Nils-Otto Ørjasæter

JMIR Formative Research 9 Doi: https://doi.org/10.2196/71279

Abstract Background The demographic shift toward older populations is placing increasing pressure on health care systems, and only 20% of patients with chronic issues in the industrial world’s rural areas have guaranteed access to adequate health care services. This stresses the health care systems, emphasizing the need for innovative solutions. The Horizon 2020 Pre-Commercial Procurement (PCP) project, Crane, addresses these needs by facilitating the procurement of a digital self-management system for treating patients with chronic issues at home. Three rural European regions are participating in the project: Västerbotten (Sweden), Extremadura (Spain), and Agder (Norway). Objective This study aims to explore and identify key design criteria and value-based key performance indicators (VB-KPIs) to support the development and evaluation of digital health care solutions for patients with chronic issues in rural areas within the Crane PCP process. Methods A 3-iteration process was used to identify and prioritize the VB-KPIs in the Crane project. First, user needs were investigated based on stakeholder analyses in the participating rural regions. The early health technology assessment tool, Step Up, was used in 5 workshops (2 in Agder, 2 in Extremadura, and 1 in Västerbotten). Participants included patients and health care professionals. Second, post workshop, stakeholders were asked to comment on the summarized results, which were accordingly adjusted. Third, following the workshops, VB-KPIs were identified and prioritized, and discussions among representatives from the 3 buyer regions were conducted. Results Thirty-five VB-KPIs across 5 domains were identified. User-related (9 VB-KPIs), employee-related (9 key performance indicators), clinical (4 VB-KPIs), organizational (6 VB-KPIs), and economic (8 VB-KPIs) outcomes from the workshops and the subsequent discussions emphasized regional differences in terms of user needs and priorities. While Agder (Norway) and Västerbotten (Sweden) emphasized privacy, digital trust, and physical interaction as important, Extremadura (Spain) prioritized negotiation and shared decision-making. Despite differences, shared values were identified, including empowerment, flexibility, preventative care, and improved quality of life. Conclusions The identified and prioritized VB-KPIs are likely to provide a need-based foundation for the development and subsequent evaluation of the digital PCP, Crane, although regional socioeconomic and cultural differences may necessitate local adaptations.

Tidsskrift for omsorgsforskning 3(2) s. 144-151 Doi: https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2017-02-12

Artikkelen beskriver erfaringer fra VIS-prosjektet som ble satt i gang av fire Oslo-bydeler i 2014. Videre presenteres den kvalitative evalueringen av tjenestene rundt velferdsteknologiene Pilly, Mobil trygghetsalarm og Helsesjekk. I VIS pekte den kvalitative studien på hvordan teknologi kan føre til egenmestring i hverdagen. Studien viste at teknologien kun er én del av en tjeneste, og at andre faktorer kan være utslagsgivende for hvordan teknologien fungerer. Videre skal tjenesten ikke kun innføres, men vil kreve justeringer for å sikre at teknologien fortsetter å være relevant for brukerne. Velferdsteknologien hadde også effekter utover det tiltenkte formålet, for eksempel ga teknologien en ny forståelse av brukerens egen helse, noe som for flere påvirket egenmestringen og hverdagen. Utfordringene knyttet til metodeutvikling for evalueringer av velferdsteknologi diskuteres i artikkelen. VIS-prosjektet demonstrerte en potensiell markant rolle for velferdsteknologi i brukernes liv, noe som også vil kreve endringer i bruk av ressurser i helsevesenet. Ved fremtidige tjenester vil brukere også kunne være nye for systemet, og verdien av forebyggende tiltak må kunne inkluderes i evalueringen. Nye metodiske tilnærminger for å studere velferdsteknologi på programnivå kreves.

Advances in Skin & Wound Care 29(11) s. 511-517 Doi: https://doi.org/10.1097/01.ASW.0000499714.97688.4b

Magma forskning og viten 15(7) s. 41-51

Norsk petroleumssektor har vært en storstilt arena for innovasjon. Næringen har gått løs på en kontinuerlig strøm av utfordringer; fra utvikling av felt i grunne farvann med lett tilgjengelig olje og gass, til kompliserte reservoarer, langt fra land i dype havområder, og med store klimatiske utfordringer. Utfordringene har vært løst gjennom et omfattende samarbeid mellom operatørselskap (store petroleumsselskap), deres leverandører og underleverandører. Keynes påviste i sin tid muligheter for å utnytte positive ringvirkninger av offentlige investeringer og forbruk for å få fart på økonomien (Keynes 1936). Effekten var langt større enn den offentlige innsatsen skulle tilsi, takket være omfattende ringvirkninger eller den såkalte 'multiplikatoreffekten'. Vi argumenterer for at det kan skapes en tilsvarende multiplikatoreffekt for innovasjon som ikke bare utløser leverandørbedriftenes kreativitet, men også høster erfaringer fra nyskapning i egne utallige øvrige nettverk og kunderelasjoner. Denne effekten er illustrert gjennom tre case, nemlig utviklingen av den ubemannede og tråløse undervannsfarkosten, HUGIN, havbunnsgravemaskinen SPIDER og et havbunns-gasskomperasjonsanlegg. Casene illustrerer også operatørselskapenes evne til å mobilisere og koordinere sitt leverandørnettverk. Med deres sterke ressursbase og betydelige insentiver, klarer de å forene behovet for samarbeid, mot behovet for konkurranse. Petroleumselskapene konkurrerer med hverandre om å få operatøransvaret for nye felt (lisenser). Straks lisensen er utdelt, samarbeider de om utbygging og drift av det samme feltet. De mobiliserer så sitt leverandørnettverk i en åpen invasjonsarena. Premien for leverandørene er kompetanseoppbygging og utvikling av nye immaterielle verdier, som igjen kan brukes for å erobre nye prosjekter og kunder.

Magma forskning og viten 15(7) s. 20-22