheter som mangler beskyttelse mot hindringshandlinger. Den tredje påstanden, fremsatt av Nils Kristian Sundby, rammer friheter til å utføre trivielle og dagligdagse handlinger. Ingen av de tre påstandene har fått særlig motbør i skandinavisk rettighetsdiskurs. Artikkelen argumenterer for at disse forfatternes utdefinering av friheter fra rettighetsbegrepet hverken er analytisk nødvendig eller et egnet utgangspunkt for beskrivelse av retten. Forsvaret av friheters rettighetsstatus, og den medfølgende kritikken av et unødig restriktivt rettighetsbegrep, knyttes særlig opp mot debatter om frihetsbegrepets rolle ved beskrivelse av forvaltningsskjønn og domstolenes prøvingsrett. Gjennom drøftelsen synliggjøres hvordan disse ofte oversette rettsposisjonene er helt sentrale verktøy for regulering av samfunnet og av stor subjektiv betydning for rettssubjekter.

Jussens Venner 54 s. 359-387 Doi: https://doi.org/10.18261/issn.1504-3126-2019-06-02

Norsk rettsteori har lenge fulgt Torstein Eckhoff i å hevde at enhver kollisjon mellom to plikter kun er tilsynelatende og vil fjernes gjennom en harmoniserende tolkning. Artikkelen kontrasterer denne etablerte modellen med en alternativ påstand om at pliktkollisjoner er mulige, om enn uheldige, forekomster i retten. Når disse alternative påstandene holdes opp mot de to fraksjonenes begrunnelse i Rt. 2010 s. 612 Sårstell, avdekkes en rekke utfordringer for Eckhoffs modell. Disse er dels at den etablerte modellen har vansker med å angi innholdet i rettskildenormene som skal avverge potensielle kollisjonstilfeller, dels at slike normer ikke garanterer optimale tolkningsutfall, dels at modellen hviler på et restriktivt syn på lovgivers kompetanse og dels at modellen underkommuniserer de vanskelige avgjørelsene som pliktsubjekter står overfor i møte med en tilsynelatende kollisjon. For å holde fast ved at pliktkollisjoner er umulige tolkningsresultater, fordres en mer detaljert redegjørelse enn norsk rettsteori så langt har tilbudt.

Tidsskrift for Rettsvitenskap 5 s. 493-533 Doi: https://doi.org/10.18261/issn.1504-3096-2018-05-02

Artikkelens formål er todelt. Den søker først å redegjøre for grunntrekkene i rettighetsanalysen til Wesley N. Hohfeld, og deretter å rette Hohfelds analytiske verktøy mot et utvalg rettsspørsmål. Anvendelsen demonstrerer verktøyets evne til å fange opp rettslige nyanser, avdekke verdivalg som skjules av språklig unøyaktighet og formulere mer presise problemstillinger. I sentrum for anvendelsen står en detaljert gjennomgang av ett rettsområde – barns grunnlovfestede rett til utdanning – og tre høyesterettsavgjørelser. Artikkelen kartlegger rettsposisjonene som ble aktualisert i Rt. 2005 s. 833 Uskyldspresumsjon, kritiserer flertallets begrunnelse i Rt. 2010 s. 612 Sårstell og forsvarer flertallets resonnement i Rt. 1959 s. 306 Politistreik.

Afmælisrit Tryggvi Gunnarsson Sextugur 10. juni 2015 s. 1-18