Statsbudsjettet 2027: Økte bevilgninger til BI og ny styrking av studentenes kjøpekraft

Økningen til BI skyldes hovedsakelig kompensasjon for prisvekst, og at BI har levert godt på forskning og studiepoengproduksjon.

Totalt foreslår regjeringen å tildele 50,3 milliarder kroner til universitets- og høyskolesektoren i 2027. Den samlede bevilgningen til forskning og utvikling (FoU) utgjør 51,5 milliarder kroner, med prioriterte satsinger innen kvanteteknologi, livsvitenskap, romteknologi og internasjonalt KI-forskningssamarbeid.

– I en krevende tid med raske teknologiomstillinger og endrede kompetansebehov, er stabile og forutsigbare rammebetingelser helt avgjørende for at kunnskapssektoren skal levere på sitt oppdrag. Det er positivt at regjeringen viderefører strategiske løft innen blant annet kunstig intelligens og sikkerhet. Samtidig er det svært gledelig med en økning i BIs resultatbaserte uttelling, da dette belønner den faktiske utdannings- og forskningsaktiviteten vår, sier Egil Matsen, rektor ved Handelshøyskolen BI.

Lanserer nytt kompetansebudsjett 

I årets statsbudsjett lanserer regjeringen for første gang et eget «kompetansebudsjett». Dette skal fungere som et nytt styrings- og prioriteringsverktøy for kunnskapssektoren, med mål om å koble utdanningstilbudene tettere til arbeidslivets fremtidige behov og forebygge mangel på kvalifisert arbeidskraft i både offentlig og privat sektor.

– BI støtter ambisjonen om å koble utdanningspolitikken tettere til arbeidsmarkedet. Tett kontakt med næringslivet og utdanninger som svarer på virksomhetenes behov har lenge vært en sentral del av BIs modell, sier Matsen.

Matsen understreker samtidig at framtidens kompetansebehov må tolkes bredt: 

– Norge trenger flere teknologer og ingeniører, men ny teknologi skaper ikke økt produktivitet alene. Virksomheter trenger folk med kompetanse på strategi, hva de skal investere i, hvordan de skal organisere seg og hvordan de skal lede mennesker gjennom omstilling. Økonomisk-administrativ kompetanse er en forutsetning for at satsingene på blant annet teknologi og helse skal kunne kommersialiseres og gi resultater. En målrettet kompetansepolitikk bør derfor bygge videre på sterke fagmiljøer som allerede leverer kompetansen arbeidslivet etterspør, uavhengig av om de er offentlige eller private, sier Matsen.

Styrket kjøpekraft for studentene

Regjeringen foreslår også å knytte studielånet og stipendet til folketrygdens grunnbeløp. Endringen vil gi studentene anslagsvis 7 000 kroner mer i studielån for studieåret 2027 2028, og sikre at støtten justeres i takt med den generelle lønnsveksten heller enn kun prisveksten.

– Dette er et etterlengtet og svært viktig grep. Ved å koble utdanningsstøtten til folketrygdens grunnbeløp sikrer vi at studentenes kjøpekraft utvikler seg i takt med resten av samfunnet, avslutter Matsen.