Historiker Geir Lundestad holdt foredraget "Globalisering og fragmentering - hvordan verden blir både større og mindre på samme tid".
Rundt 150 studenter og alumni deltok på campus Bergen sitt arrangement Fremtid: 17 onsdag denne uken, og spørsmålene det ble søkt svar på denne dagen var mildt sagt utfordrende.
Hvordan vil dagens politiske strømninger påvirke fremtidens handelsavtaler? Gikk globaliseringen for langt? Står etablerte institusjoner og handelsavtaler for fall? Hvordan vil endringer i den globale maktbalansen påvirke norsk eksport? Dette var noen av temaene som tas opp til diskusjon på Fremtid:17 ved BI – campus Bergen onsdag 27.september
Som flere av foredragsholderne poengterte, er både Trump og Brexit for mange eksempler på at det kan være vanskelig å forutsi hva som vil skje i fremtiden. Men disse tingene sier likevel noe om dagens globale virkelighet, og på onsdagens arrangement bidro fire ulike foredragsholdere med perspektiver på globale politiske strømninger, økonomiske trender og Norges posisjon i en ny verden.
Fremragende talere
Det var ikke hvem som helst som hadde blitt huket inn for å holde hvert sitt innlegg på Frmtid:17, og perspektivene som ble presentert der, komplementerte hverandre godt:
Tidligere direktør ved Det norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, belyste hvordan motsvaret på globaliseringen er fragmentering. Victor D Norman, professor i samfunnsøkonomi ved NHH, snakket blant annet om norsk produktivitetsvekst, og hva slags sammenheng den har med globaliseringen.
Ivar Gaasland, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI - campus Bergen, ga i sitt innlegg perspektiver på norsk handelspolitikk i lys av turbulensen skapt av Trump & Brexit. Og sist, men ikke minst, presenterte professor Erling Røed Larsen kunnskapsøkonomiens fire fenomener, og rollen de vil spille i framtidens politikk og økonomi.
Ivar Gaasland er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved BI-Bergen. Hans spesialområde er nærings- og handelspolitikk, med spesiell vekt på jordbruk og matindustri.
Globale motreaksjoner
Geir Lundestad som er særlig kjent for sine studier av stormaktspolitikk og amerikansk utenrikspolitikk i etterkrigstiden, trengte ikke flere hjelpemidler enn ett glass med vann for å holde på deltagernes oppmerksomhet.
Verden blir tilsynelatende mindre med globaliseringen, men den blir også større, forklarte Lundestad, og pekte på at det blir flere og flere stater - ikke færre i tråd med globaliseringen.
- Hvis alle språkgrupper skal ha sin egen stat, er vi bare i begynnelsen, poengterte han.
Lundestad beskrev motreaksjonene til globaliseringen som fragmentering, og som eksempler på dette fenomenet nevnte han blant annet Trump, Brexit og ønsket løsrivelse av Catalonia og Skottland fra henholdsvis Spania og Storbritannia. Etter spørsmål fra en student, nevnte han den økonomiske utviklingen, avvikling av tradisjonell industri, og innvandring som noen av grunnene til fragmenteringen.
- Globaliseringen er inne i en veldig, veldig vanskelig periode, avsluttet Lundestad etter å ha tatt imot spørsmål fra salen.
Lokale utfordringer
Førsteamanuensis Ivar Gaasland ga også uttrykk for bekymring mellom linjene i sitt innlegg, men for et litt annet tema. En konklusjon som kan trekkes fra analysen hans er i hvert fall at norsk handelspolitikk er inne i en turbulent tid.
I hans foredrag med tittelen «Norsk handelspolitikk – navigering i urent farvann», reflekterte han over i hvilken grad vi finner populistiske og merkantilistiske holdninger til handel i Norge. Og: Hva er Norges interesser på handelsområdet og hvordan kan de best sikres i skiftende tider?
Professor Victor D Norman fokuserte også mye på Norge i sitt innlegg, og i likhet med Gaasland og Lundestad, sto globaliseringen sentralt. Han omtalte Norge som «en hjelpeløs liten økonomi i en verden som går oss imot», men løsningen hans var kanskje ikke den alle ville ventet seg:
- Hva er det som kommer til å hjelpe oss i årene fremover? Alt er egentlig opp til oss. Det avgjørende er vår egen produktivitet, konkluderte han til slutt.
Norman argumenterer for at den store utfordringen med produktivitetsveksten i Norge og andre land fremover, er å organisere innenriksøkonomien på en bedre måte.
- Årlig produktivitetsvekst har dalt siden 1970. Vi kan ikke skylde på Trump, poengterte han.
Erling Røed-Larsen er forskningssjef i Eiendomsverdi og Professor II ved Handelshøyskolen BI.
Kunnskapsøkonomiens fire fenomener
- Husker dere Scottie Pippen?
Slik innledet professor Erling Røed-Larsen sitt innlegg for å illustrere et viktig poeng. Scottie Pippen er mest kjent som lagkameraten til basketlegenden Michael Jordan, som også var en av epokens beste basketballspillere. Dette var en analogi for en av de fire fenomenene Røed-Larsen tok for seg innenfor samfunnsøkonomien: «Winner takes all».
Selv om Jorden trolig bare var litt bedre, er få som husker Pippen. Sånn er det ifølge Røed-Larsen også i farmasi, programvareutvikling, finans og jus. Den beste er kanskje bare litt bedre enn den nestbeste, men fordi den lille forskjellen forsterkes gjennom millioner av enheter, blir gevinstene for selskapet enorme.
Litt på samme måte forklarer han at det er med nettverksøkonomien, men her gjelder det å være først ute. Aktører som Facebook, Twitter og Uber fikk en «first mover advantage». Det skal mye til å bytte til en nettverksbasert tjeneste om det ikke det er noe helt annet som tilbys.
- Dette fører til en enorm konsentrasjon av penger og makt, slo Røed-Larsen fast.
De to andre fenomenene han belyste i innlegget sitt, var «stordriftsfordeler» og «kompetanseavkastning». Og hvordan skal alle disse utfordringene takles?
- Det er om å gjøre å ha en elastisk økonomi. Det er ikke en oppskriften på en løsning, men et mål om hvor vi skal, avsluttet Røed-Larsen.