- Jeg føler jeg sitter igjen med mye god lærdom, ikke bare en karakter på vitnemålet. Først tenkte jeg at masteroppgaven var stress, men etter hvert som jeg dykket ned i tema ble det veldig spennende. Forklarer William Rødsrud som tok master i økonomi og ledelse (sivøk), spesialisering i logistikk og forsyningskjeder. Sammen med en medstudent begynte han på sin masteroppgave rett etter første korona lockdown.
Som mange andre, tok det litt tid før de landet hva de skulle skrive om. Masteroppgaven føltes som et stort prosjekt i starten, men så jobbet de med delmål og fikk mer og mer oversikt.
Først var det meningen at de skulle skrive en kvantitativ og tallbasert oppgave. De fant ut at det var bedre å intervjue ulike bransjeaktører. Masterveilederen var med på veien og hjalp til med kontakter og gode råd underveis.
Ut i verden for å gjøre intervjuer
Når de kontaktet bedrifter var det mange som var positive. Noen informanter måtte takke nei for de hadde det for travelt.
Korona tvang studentene til å holde seg mye hjemme. Da var det spesielt fint å kunne gå ut å intervjue bedrifter og oppleve ting hands-on.
- Man er ofte i en akademisk verden når man studerer. Det fine med masterprosessen er at da har du mulighet til å se hvordan det funker i virkeligheten. Når du får se ting i drift, får du en aha-følelse. Så det er sånn det er! sier William.
Mulighet til å forstå pensum på en ny måte
- Jeg begynte å lese flere andre forskningsartikler. Når vi fikk snakket med bedriftene, så vi at det som sto i lærebøkene ikke stemte i alle situasjoner.
Når du får man satt teori i en kontekst, forstår du det du har lest på en annen måte. William mener derfor at masteroppgaven hjelper studentene få mer verdi ut av pensum. De får mer eierskap og blir bedre til å vurdere kunnskapen de har lært gjennom studiene.
Masteroppgaven er som et lite forskningsprosjekt, kanskje studenten kommer frem til at eksisterende teorier bør utfordres og forbedres.
Fin overgang til arbeidslivet
William jobber nå i Devoteam som konsulent for bedrifter som gjennomfører digitaliseringsprosesser. Fremgangsmåten han brukte da han skrev masteroppgaven ligner faktisk litt på jobben han gjør i dag.
- Jeg får tildelt et prosjekter som går over litt lengre tid. I starten må jeg ofte lese meg opp på kunnskap relevant for tema jeg jobber med. Deretter hente inn en del data før jeg legger frem rapporter til bedriftene.
Han synes derfor at masteroppgaven var et fint ledd mellom en studiehverdag preget med eksamener til arbeidslivet.
Williams masteroppgave skulle undersøke hvem sitter med makten i en leverandørkjede. Han endte med å skrive om elektronikkbransjen og hvordan de samler inn og håndterer elektrisk avfall. Her er han på omvisning hos Stena Recycling på Frogner som sorterer alt fra datamaskiner til varmepumper og lysrør.
Williams tips til deg som skal skrive masteroppgave:
- Start tidlig med å finne ut hvilket tema du vil skrive om. Velg deg noe du synes er spennende og gøy å lære mer om
- Sett i gang med datainnhenting tidlig, så slipper du stress mot slutten.
- Sørg for å ha flere kilder til informasjon. Det er ikke uvanlig at en bortfaller og da er det lurt å ha flere bein å stå på.
- Veilederen hjelper deg videre når du føler du sitter fast, ikke vær redd for å bruke veilederen aktivt.
- Sett av god tid til korrektur og gjennomlesning før innleveringsfristen.
Om du vil skrive masteroppgaven sammen med en annen bruk litt tid på å finne riktig person. Hvem man jobber med kan være minst like motiverende som et spennende tema.
