Les mer om saken omtalt i DN: Tre grunner til at det lønner seg å ta mastergrad.
- Vår ambisjon er at kandidater fra BI skal stå først i køen for de beste jobbene, både nasjonalt og internasjonalt. For å klare dette, må BI ha studier og programmer som foretrekkes av de beste studentene fra inn- og utland. Etter tidenes opptakstall i fjor høst, er det gledelig å se at etterspørselen etter våre studenter holder seg stabilt høyt, sier rektor ved Handelshøyskolen BI, Inge Jan Henjesand.
Bachelor: 78 prosent i jobb innen seks måneder etter endte studier.
Master (inkl siv.øk.): 85,7 prosent i jobb innen seks måneder etter endte studier.
Siv.øk.: 89,2 prosent i jobb innen seks måneder etter endte studier.
Etterspør fersk kompetanse
I tillegg til stabile arbeidstall, har lønn inkludert bonus og andre tilleggsytelser, steget med fem prosent siden 2015 for siviløkonomene. Masterstudentene generelt (inkludert siv.øk.) holder også stand med 86 prosent i jobb innen seks måneder, noe som tilsvarer én prosents økning fra fjoråret. Lønningene, inkludert bonus og andre tilleggsytelser, har økt med 3,2 prosent siden fjoråret.
- Vi ser at næringslivet etterspør fersk kompetanse, også i en tid med omstilling. Det er viktig at studievalg gjøres uavhengig av konjunkturer. En mastergrad tar fem år å fullføre. I tillegg til kunnskap om de tradisjonelle handelshøyskolefagene, trenger derfor våre kandidater å utstyres med ferdigheter, verdier og holdninger for å tilpasse seg et arbeidsliv i endring, fortsetter Henjesand.
Bachelorstudentene ligger også stabilt på åtte av ti i jobb innen seks måneder, i tillegg holder også lønningene seg stabile, med en økning på 0,5 prosent med bonus og andre tilleggsytelser.
Lønn med bonus og andre tilleggsytelser siviløkonom: kr 502 000 (endring fra i fjor: 5%)
Lønn med bonus og andre tilleggsytelser master inkludert siviløkonomer: kr 490 000 (endring fra i fjor: 3,2%)
Lønn med bonus og andre tilleggsytelser bachelor: kr 408 000 (endring fra i fjor: 0,5%)
Fremtidens arbeidsmarked
På spørsmål om hva nyutdannede økonomistudenter må forberede seg på i fremtidens arbeidsmarked svarer Henjesand at økonomistudentene likevel må regne med å måtte lære seg nye ting for å tilpasse seg et nytt arbeidsmarked fremover.
- I fremtidens arbeidsmarked vil det ikke lenger være nok med grunnleggende fag og lang erfaring hverken for økonomer eller for andre utdanninger. Videreutdanning må heller være regelen enn unntaket.
Henjesand peker på at studenter og nyutdannede blant annet må lære seg å jobbe «i en internasjonal kontekst» enten de vil jobbe i Norge eller i utlandet.
- Samtidig stilles det krav til at man er teknologisk oppdatert. Digital kompetanse utgjør en vesentlig konkurransedimensjon i dagens jobbmarked.
Bachelor eller master?
På spørsmål om valget mellom å ta en bachelor- eller mastergrad, svarer Henjesand:
- Dette mener jeg i stor grad avhenger av hvilket ambisjonsnivå man har. Dersom du vil konkurrere om jobb med de aller beste, bør du ha kvalifikasjoner som gjør at du evner nettopp dette. I et mer kunnskapsintensivt arbeidsliv er det vanskelig å anbefale noen å ikke ta en mastergrad. Utdanning generelt, og masterstudier spesielt, er viktige investeringer i egen fremtid. Samtidig vil det for en del jobber være viktig med et faglig fundament som kan kombineres med praksis og erfaring underveis. For noen er det mest riktig å ta en bachelorgrad, for andre en mastergrad. Noen ønsker også å ta en pause i studiene for å jobbe noen år mellom gradene for å få litt erfaring. Det finnes ingen fasit på hva som er riktig. Det avhenger av motivasjonen til den enkelte.
Kilde: BIs arbeidsmarkedsundersøkelse for avgangsstudenter 2015.