BIs høringsuttalelse til Stjernøutvalgets utredning

29. april 2008

28. april sendte Handelshøyskolen BI sin høringsuttalele til Kunnskapsdepartementet om Stjernøutvalgets utredning (NOU 2008:3).

Handelshøyskolen BI viser til departementets høringsbrev datert den 28. januar 2008.

Generelt

Stjernøutvalgets mandat var å utrede strukturelle spørsmål knyttet til en samlet utdanningssektor. Til tross for at NOU’ens tittel er ”Sett under ett”, er de private høyskolene bare i begrenset omfang omtalt i utredningen. Utvalgets holdning til private høyskoler har vært at de skal ”omtales der det er relevant” (NOU 2008:3, s.12).
 
Handelshøyskolen BI mener det ville vært hensiktsmessig i noe større grad å se hvordan private og offentlige utdanningsinstitusjoner kan utfordre og stimulere hverandre, og på den måten bli bedre i stand til å levere forskning og høyere utdanning med den kvalitet Norge trenger. Dette vil styrke kunnskapsnasjonen Norge og bidra til å gjøre Norge til en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden.

Innledningsvis vil vi også bemerke at utredningens situasjonsanalyser og beskrivelser til tider skjemmes av et uklart skille mellom statlig sektorstyring og institusjonell, statlig eierstyring.

Institusjonsstruktur (NOU 2008:3, kap.6)

Stjernø-utvalget har levert en god og presis situasjonsbeskrivelse av norsk utdanningssektor. Vi har i dag for mange svake fagmiljøer som ikke når opp til en kritisk masse. På tiltakssiden foreslår utvalget sentralisering og konsentrasjon ved å slå sammen flere utdanningsinstitusjoner for å skape større og mer robuste enheter. Dette er etter vår mening, en viktig og riktig intensjon.

Internt i BI-systemet har vi allerede tatt en beslutning om, og er i ferd med å gjennomføre den smertefulle prosessen det er, å legge ned våre minste studiesteder, nettopp for å styrke kvaliteten på vår utdanning og forskning. Det er nødvendig å konsentrere innsatsen mer, dersom målet er å oppnå økt kvalitet. De erfaringer vi har høstet med omstillingen så langt, tyder på at dette har vært et riktig grep.

Når det gjelder de konkrete forslag til restrukturering som utvalget foreslår, vil BI begrense seg til å kommentere betydningen av å beholde og styrke handelshøyskolenes stilling innen høyere utdanning. NHH og BI er de mest rendyrkede handelshøyskolene i Norge. Vi er ulike på mange områder, men har en felles identitet og intern kultur som handelshøyskoler. Vi innehar som handelshøyskoler en viktig samfunnsrolle i Norge og bidrar til mangfold i norsk utdanningssektor. Dette preger våre undervisningsformer, forskningsområder, studiemiljø og kontakter med omgivelsene. Det vil være uheldig for kvaliteten på utdanning og forskning på vårt område, dersom Norge blir stående igjen med kun én handelshøyskole. For BIs del, vil en av våre viktigste forbedringsimpulser i så fall bli svekket.

Skal Norge styrkes som kunnskapsnasjon, er forskning og kunnskapsoverføring viktig, både i form av utdanning og gjennom nettverkslinker mellom akademia, næringslivet og offentlig sektor. Avhengigheten av oppdragsforskning og studieavgifter gjør at BI som selveiende stiftelse, må være svært lydhør og endringsvillig i forhold til næringslivets og samfunnets behov for forskningsbasert kompetanse. Vår forskning og undervisning er sterkt forankret i relasjoner med næringsliv og forvaltning, og med utenlandske handelshøyskoler. Handelshøyskolene kan fylle rollen som drivere på dette området, og ivaretakelse av handelhøyskolenes særpreg  bør være med i den videre saksfremstillingen til Stortinget.

Styrket forskerutdanning (NOU 2008:3, kap 9)

Utvalget hevder at det er for stor spredning av doktorgradsressurser på mange små og svake vitenskapelige miljøer som konkurrerer med hverandre svekker den optimale ressursutnyttelsen. BI er enig i utvalgets vurdering og støtter forslaget om å samle doktorgradsmiljøer og etablere større forskerskoler eller tilsvarende strukturerte opplegg som oppfyller visse minstekrav til omfang og organisering. Forvaltningen av insentivmidler på dette området må imidlertid også ivareta private høyskolers behov for eierskap til forskerskoler eller tilknytning til forskerskoler eller tilsvarende strukturerte opplegg.

Finansieringssystemet (NOU 2008:3, kap. 10)

BI har, i tråd med resten av høringsuttalelsen, konsentrert seg om de forslagene i finansieringssystemet som har konsekvenser for de private høyskolene;
større transparens i finansieringssystemets basiskomponent
langsiktige oppdragsavtaler mellom departement og enkeltinstitusjoner

Når det gjelder utvalgets forslag om større transparens i basiskomponenten støtter BI dette.

Derimot mener vi at når det gjelder forslaget om langsiktige oppdragsavtaler mellom departementet og enkeltinstitusjonene, representerer dette et tilbakeskritt i forhold til institusjonell autonomi. Strategisk styrte bevilgninger vil normalt føre til mindre optimale tilpasninger enn resultatbaserte tilskudd.

Du kan også se alle nyheter her.