Business i bærekraft

Tekst: Ruth Astrid L. Sæter 
Foto: Nora Savosnick 
  
Ingvild Sørensen går gatelangs i morgenlyset i Prospect Heights i Brooklyn. Hun er på vei til jobb, i byen hun kom til for 12 år siden. Her i New York skulle 24 år gamle Ingvild tilbringe fem måneder som intern i UN Global Compact, der hun skrev sin masteroppgave om antikorrupsjonsarbeid. 
  
– Da jeg begynte i UN Global Compact, var det en av de minste organisasjonene i FN-systemet. Den ble etablert i 2000 som et spesialprosjekt under generalsekretærens kontor, og da jeg kom dit i 2009, var vi 20 stykker, forteller Ingvild. 
  
UN Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, og har vokst i stort tempo: I dag er nærmere 12 500 bedrifter i 160 land medlemmer, noe som gjør det til verdens største bedriftsinitiativ for bærekraft. 
  
Hovedkontoret ligger i det som nå er blitt Ingvild Sørensens egen hjemby. Hit kom hun med en bachelor i internasjonal markedsføring og ledelse fra BI, og en master i Advanced Management Practice fra Bath, Storbritannia. Hun hadde nettopp fullført et internship hos Procter & Gamble-selskapet Wella, og var godt rigget for en karriere i business. 

En ny tilnærming - for FN 

Men Ingvild og UN Global Compact viste seg å være en perfekt match. De siste fire årene har hun hatt rollen som Senior Manager for Strategic Development.  Målet er å hjelpe bedrifter over hele verden til å gjøre bærekraftsutfordringer til konkrete business-muligheter. 

– Det å anerkjenne bedrifters rolle i den store samfunnsveven var noe nytt i FN da dette prosjektet ble startet, sier Ingvild på vei mot kontoret hun det siste året har leid, siden pandemien har stengt hovedkontoret. 
 
– Den tilnærmingen var heller ikke helt akseptert. Men i dag har vi rundt 100 ansatte på hovedkontoret her i New York og nærmere 70 nettverk av bedrifter rundt omkring i verden. Det er blitt en helt annen organisasjon. 
  
Mange av oss tenker nok automatisk på miljø når vi hører begrepet bærekraft. Ingvild understreker at begrepet omfatter mye mer. 
  
– De 17 bærekraftmålene viser hvilke utfordringer verden står ovenfor, fra utrydding av fattigdom og bekjempe ulikhet til å stoppe klimaendringene innen 2030. For meg er det helt avgjørende at bedriftene klarer å forholde seg til bærekraft som et ledelsestema og ikke som et enkeltstående prosjekt. 
  
– Hvordan opplevde du å komme til New York som 24-åring og jobbe i FN? 
  
– Det var så absolutt spennende. Jeg kom inn med businessbakgrunn, noe som ikke var vanlig. Men det betydde også at jeg kunne involvere meg i mange av prosjektene fra starten av. Glamorøst var det definitivt ikke, vi jobbet på korte kontrakter og hadde lange dager. Det føltes på mange måter som en startup, egentlig. Først i 2011 fikk jeg fast stilling. 

Verdensomspennende potensial 

Per i dag er rundt 200 norske bedrifter med også. Faktisk har Norge et av de lokale nettverkene med størst medlemsvekst. Det kan høres stort ut, men likevel: 

– 12 000 bedrifter er jo ikke mye når du ser det i et globalt perspektiv. Men det er akkurat der UN Global Compact har en unik posisjon, fordi vi står med én fot i FN-systemet og én fot i privat sektor. Vi kan pushe bedriftene med større tyngde enn andre initiativ der ute. Vi kan rett og slett få dette til å bli en global bevegelse, påpeker Ingvild. 

En bedrift som melder seg inn i UN Global Compact forplikter seg til å følge FNs ti prinsipper for ansvarlig næringsliv. De gir føringer for hvordan en bedrift kan sikre ansvarlig drift innen menneskerettigheter, arbeidsliv, antikorrupsjon og miljø. Dette arbeidet må medlemsbedriftene rapportere på – hvert år. 

Mye arbeid gjenstår 

– Denne rapporteringen er kanskje noe av det viktigste bedriftene gjør for å vise verdenssamfunnet at de faktisk jobber med bærekraft og ansvarlighet. Rapportene er nemlig noe alle medlemmene må publisere, åpent og tilgjengelig for alle, sier Ingvild og legger til: 
  
– En viktig del av vår jobb i UN Global Compact er å få bedriftene til å forstå at de må ta dette arbeidet seriøst. Hvis lederne ikke gjør bærekraft til en del av kjernevirksomheten i bedriften, klarer de heller ikke å legge forholdene til rette for bærekraftig drift og vekst. Det er veldig få bedrifter som har greid å knekke den koden, så her trengs mye forbedringsarbeid. 
  
Selv om veien til et omstilt og bærekraftig næringsliv er lang, ser Ingvild Sørensen mange lyspunkter: 
  
– Det er fantastisk å se når noen av verdens største merkevarebedrifter og investorer sammen bruker kraften sin til å skape sunne og gode verdikjeder, fordi de faktisk vil være med å endre samfunnet. Da ser vi at det vi gjør har en betydning, at agendaen vår vokser i viktighet. Det er et skikkelig rush.  

Viktige verktøy 

– Du har en bachelor fra BI i Bergen, innen internasjonal markedsføring og ledelse, med tre semestre i Tyskland. Så dro du til Storbritannia og tok en master der. Har du alltid tenkt at du skulle jobbe internasjonalt? 
  
– Jeg er vokst opp i oljebyen Stavanger, der det var et stort internasjonalt miljø. Jeg ville ha en utdannelse som ga meg muligheter. Business var spennende, og jeg hadde lyst til å kombinere karriere med å utforske verden. Etter hvert ble bærekraft et stadig viktigere tema for meg. 
  
– Bruker du mye av det du lærte om ledelsesfaget i jobben din i dag? 
  
– Ja. Noe av det viktigste jeg har tatt med meg, er den helhetlige og strategiske tilnærmingen som ligger i det å lede bærekraftig. Det å kunne forstå hvordan bedriftene tenker og fungerer, hvordan de styres. Den kunnskapen har gitt meg verktøy jeg bruker daglig, når jeg skal legge til rette for at andre kan jobbe bærekraftig. Å se hvordan alt henger sammen, at vi trenger kollektiv handling for å endre noe. Det er det som gir meg motivasjon.