Stadig flere sikkerhetstrusler mot Norge er digitale

Utvalgets mandat har vært å evaluere Etterretningstjenestelovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget* og domstolene.

– Det er ingen tvil om at E-tjenesten er avhengig av å innhente digital informasjon. Samtidig er det viktig at denne informasjonen brukes til klart definerte formål. Vår oppgave har vært å se om disse to hensynene er godt balansert, sier professor ved BI, Marius Emberland.

Etterretningstjenestens ansvar er å overvåke hva fremmede stater, terrorgrupper og andre aktører gjør og planlegger utenfor Norge. Den teknologiske utviklingen har imidlertid ført til at disse aktørene i stadig større grad opererer digitalt. Kritisk informasjon beveger seg raskt på tvers av landegrenser, inn og ut av Norge.

Utvalgets hovedfunn

Et av utvalgets hovedfunn er at kontrollmekanismene i hovedsak fungerer godt. Domstolene vurderer sakene grundig, setter vilkår og gir ikke alltid E-tjenesten medhold. Samtidig har EOS-utvalgets kontroll vist seg i stand til å avdekke aktivitet som ikke er i tråd med loven.

Samtidig peker rapporten på flere områder der lovverket bør justeres for å holde tritt med både den teknologiske utviklingen og et sikkerhetspolitisk landskap i rask endring.

– Tilrettelagt innhenting er et avgjørende virkemiddel for å beskytte Norge mot spionasje, terror og aktører som vil ramme samfunnet vårt. Det er viktig at bestemmelsene rundt dette virker etter hensikten, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

Forskning som en del av norsk beredskap

Rapporten skal nå på offentlig høring. Thomas Hoholm, prorektor for fagressurser ved BI, understreker at arbeidet viser hvilken rolle forskning kan spille i utviklingen av norsk beredskap.

– God beredskap er avhengig av at viktige beslutninger bygger på solid kunnskap. Når både trusselbildet og teknologien endrer seg raskt, trenger myndighetene et godt faglig grunnlag for å utvikle lover og institusjoner som både beskytter samfunnet og ivaretar grunnleggende rettigheter. Denne rapporten er et godt eksempel på hvor viktig forskning og faglig kompetanse er i det arbeidet, sier Hoholm.

I 2020 vedtok Stortinget en ny etterretningstjenestelov, som blant annet åpnet for tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. Men fordi slike verktøy gir omfattende muligheter til å samle inn informasjon, bygget Stortinget samtidig inn kontrollmekanismer. Domstolene må godkjenne sentrale deler av innhentingen, mens EOS-utvalget kontrollerer at E-tjenesten holder seg innenfor loven.

Les mer på regjeringens sider: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/overleverte-rapport-om-etterretningstjenesteloven/id3172586/