Marius Emberland

Magma forskning og viten s. 89-97 Doi: https://doi.org/10.23865/magma.v28.1487

Lov om nasjonal sikkerhet gir myndighetene hjemmel til å bestemme at loven skal gjelde for private virksomheter som har en rolle i å ivareta grunnleggende nasjonale funksjoner. Artikkelen drøfter konsekvenser av at private virksomheter underlegges sikkerhetslovens krav. Blant annet stiller loven såkalte funksjonelle krav til beskyttelse av skjermingsverdig informasjon og fysiske objekter og infrastruktur. Virksomhetens ansatte må autoriseres og i noen tilfeller sikkerhetsklareres. Virksomhetene må selv dekke kostnadene ved pålagte tiltak. Sikkerhetsloven har betydning også utover virksomheter som blir direkte underlagt den. Leverandører av varer og tjenester må tilfredsstille krav til sikkerhetsgraderte anskaffelser. Dessuten har myndighetene hjemmel til å føre kontroll med – og i ytterste konsekvens stanse – forretningsmessige disposisjoner som kan ha betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det grunn til å tro at sikkerhetsloven vil få økende betydning for næringslivet

Lov og Rett Doi: https://doi.org/10.18261/lor.63.5.1

Tidsskrift for Rettsvitenskap 137(4) s. 549-693

I storkammerdommen G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018) uttalte et flertall i Den europeiske menneskerettighetsdomstol at begrunnelsen for straff og ordlyden i EMK artikkel 7 stiller vilkår om «mental link» for at straff kan ilegges. Uttalelsen er bekreftet i senere praksis, men det er ikke opplagt hvordan den skal forstås. Alternative tolkninger verserer i norsk og internasjonal litteratur. I norsk rett har Høyesterett og lovgiver tilsynelatende forstått «mental link» slik at straff på objektivt ansvar nå i utgangspunktet er forbudt etter EMK. Artikkelen analyserer betydningen av uttrykket i lys av hva EMK artikkel 7 dreier seg om, EMDs metode for tolkning av konvensjonen og en inngående studie av sakskomplekset som uttalelsen om «mental link» sprang ut av, og de avgjørelser som senere har gjort bruk av den. Forfatterne gjør gjeldende at kravet om «mental link» ikke bør forstås verken som krav om tilregnelighet eller subjektiv skyld (forsett eller uaktsomhet), men at den person som blir gjenstand for straffeforfølgning, må kunne ha prosessuell anledning til å kunne fri seg fra straff i tilfeller av uunngåelig og unnskyldelig rettsvillfarelse. «Mental link» kan derfor ses på som ett av flere aspekter av et grunnleggende skyldprinsipp som står sentralt i nordisk og europeisk rettstradisjon. Men dette kravet er ikke i seg selv til hinder for ileggelse av straff på objektivt grunnlag.

Tidsskrift for Rettsvitenskap 137(4) s. 649-693 Doi: https://doi.org/10.18261/tfr.137.4.2

I storkammerdommen G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018) uttalte et flertall i Den europeiske menneskerettighetsdomstol at begrunnelsen for straff og ordlyden i EMK artikkel 7 stiller vilkår om «mental link» for at straff kan ilegges. Uttalelsen er bekreftet i senere praksis, men det er ikke opplagt hvordan den skal forstås. Alternative tolkninger verserer i norsk og internasjonal litteratur. I norsk rett har Høyesterett og lovgiver tilsynelatende forstått «mental link» slik at straff på objektivt ansvar nå i utgangspunktet er forbudt etter EMK. Artikkelen analyserer betydningen av uttrykket i lys av hva EMK artikkel 7 dreier seg om, EMDs metode for tolkning av konvensjonen og en inngående studie av sakskomplekset som uttalelsen om «mental link» sprang ut av, og de avgjørelser som senere har gjort bruk av den. Forfatterne gjør gjeldende at kravet om «mental link» ikke bør forstås verken som krav om tilregnelighet eller subjektiv skyld (forsett eller uaktsomhet), men at den person som blir gjenstand for straffeforfølgning, må kunne ha prosessuell anledning til å kunne fri seg fra straff i tilfeller av uunngåelig og unnskyldelig rettsvillfarelse. «Mental link» kan derfor ses på som ett av flere aspekter av et grunnleggende skyldprinsipp som står sentralt i nordisk og europeisk rettstradisjon. Men dette kravet er ikke i seg selv til hinder for ileggelse av straff på objektivt grunnlag.

Jussens Venner 58(1) s. 35-72 Doi: https://doi.org/10.18261/jv.58.1.2

Artikkelen dreier seg om ordningen i tvisteloven § 15-8 om innlegg til belysning av allmenne interesser, som var en nyskapning i norsk rett da den ble innført i 2008. Det har skjedd en økning i bruken av slike innlegg, særlig de siste årene, og nye problemstillinger og tolkningsspørsmål har dukket opp som følge av dette. Artikkelen beskriver bruken av slike innlegg, og presenterer utvalgte tolkningsspørsmål i nyere praksis, før den søker å klarlegge hvilket tankegods ordningen hviler på. Artikkelen avslutter med en vurdering av grunnlaget for en praktisering som i større grad er i tråd med ordningens underliggende hensyn og formål.

Lov og Rett 62(3) s. 140-142 Doi: https://doi.org/10.18261/lor.62.3.1

Karnov lovkommentarer

Lov og Rett 61(2) s. 97-116 Doi: https://doi.org/10.18261/lor.61.2.4

Lov og Rett 61(3) s. 542-544 Doi: https://doi.org/10.18261/lor.61.9.1

Karnov lovkommentarer

Tidsskrift for Rettsvitenskap 133(4) s. 349-392 Doi: https://doi.org/10.18261/issn.1504-3096-2020-04-01

Lov og Rett 59(2) s. 63-64 Doi: https://doi.org/10.18261/issn.1504-3061-2020-02-01

Retfærd: Nordic Journal of Law and Justice 165(1) s. 17-37

The new international law : an anthology

International investment protection and arbitration. Theoretical and practical perspectives s. 107-118

International Community Law Review 9(1) s. 187-208

Retfærd: Nordic Journal of Law and Justice 30(2) s. 1-2

Lov og Rett s. 636-638

Oxford University Press

Jussens Venner 41(4) s. 197-234

Nordic Journal of International Law 75 s. 339-342

Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter 23(2) s. 193-196

Lov og Rett 44(5-6) s. 313-315

British Year Book of International Law 74 s. 409-432

Human Rights Law Review 4(2) s. 257-275

Michigan Journal of International Law 25(1) s. 77-116

Zeitschrift für ausländisches öffentliches Recht 63(4) s. 945-969

Journal of International Arbitration 20 s. 355-363

European Business Law Review 13(5) s. 389-409

American Journal of International Law 96 s. 700-705

Manual on Human Rights Monitoring s. 33-34

Emberland har skrevet avsnittet 'Regional human rights systems - The European System' i dette heftet. Heftet inngår som 'Chapter 2' i NORDEM-publikasjonen 'Manual on Human Rights Reporting'. NORDEM-manualen er særskilt utviklet kursmateriell. Informasjon om manualen (herunder metoder for å få tilgang til materialet) kan finnes på http://www.humanrights.uio.no/nordem/manualen.html .

Retfærd: Nordic Journal of Law and Justice 25(1) s. 3-22

Manual on Human Rights Monitoring

Emberlands tekst inngår som 'Chapter 5' i NORDEM-publikasjonen 'Manual on Human Rights Reporting'. NORDEM-manualen er særskilt utviklet kursmateriell. Informasjon om manualen (herunder metoder for å få tilgang til materialet) kan finnes på http://www.humanrights.uio.no/nordem/manualen.html .

Mennesker og Rettigheter

Tidsskrift for strafferett 1(1) s. 57-69

Tidsskrift for strafferett 1(3)

Mot et globalisert Norge? s. 103-129

Kritisk juss 26(3) s. 251-268

Jussens Venner s. 31-47

Kritisk juss XXV(2) s. 173-186

Om betydningen av et grunnlovsvern for menneskerettighetene, sett i lys av Høysteretts kjennelse i den såkalte Kjuus-saken (om rekkevidden av grunnlovsbeskyttelsen for rasediskriminerende ytringer i politisk partiprogram)

Mennesker og Rettigheter 15(3-4) s. 308-317

"I grunnlovskonservatismens favntak" - populærvitenskapelig artikkel om beskyttelsen av internasjonale menneskerettigheter i den norske grunnloven

t norsk krav om at alle ektepar skal anerkjenne hverandres rett til skilsmissen, kan bidra til å nekte store grupper kvinner adgang til landet. Det frykter Marius Emberland, juridisk rådgiver ved Norsk senter for menneskerettigheter. Stortingsforslaget er nå ute på ny høring. http://kilden.forskningsradet.no/nyheter/_arkiv/artikkel.html?vis=5671

Intervju med Ingvild Bjørnvold, sommernummeret, om Verdenserklæringen om menneskerettigheter i anledning dens 50-årsjubileum

Intervju med Svein Tore Andersen, NRK Dagsnytt om mulighetene for å bringe saker inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Intervju om betydingen av inkorporering av menneskerettighetskonvensjoner i norsk rett

Best practice in national security law: the frontline state perspective

Torsdagsklubb

Invitert foredrag

Invitert foredrag

Gjesteforelesning på rettssstudiet, UiB

Invitert foredrag

Invitert foredrag

Council of Europe Human Rights Trust Fund

Invitert foredrag

Justis- og beredskapsdepartementet

Ryssdal-seminaret 2024

Invitert foredrag

Invitert foredrag

Ryssdal-seminaret 2023

Forberedt kommentar om sivilprosessrettslige sider av klimasøksmål - kommentar til innlegg fra professor em. Inge Lorange Backer

IntNatLaw åpningskonferanse

Europarettsforum

Faglunsj - foredrag, forskergruppen for konstitusjonelle studier

The New International Law Conference

Current developments in European law

Universitetet i Oslo

Eiendomsbegrepet i norsk rett inkluderer etter en ren ordlydstolkning bare fast eiendom og løsøre. Rettigheter er dessuten vernet mot lover med tilbakevirkende kraft. I samspill med juridisk teori utviklet Høyesterett grunnlovens ekspropriasjonsvern også på rådighetsbegrensninger og vernet mot lover med tilbakevirkende kraft til også å inkludere uegentlig tilbakevirkning. Grunnlovsvernet utviklet seg etter hvert slik gjennom Borthen- og Thunheimsakene, at det til en viss grad vernet trygderettigheter. Etter at EMK er gitt forrang i norsk rett etter inkorporeringen av EMK gjennom menneskerettsloven i 1999, må eiendomsbegrepet i norsk rett tolkes i lys av EMK-retten. Høyesterett har forpliktet seg til å tolke bestemmelsen i overensstemmelse med EMDs metode. For å se hvilke rammer EMDs tolkning setter for norsk rett, har Hoffdommens blitt brukt som et utgangspunkt for undersøkelsen. Først ble det sett på utviklingen av i hvilken grad trygdekrav omfattes av P1-1. Når det gjelder trygderettigheter, var det lenge et skille mellom innskuddsbaserte rettigheter og rettigheter finansiert gjennom allmenn skatt. Bare førstnevnte rettigheter hadde beskyttelse. Dette skillet ser ut til å være opphevet. Den skjønnsmarginen som EMD på P1-1s område har tillagt staten, har dermed blitt noe mindre, da EMD i større grad kan vurdere om krav etter ikke-innskuddsbasert trygdeordninger faller inn under P1-1. I utgangspunktet synes EMDs eiendomsbegrep å være i overensstemmelse med den alminnelige eiendomsretten i konvensjonsstatene. EMK-rettens eiendomsbegrep har likevel en autonom karakter ved at P1-1 tolkes i sammenheng med resten av Konvensjonen. Selv om statenes skjønnsmargin er vid på P1-1s anvendelsesområde, er det likevel slik at staten er bundet når det har oppstått en berettiget forventning for enkeltindividet til å motta trygd. Reglene er utformet slik at enkeltindividet skal kunne forutberegne sin stilling. Det stilles således krav til lovverkets klarhet. EMD vil imidlertid ikke bare vurdere de nasjonale rettsregler, men også se hen til om myndighetene og klageren har handlet slik at klageren må kunne sies å ha en berettiget forventning om å ha et pengekrav mot staten. I Hoffdommen ble prinsippet om berettiget forventning brukt for å fastslå fra hvilket tidspunkt Hoff hadde krav på trygd. Så ble Høyesteretts tolkning Hoffs krav på renter etter P1-1 analysert. Det ble pekt på at dommen i liten grad vil kunne gi signaler om hvordan rettstilstanden er i Norge. EMK-rettens mulige innflytelse på norske rentekravs beskyttelse etter ble også P1-1 drøftet. Avhandlingen viste videre at nedslagsfeltet til P1-1s eiendomsvern ser ut til å endre seg noe når bestemmelsen tolkes i sammenheng med andre konvensjonsbestemmelser. Det ser særlig ut til å være grunnlag for å tro at eiendomsbegrepet utvides når P1-1 blir sammenholdt med diskrimineringsforbudet i artikkel 14. Dersom Høyesterett legger seg på samme linje som EMD på dette området kan det reises spørsmål om norsk lovgiver får en del av de samme skranker som protokoll 12 ville pålagt den. Det ble i denne sammenheng bemerket at protokoll 12 er en tilleggsprotokoll som Norge foreløpig ikke har villet vedta. Utviklingen har således gått i retning av en utvidelse av eiendomsbegrepet. Det ble pekt på at utviklingen av EMK-retten fungerer som et samspill mellom nasjonalstatene og EMD. EMD tolker riktignok eiendomsbegrepet selvstendig, men vil likevel legge vekt på hva som er den alminnelige rettstilstanden i Europa når grensene for eiendomsbegrepet skal fastlegges. Hvordan de nasjonale domstolene responderer på avgjørelsene til EMD, vil dermed være med å prege utviklingen av menneskerettighetene i Europa.

Konkurranserettslig forum

The New International Law

Foredrag for jurister i ulike tilsyn

Forskerkonferanse om tilbakevirkning

Faglunsj, Avdeling for kvinnerett

Sosial- og helsedirektoratet

Vedlegg 2 til Rapport IS-1354 "EU-prosjektet "Nasjonal bevisstgjøring for å bekjempe diskriminering". En kunnskapsoppsummering med anbefalinger om strategier og tiltak", ISBN nr 9788280810246

Workshop

Fagseminar

Norsk suverenitet i det 21. århundre - spenninger mellom rett og politikk

Norsk senter for menneskerettigheter

Fagseminar

Seminar om et helhetlig diskrimineringsvern (nytt lovinitiativ)

Presentasjon av hvilke muligheter internasjonale menneskerettslige instrumenter idag har til rådighet for å avgjøre hvilke forhold som kan eller bør utgjøre diskrimineringsgrunnlag i ny lovgivning om et helhetlig diskrimineringsvern

Stortinget

Denne rapporten, skrevet på oppdrag for Stortingets utredningsseksjon og utgitt i Stortingets publikasjonsserie Perspektiv, gir en oversikt over hvilke stater i OECD-området som har innarbeidet bestemmelser om menneskerettigheter i sine grunnlover, samt hvordan disse bestemmelsene er utformet. Rapporten omtaler også grunnlovsregler om menneskerettigheter som følger av uskreven rett. Videre er EUs menneskerettighetsvern, representert ved EUs Charter of Fundamental Rights, er tatt med. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Stortingets utredningsseksjon.

Foredrag for Stortingets justiskomite

Lanseringsseminar 29.3.2006 for Årbok om menneskerettigheter i Norge 2005.

Rettspolitisk forenings høstseminar 2006

Forelesning for journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo

Fagseminar

Civita

Juristkontakt 39(4) s. 37-37

Seminar for byrådet i Bergen

Åpen høring i Den særskilte komite til behandling av St.meld.nr.17 (2004-2005) Makt og demkrati

Hydro Aluminium ASA

Workshop on Freedom of Religion

Foredrag, folkerettslunsj, Inst for offentlig rett, Univ i Oslo

Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter 22(2) s. 206-221

Utenriksdepartementet

Regional Human Rights Seminar for Lawyers in Transition Countries of South East Europe

Forelesning, Jusstudentenes Humanitæraksjon 2004

Internt fagseminar

To timers foredrag for påmeldte jurister

Faglig seminar for nordiske idrettsjurister

Folkerettslunsj

Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.)

Internopplæringsseminar ved Regjeringsadvokatembedet

AHRI Annual Conference 19-21 September 2003

Modern law review 65 s. 629-631

Mennesker og Rettigheter 20 s. 111-113

Human Rights Journal 2

Lov og Rett s. 184-187

Kommentar til tidligere leder av Johs. Andenæs i Lov og Rett om jusstudiets innhold.

European Human RIghts Law Graduate Research Conference

European journal of international law 12(4) s. 799-803

Lov og Rett 40(8) s. 512-512

Sluttkommentar i en debatt med Johs. Andenæs i Lov og Rett.

Institutt for menneskerettigheter

Juristenes Utdanningssenters kurs i strafferett/straffeprosessrett

Morgenbladet

Mennesker og Rettigheter

Mennesker og Rettigheter

Dagbladet

Morgenbladet

Morgenbladet

Kritisk juss 26(2) s. 177-190

Lov og Rett

Kritisk juss s. 381-386

Mennesker og Rettigheter 17(4) s. 382-385

Mennesker og Rettigheter 16(4)

Bokanmeldelse av van Dijk / van Hoof: Theory and Practice of the European Convention on Human Rights, Haag/Boston 1998

Utenriksdepartementets publikasjon: Verdenserklæringen 50 år

Om beskyttelsen av ytringsfriheten i den norske grunnloven i "nye media". I anledning 50års-jubileet for FNs verdenserklæring om menneskerettighetene.

Institutt for menneskerettigheter Working Paper 2(9)

Introduksjon til vernet mot tortur, og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3.

Kritisk juss XXV(2) s. 192-195

Bokanmeldelse av Per Helset og Bjørn Stordrange: Norsk statsforfatningsrett, Oslo 1998, med særlig vekt på bokens behandling av menneskerettslige spørsmål i tilknytning til individvernet i den norske grunnloven.

Vårt land

Uttalelse om forholdet til EMK art. 6(2) i kjølvannet av resultatet i Tengs-saken, 29. juni

Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.)

Vurdering av Ot prp nr 3 (1998-99) om styrking av menneskerettigheter i norsk rett

Dagbladet

Om betydningen av en inkorporering av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon i norsk rett; oppfølgning av utviklings- og menneskerettighetsministerens redegjørelse for Stortinget i januar

Universitetsforlaget

Domsreferatsamling for dommer fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Mennesker og Rettigheter 16(3) s. 302-304

Bokanmeldelse av Doublet, Krüger og Strandbakken (red.): Stat, politikk og folkestyre. Festskrift til Per Stavang, Bergen 1998, med særlig vekt på bokens menneskerettslige bidrag

Mennesker og Rettigheter 16(1)

Bokanmeldelse av nytt opptrykk av Carl August Fleischer: Folkerett. Kritikk av boken: Burde vært modernisert og oppdatert.