Jørgen Smedsrud

Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk 8(3386) s. 204-218 Doi: https://doi.org/10.23865/ntpk.v8.3386

Sårbarhetsbegrepet har fått en større plass i norsk offentlig debatt i forbindelse med koronapandemien, og de sårbare elevene har blitt løftet frem i diskusjoner om skolenes håndtering av pandemien. Artikkelen setter søkelyset på hvordan begrepet ble fortolket av ulike aktører i og rundt skolen, og hvilke mulige konsekvenser dette hadde for inkludering i perioden med skolestengning. Vi spør hvilke konsekvenser ulike forståelser av begrepet sårbare elever har for inkluderende praksis. Det empiriske materialet omfatter 27 intervjuer med skoleeiere, skoleledere, lærere og støttesystem i seks ulike kommuner og er supplert med dokumenter fra sentrale myndigheter. Resultatene viser at begrepet sårbare barn og unge ble innsnevret av myndighetene i denne perioden. Samtidig åpnet begrepet i nasjonale veiledere for ulike forståelser hos aktørene og dermed et mulighetsrom for tilpasning til lokale praksiser på skolene og en prioritering av enkeltgrupper. Studien bidrar med ny innsikt i fortolkninger av sårbarhetsbegrepet under koronapandemien og mulige konsekvenser for inkludering når rammebetingelsene endres.

Frontiers in Psychology 13 Doi: https://doi.org/10.3389/fpsyg.2022.876350

Competent mathematics teachers who have knowledge of gifted students’ needs can challenge them in math and prevent boredom and possible underachievement. This retrospective study explores how Norwegian gifted students perceive their earlier teachers’ mathematical competency, as well as their reflections about boredom in school. The data were collected through qualitative semistructured interviews with 11 mathematically gifted students who participated in accelerated classes throughout school. The informants ranged in age from 16 to 19 years and were asked about how they experienced their math classes, teachers, and social aspects. The results indicate that students view their teachers as having less mathematical knowledge in earlier school than in later years and that teachers’ mathematical knowledge might affect whether they are able to challenge and identify students who are gifted in mathematics.

Nordic Studies in Education 40(1) s. 79-97 Doi: https://doi.org/10.23865/NSE.V40.2129

Whether we need to agree on a definition of giftedness and whether a general definition is even necessary for the field to move forward has been debated across several paradigms. This article explores variation in definitions and discusses why we encounter so many different views on giftedness. I evaluate definitions of giftedness through the interdisciplinary lens of the philosophy of language and definition theory, arguing that our field can benefit from an interdisciplinary approach. I contend that intelligence-based definitions, which have received much criticism within the field of gifted education, are actually broader in their conceptual range than multidimensional definitions of giftedness. Further, I discuss whether the concept of giftedness is too vague to be defined through a single or few definitions.

Frontiers in Psychology Doi: https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.01359

Schools in Norway often emphasize heterogeneous groups in education. The postulated negative effects of homogeneous ability groups on motivation and academic self-concept have long been debated. This study uses semi-structured interviews to investigate how a group of 11 accelerated and ability-grouped high-ability students (gifted) in math have experienced school. All students were interviewed individually. This study explores categories connected to the students’ motivation for the subject, challenges in school, peer and teacher relationships, and academic self-concept. The aim of the study is to investigate whether the school system is able to provide an adequate learning environment for high-ability students, both in ordinary class and in ability groups. The findings show that although some of the needs of high-ability students in Norway are being met, there is much work to be done before an optimal learning environment is established for these students. For example, students do not receive sufficient challenges in math. Furthermore, teachers in the early years of school lack sufficient mathematical knowledge to challenge and support mathematically gifted students, students’ motivation for the subject is lower than expected, and boys’ self-concept seems to be higher than that of girls.

Scandinavian Journal of Educational Research s. 1-15 Doi: https://doi.org/10.1080/00313831.2018.1476406

Research regarding highly intelligent adolescents in Scandinavia is scarce. We know little about highly intelligent adolescents’ experiences with the school-system and how they experience their social relationships and relationships with their teachers. We used survey and test data from approximately 16,000 respondents from the Norwegian Armed Forces to investigate reported math grades and their potential associations with gender, teacher relations, and social relations with peers. Furthermore, we explored whether intelligence moderated these associations. Intelligence and teacher relations were positively associated with math grades, social relations were negatively associated with math grades, and the association was more negative for students with higher intelligence scores. The association with gender was moderated by intelligence. Among the students with higher intelligence scores, girls reported higher math scores than boys. Intelligence did not moderate the association between teacher relations and math scores, indicating that the teacher relationship is the same across all levels of intelligence.

Psykologi i kommunen (PIK) 53(3) s. 5-9

I 2016 gjorde kunnskapsdepartementet akkompagnert av noen av de ledende forskerne på feltet store steg i form av å utvikle en forståelse for elevgruppen i Norge og forslag til spesifikke tiltak (NOU: 2016:14), som retter søkelyset mot evnerike- og talentfulle elever i Norge (Børte, Lillejord og johanssen, 2016). Sammenlignet med andre skandinaviske land med tilnærmet samme skolemodell er dette enestående, da man for eksempel i Sverige slet med å få igjennom samme prosjekt. Det er over tid påpekt at Norge stiller svakt ovenfor elever med stort læringspotensial, og spesielt gjør vi alt for lite i skolen for å forbedre situasjonen og danne tilstrekkelige opplæringstilbud for de elevene som trenger mer og raskere læring (Flaten, Kvåle, & Kleppo, 2018; Skogen, 2012, Skogen & Idsøe, 2011; Smedsrud & Skogen, 2016). En ting er å uttrykke bekymring for elevgruppen i Norge, noe annet er å utvikle tiltak som imøtekommer de komplekse behovene til den samme elevgruppen i skolen. Erfaringsmessig er det fristende med en «quick fix» hvor vi tilbyr homogene tiltak med visse inntakskrav som er basert på enten en karakterskala eller pådriv fra ressurssterke foreldre og lærer. På denne måten er det nærliggende å tilby forseringstilbud for elever som trenger noe ekstra og mer i skolesammenheng. Utfordringen ligger i at det er nettopp denne generaliseringen av elevgruppen man nå over flere år har forsøkt å motvirke, evnerike elever har i likhet med andre elever behov for et helhetlig opplegg som i imøtekommer alle sider ved læringsprosessen, ikke bare hastighet.

Fagbokforlaget

Spesialpedagogikk 16(1) s. 2-8

Psykologi i kommunen (PIK) s. 5-12

Psykologi i kommunen (PIK)

https://www.utdanningsnytt.no/evnerike-barn-pedagogikk/hoyt-intelligente-jenter-oppdages-ikke-av-laerere/219793

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201906/NNFA19061019/avspiller

Evnerike barn er ikke bare små genier. Ofte har barn med unike evner problemer med utagering, avvikende sosial oppførsel eller problemer med at de blir misforstått.

I første klasse ble Vilde akutt syk og nektet å gå på skolen. Først da moren hennes så resultatet av evnetesten skjønte hun hva som var galt.

Avslutningskonferanse for prosjektet Programmering og skaperverksted i skolen (ProSkap-SL)

NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Rapporten evaluerer resultatene av myndighetenes tiltak for å styrke vg3 fagopplæring i skole for søkere som står uten læreplass. Den ser på vg3-elevenes gjennomføring, eventuelle overgang til lærekontrakt underveis, fagprøver og overgang til arbeidslivet.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis startet opp i 2021. Det gjorde også evalueringen av kompetanseløftet, og dette er den andre delrapporten fra evalueringen. Delrapporten omhandler særlig det vi omtaler som kompetanseløftets programteori, universitets- og høgskolesektorens rolle i kompetanseløftet og hvordan arbeidet har foregått frem til nå. Vi identifiserer også noen områder som vi mener det er særlig viktig å være oppmerksom på i det fremtidige arbeidet med kompetanseløftet og evalueringen. Rapporten er basert på intervjuer med representanter for Statsforvalteren, intervjudata fra casestudier og spørreskjemadata og rapporter fra statsforvaltere.

NTNU Samfunnsforskning

Denne rapporten er den første delrapporten fra evalueringen og omhandler hva Kompetanseløftet er og hvordan arbeidet har foregått fram til nå. Vi identifiserer også noen områder som vi mener det er særlig viktig å være oppmerksomme på i det framtidige arbeidet med Kompetanseløftet og evalueringen. Rapporten er basert på intervjuer med representanter for statsforvalterne, spørreskjemadata og rapporteringer.

NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og baserer seg på datamateriale levert av Utdanningsdirektoratet. I rapporten ser vi på hvordan deltakerne i de ulike tiltakene har besvart spørreskjema om Kompetansemodellen for desentralisert ordning, Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehager og Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Rapporten inngår i NIFUs evaluering av Utdanningsløftet 2020 i perioden 2020-2024. Dette er første delrapport om vg3 fagopplæring i skole for dem uten læreplass, og den undersøker hvordan tiltaket for å heve kvaliteten på dette er iverksatt i fylkeskommunene i skoleåret 2021/2022.

NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Matematikkundervisning på barnetrinnet med læreverket Dragonbox Skole har så langt vært en suksess. Implementeringen har hatt god oppslutning med engasjerte lærere. Elevene som brukte læreverket, gjorde det bedre på matematikkprøver enn elever som ikke brukte det. Lærernes erfaringer med profesjonsutvikling, implementering av læreverket og tilpasset opplæring har blitt undersøkt.

NIFU-webinar 3. juni 2021

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Den 12. mars 2020 stengte alle landets grunnskoler på grunn av COVID-19 pandemien. I denne rapporten presenteres resultater fra en bred gjennomgang av foreliggende studier knyttet til pandemien og grunnskolenes håndtering, sammen med resultater fra et omfattende egeninnsamlet datamateriale.

NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Dette arbeidsnotatet er fjerde delrapportering i prosjektet «Evaluering av norm for lærertetthet» som NIFU gjennomfører på oppdag fra Utdanningsdirektoratet. Arbeidsnotatet inkluderer en analyse av relevante tall fra grunnskolens informasjonssystem (GSI) over tid samt kvalitative intervjuer med skoleeiere, skoleledere og lærere i fire casekommuner, primært høsten 2020.

NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Den foreliggende rapporten presenterer resultater fra en litteraturkartlegging og en intervjubasert pilotundersøkelse. Rapporten belyser aktuelle årsaksfaktorer for endringer i elevenes engasjement og motivasjon for matematikk og naturfag ved overgangen mellom barneskolen og ungdomsskolen.

Forelesning

NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

NIFU evaluerer den nasjonale strategien Tett på realfag på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Strategien skal bidra til økt kompetanse i realfag for barnehage og grunnopplæring i perioden 2015–2019. Dette er den tredje delrapporten fra evalueringen og omhandler ulike sider ved implementeringen av strategien.

50-årsjubileum Spesialpedagogikk Høgskolen i Østfold

Trial Lecture

NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

NIFU har gjennomført en studie av spesialundervisning blant elever og lærekandidater i videregående opplæring. Resultatene bygger på analyser av et omfattende datamateriale samlet inn i skoleåret 2018-2019. Vi har funnet at det ser ut til å være en konflikt mellom idealer og praksis i spesialundervisningen. Vi observerer konsentrasjon av elever med spesialundervisning på noen skoler og utstrakt bruk av egne klasser med redusert elevtall, og spør følgelig om det eksisterer et «spesialskolesystem» innenfor ordinærskolen. Samtidig sier sentrale styringssignaler, skoleledere og lærere at inkludering er et ideal, flest mulig skal få spesialundervisning inne i ordinære klasser og volumet på spesialundervisning bør reduseres. Dette indikerer at samfunnets, skoleledernes og lærernes idealer ikke realiseres i praksis.

NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

På oppdrag fra Helsedirektoratet har NIFU gjennomført en forskningsbasert evaluering av implementering og bruk av programmer som får støtte fra tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen. Hovedformålet med evalueringen var å kartlegge spredningen til programmene som inngår i ordningen, innhente skoleeieres og skolers erfaringer og vurderinger av programmenes rolle i det systematiske arbeidet med elevenes psykiske helse, samt vurdere hvilken rolle stat og programtilbydere bør ha i å støtte kommunenes arbeid med dette.

NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Rapporten presenterer resultater fra spørreundersøkelsen Deltakerundersøkelsen 2019 og fra en intervjuundersøkelse rettet mot skoleledere og -eiere. Deltakerundersøkelsen 2019 er rettet mot lærere som har tatt videreutdanning i regi av strategien Kompetanse for kvalitet. Hensikten er å undersøke lærernes opplevelse av videreutdanningen de har tatt. I denne rapporten er fokus på de som har studert Profesjonsfaglig Digital Kompetanse.

Lecture

Konferanse: lykkelige barn

World council of gifted and talented children Conference

Forelesning for lektorstudenter på UIO

NIFU frokostseminar (forskningsdagene)

Konferanse: lykkelige barn

Foredrag for lærerstudenter OsloMet

Forelesning for lektorstudenter på UIO

Foredrag for avgåtte studenter ved UV-fakultetet

institutt for lærerutdanning og skoleforskning

World Council of Gifted and Talented Children

Ledersamling

Lecture

Konferanse: lykkelige barn