Ble tidlig lagt merke til
Den unge Ralf Müller ble først ansatt i NCR i hjemlandet Tyskland som spesialist på IBM-nettverk. Hans pedagogiske evner i krevende kundemøter ble lagt merke til. Han var en brobygger, og fikk raskt mer ansvar som prosjektleder. Han var ikke den som snakket høyest, men han var den som folk lyttet til. Etterhvert ble han sendt verden rundt for å hjelpe andre prosjektledere å redde prosjekter som var i trøbbel.
– Der så jeg noen klare mønstre i det som hadde gått feil. Det handlet svært ofte om kommunikasjonsproblemer. Prosjektledere som følger prosessen og metodikken blindt, og ikke ser at nøkkelen finnes hos menneskene de leder. Mange forsto ikke at de først må sikre at medarbeiderne har det bra og fungerer godt. Du kan ikke være prosjektleder og drømme om å være helten i historien. En virkelig prosjektleder fokuserer på teamet sitt, på menneskene. Det vil i sin tur også gjøre kunden fornøyd.
Ralf Müller så mønstre, og ville ha mer innsikt. Han tok en MBA ved siden av jobben. Han grunnla den europeiske delen av organisasjonen Project Management Institute. Til slutt tok han doktorgrad i business admistration, og innså at akademia hadde mer å by på.
– Mitt problemet i næringslivet, var at jeg bare kunne snakke med én prosjektleder og ett prosjekt av gangen. Da jeg gikk over til akademia og kunne forske og undervise, kunne jeg snakke til dusinvis eller hundrevis av prosjektledere av gangen. Det at jeg kan hjelpe mange flere i den rollen jeg har nå, er en stor motivasjon. Og etter å ha arbeidet over hele verden, ser jeg ikke på de kulturelle forskjellene som så viktige for faget prosjektledelse. Det er mange myter om dette. Min erfaring er at du kommer langt med en ydmyk, lyttende holdning og en god, sosiale fingerspissfølelse for andres signaler.
– Det tvang meg til å bremse ned, og det var nok på tide. Da legen undersøkte meg, så han at jeg var en normalvektig ikke-røyker uten andre hjertesyke i familien. Han konkluderte med at jeg var overarbeidet, og hadde rett. Derfor la jeg om rutinene.
– Hva betyr det i praksis?
– Jeg spiser sunt, forsøker å avslutte arbeidsdagen før kl 18, og går en time utendørs hver dag. Jeg har også tatt opp igjen den klassiske gitaren, og har alltid en reisegitar på hotellrommet når jeg er i Oslo. Det er gode vaner. Og jeg får fortsatt utrettet det jeg skal!
Ble tidlig lagt merke til
Den unge Ralf Müller ble først ansatt i NCR i hjemlandet Tyskland som spesialist på IBM-nettverk. Hans pedagogiske evner i krevende kundemøter ble lagt merke til. Han var en brobygger, og fikk raskt mer ansvar som prosjektleder. Han var ikke den som snakket høyest, men han var den som folk lyttet til. Etterhvert ble han sendt verden rundt for å hjelpe andre prosjektledere å redde prosjekter som var i trøbbel.
– Der så jeg noen klare mønstre i det som hadde gått feil. Det handlet svært ofte om kommunikasjonsproblemer. Prosjektledere som følger prosessen og metodikken blindt, og ikke ser at nøkkelen finnes hos menneskene de leder. Mange forsto ikke at de først må sikre at medarbeiderne har det bra og fungerer godt. Du kan ikke være prosjektleder og drømme om å være helten i historien. En virkelig prosjektleder fokuserer på teamet sitt, på menneskene. Det vil i sin tur også gjøre kunden fornøyd.
Ralf Müller så mønstre, og ville ha mer innsikt. Han tok en MBA ved siden av jobben. Han grunnla den europeiske delen av organisasjonen Project Management Institute. Til slutt tok han doktorgrad i business admistration, og innså at akademia hadde mer å by på.
– Mitt problemet i næringslivet, var at jeg bare kunne snakke med én prosjektleder og ett prosjekt av gangen. Da jeg gikk over til akademia og kunne forske og undervise, kunne jeg snakke til dusinvis eller hundrevis av prosjektledere av gangen. Det at jeg kan hjelpe mange flere i den rollen jeg har nå, er en stor motivasjon. Og etter å ha arbeidet over hele verden, ser jeg ikke på de kulturelle forskjellene som så viktige for faget prosjektledelse. Det er mange myter om dette. Min erfaring er at du kommer langt med en ydmyk, lyttende holdning og en god, sosiale fingerspissfølelse for andres signaler.
Folket vil ha krigshistorier
På slutten av hvert kurs på BI, spør Ralf Müller sitt publikum om hva han kan forbedre.
– Svaret er alltid det samme: «Flere krigshistorier!». De vil ha eksempler fra virkeligheten. Og selv om jeg bruker 30-40 prosent av tiden i klasserommet på praktiske eksempler fra prosjekter jeg har hjulpet, vil de alltid høre mer. Og det at jeg fremdeles gjør konsulentarbeid, gjør at jeg stadig har tilgang på ferskt materiale.
Det interessante er at han ikke opplever det samme i motsatt ende. Praktisk erfaring scorer høyt i klasserommet. Ute i praksis er professortittelen oftere en sperre.
– Noen prosjektledere forteller meg at de er praktiske folk som ikke er interessert i teorier eller det store bildet. De vil bare ha et kjapt svar. Noen blir så skeptiske når det kommer en professor inn for å gi råd, at jeg som konsulent er blitt nødt til å lage to sett med visittkort: Ett med og ett uten noen signaler om min akademiske bakgrunn.
Men at forskningen settes pris på, finnes det håndfast dokumentasjon på: De siste 15 årene har han og hans team av forskere mottatt 17 utmerkelser for fremragende arbeid.
– Som forsker med praktisk bakgrunn fra næringslivet, er det viktig for meg å bruke tiden på problemstillinger som har en klar praktisk relevans. Alle utmerkelsene tar jeg som et godt tegn på at jeg arbeider med spørsmål som betyr mye for de praktiserende.