Det er en grå og trist morgen når vi møter BI-alumni Frederik Hanses i Yara Internationals nyoppussede hovedkontor på Skøyen. I bygget jobber det rundt 300 mennesker fra 29 forskjellige nasjoner. - Det er virkelig et internasjonalt sted, man kan høre så mange forskjellige språk når man går rundt i gangene her, sier Hanses.
På tross av sin relativt unge alder, har Hanses opparbeidet seg en imponerende CV. I løpet av 2015 ble han forfremmet to ganger, og jobber i dag som en av Yaras yngste prosjektledere, med ansvar for et team på nærmere 30 personer spredt over flere land.
Lille Norge
Hanses flyttet til Norge for første gang som innvekslingsstudent til BI under bacheloren sin i 2010. Han er født og oppvokst i Bramsche i Tyskland, og bodde i Nederland under bachelorstudiene, før han bestemte seg for å dra tilbake til BI for å ta master i 2012.
- Jeg elsker Oslo, jeg ser på det som en stor landsby. Selv om det er hovedstaden kan man gå overalt. Jeg liker at om sommeren kan man gå ned til sjøen og om vinteren kan man bare stikke på ski. Jeg har blitt ganske norsk på den måten. Jeg elsker for eksempel å dra på hytta i helgen, ler tyskeren.
Bruker ikke tiden på å jage
- Jeg har aldri hatt noen ambisjoner om å bli administrerende direktør innen ti år, det handler om å levere best mulig på det stedet jeg er. Jeg ønsker å være god på det jeg faktisk driver med, forteller Hanses.
- Det viktigste er å ha det gøy med det du gjør, ikke bruke tiden på å jage.
Da Hanses først begynte i Yara for snart to år siden, var de fleste kollegaene hans omtrent dobbelt så gamle som ham. - Mange rundt meg har 30 til 40 års arbeidserfaring, og de kan absolutt alt! Når man jobber i et sånt miljø er et viktig at det ikke skremmer deg, man må heller fokusere på hvordan man kan lære av disse menneskene.
Han forteller at Yara ikke er kjent for å ansette store kull av nyutdannede, noe som gjorde 27-åringen ekstra stolt da de turte å satse på han. Karrieremessig anser Hanses det som en stor fordel å jobbe i et voksent miljø.
- Folk i femti- og sekstiårene har andre ambisjoner. De trenger ikke vise seg frem for å bevise hva de er gode for, noe som igjen gjør at de gir meg mer ansvar.
Høye fjell og flate hierarkier
Selv om tyskeren elsker Oslo og norske fjell og fjorder, var det ingen selvfølge at han skulle bli værende etter studietiden.
- Et viktig kriterium for meg var om jeg ville trives med arbeidskulturen. Den skandinaviske forretningskulturen er unik, sier Hanses. I sommerferien mellom første og andre år på masteren fikk han et internship i kommunikasjonsavdelingen til Statoil. Tidligere har han blant annet jobbet for franske L’Oreal i Düsseldorf, overgangen derfra til den norske kulturen var stor.
- Det er veldig flat organisasjonsstruktur her. Da jeg var ferdig i Statoil husker jeg at sjefen min likte rapporten jeg hadde laget og ønsket at jeg skulle presentere den for ledelsen. I Tyskland ville det aldri skjedd, der hadde jeg gitt rapporten til sjefen min som kunne presentert den for ledelsen. Noe av det jeg liker med den norske kulturen er at man stilles mer til ansvar for hva man leverer selv, forklarer Hanses.
Det var etter å ha jobbet i Statoil at Hanses skjønte han trivdes med den norske arbeidskulturen og begynte å lete etter jobber i Oslo.
- Jeg ønsket å jobbe i et internasjonalt selskap. I en av forelesningene våre hadde vi et case om Yara som gjorde at jeg ble interessert i selskapet. Jeg begynte å se på nettsidene deres og fant en ledig stilling som sourcing analyst.
Han forteller at han i Yara har mye frihet og tillit. - Men frihet kommer også med ansvar. Du er alltid ansvarlig for det du selv gjør. Jeg er 27 år og er ansvarlig for et prosjekt med et team på 30 personer og «noen» millioner euro. Det er et ansvar man ikke kan ta lett på.
Frequent flyer
Prosjektet Hanses leder er basert i Brüssel, noe som gjør at det blir mye reising.
- Jeg er den eneste på prosjektet som er basert i Norge, teamet opererer fra Brüssel, hvilket betyr at jeg vanligvis er der rundt tre dager i uken. Min leder er basert i Helsinki, og teammedlemmene er fra Belgia, Nederland, Frankrike, Finland, India og Marokko. Det hender at det noen ganger blir litt kulturkrasj, sier han med et smil.
Hanses lever et internasjonalt liv, også på privatfronten, og er glad i å reise. I løpet av det siste året har han vært på ferie i Karibien, besøkt tidligere studievenner i Rio de Janeiro, i tillegg reiser han hjem til Tyskland med jevne mellomrom for å besøke familien.
Tiden på BI
- Yara er et internasjonalt selskap med norsk kultur og norske røtter, ganske likt BI. Masterstudiene mine var absolutt en internasjonal erfaring.
Hanses tok en Master of Science i International Management, hvor han gikk i en klasse med nesten 40 prosent internasjonale studenter, noe som ga han god erfaring i å jobbe i team med mange forskjellige kulturer.
- På første semester av mastergraden min ante jeg ikke hva jeg kunne forvente. Jeg hadde blant annet aldri brukt referanser før, jeg var ikke vant til å skrive oppgaver på den måten BI gjør. Å jobbe med nye mennesker, nye grupper, hele tiden. Etter jeg fikk karakterene mine fra første semester slappet jeg litt mer av. Jeg tror ikke nødvendigvis du trenger å studere så hardt, men det er viktig å studere smart. Fokuser på det du kan, i stedet for å bruke all tiden din på det du ikke kan. Ingen er gode på alt, råder Hanses.
I løpet av masterstudiene lærte den internasjonale studenten seg godt norsk, noe han tror er viktig om man ønsker å bli værende i landet.
- Selv om det meste går på engelsk her hos Yara, er det en fordel å kunne norsk, alt av småprat foregår som regel på norsk. Det er viktig for å få med seg det uformelle arbeidsmiljøet.
Veien opp og frem
Veien opp og frem for Hanses har ikke vært preget av noen magisk oppskrift. Han forteller at det er hardt arbeid fra dag én som har vært gjeldende for hans suksess.
- Da jeg fikk jobben i Yara ble jeg kjempeglad, men noe som overrasket meg litt var at jeg måtte begynne med en gang.
Han ble tilbudt stillingen i januar, mens han ennå hadde et halvt år igjen av masterstudiene. Hverdagen var allerede fullbooket av forelesninger, masteroppgave og deltidsjobb som studentassistent.
- Planen ble å skrive masteroppgaven min i helgene. Det fungerte ikke så bra. Min opprinnelige plan var å bli ferdig med masteroppgaven i slutten av mai, det som skjedde var at jeg egentlig ikke begynte ordentlig på oppgaven før slutten av mai. Det å holde på sånn er ikke noe jeg vil anbefale for noen andre, å sjonglere ny jobb i Yara, stillingen som studentassistent og å skrive ferdig masteroppgaven min ga absolutt null fritid.
Heldigvis gikk det bra, Hanses fikk levert masteren med strålende resultater og fikk konsentrert seg om å gjøre det godt i Yara. Han trekker frem praksiserfaring og mellommenneskelige relasjoner som viktige faktorer for hans bratte karrierestige.
- Jeg tror at mine tidligere internships har hjulpet meg med å utvikle meg såpass raskt i Yara.
- Internshipene har lært meg de myke ferdighetene, hvem man snakker med, hvordan man forholder seg til forskjellige personer i forskjellige stillinger, som igjen har akselerert karriereveksten min.
Det gode selskap
- Jeg ble fortalt en gang at når du velger din første jobb, så velger du også din første sjef. Du tilbringer mer tid med de menneskene du jobber med enn dine nærmeste venner og familie, sier tyskeren som kun har vært hjemme i Tyskland et par ganger det siste året.
- Det jeg likte med min første sjef var at han alltid fungerte som en sikkerhetsline for meg. Han har alltid støttet meg. Han ga alltid tilbakemeldinger hver gang jeg gjorde noe bra, på den måten visste jeg også at hvis han var stille hadde jeg klønet det til. Det var noe jeg likte fordi det ga meg en peilepinn på hvordan jeg gjorde det. Samtidig er det de verbale kommentarene som blir sittende, og de var positive og oppmuntrende.
Gjennom det siste året har Hanses blitt forfremmet to ganger, det har gått mye raskere enn han hadde forventet. Han forteller at anerkjennelsen har gitt han en tro på seg selv og det han gjør. Kanskje like viktig er det at han også har opparbeidet en tiltro på det arbeidet Yara gjør.
- Alle jobber mot det samme målet i gangene her, alle føler de virkelig bidrar. Om noen få år vil det være ni milliarder mennesker på jorden, vi bidrar til matproduksjonen til alle disse menneskene og til å bekjempe sult i verden.
(Alle bilder tatt av Martin Uteng).