Studiefinansiering
BI støtter studentenes krav om bedre studiefinansiering. I budsjettforslaget følger regjeringen opp avtalen om å gradvis øke studiestøtten.
– Jeg er glad for at regjeringen følger opp målet om 11 måneders studiefinansiering. Studentene trenger et økonomisk handlingsrom som gjør at de kan konsentrere seg om studiene i hverdagen, sier Henjesand.
Studentboliger
I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen opp til at det skal bygges 2200 nye studentboliger, 300 færre enn i 2017. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) reagerer på at det ikke satses mer på bolig.
– Vi i SBIO er skuffet over at regjeringen har lavere ambisjoner for bygging av studentboliger i 2018. Etter at semesteret startet i august, stod det fortsatt mellom 5 og 6000 studenter i kø for å få bolig gjennom Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Samtidig ser vi at leieprisene i Osloområdet øker kraftig. Dette er noe de nyvalgte Stortingsrepresentantene fra Oslo og Akershus fint kan ta ansvar for å løfte når budsjettet skal behandles i Stortinget, sier Emil Lundal som er Politikk- og samarbeidsansvarlig i SBIO.
BIs rektor er enig i at bygging av studentboliger bør prioriteres.
– Manglende tilgang på rimelig bolig er en bekymring for mange studenter. Vi ser at boligmarkedet tidvis er svært presset i de store studiebyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette er byer der også BI har egne campuser, hvor nye BI-studenter står på ventelister for å få tak over hodet hver høst. Tilgang på rimelig bolig er en viktig forutsetning for lik rett til utdanning, jeg håper byggetakten kan økes i årene framover, sier rektor Inge Jan Henjesand.
Handelshøyskolen BI støtter studentenes krav om å øke studiestøtten og bygge flere studentboliger.
Etter- og videreutdanning er en investering
En større satsing på utdanning og forskning er viktig for å fremme nødvendig omstilling og styrke næringslivets konkurranseevne. Henjesand ønsker mer målrettede tiltak for kompetanseheving gjennom etter- og videreutdanning i budsjettet.
– Vi trenger bedrifter som investerer i medarbeideres kompetanse på en systematisk måte. Etter- og videreutdanning må bli regelen heller enn unntaket, også i privat sektor, sier Henjesand.
– Regjeringens budsjett er som forventet når det gjelder universitetene og høyskolene sitt ansvar for de som er inne i et utdanningsløp i dag. Budsjettforslaget ivaretar i mindre grad behovet for å videreutvikle kompetansen til alle de som allerede er en del av arbeidslivet. Menneskene i arbeidsstokken er vår fremste ressurs, å investere i deres kompetanse er det smarteste vi kan gjøre for å lette omstilling og styrke konkurranseevne.
– Jeg skulle gjerne sett flere tiltak og bedre incentiver for etter- og videreutdanning i budsjettforslaget, sier Henjesand, som forventer at regjeringen gjør et arbeid på dette i 2018.
Et greit budsjett for høyere utdanning
– Budsjettforslaget er som forventet, både for Handelshøyskolen BI og for resten av sektoren, i et budsjett med moderate rammer, sier BI-rektor Henjesand. Som mener måteholdet i budsjetteringen er gode nyheter for norsk økonomi.
For et år siden var det mye usikkerhet knyttet til innføring av ny finansieringsordning for universitet og høyskoler. Denne høsten var det ikke varslet noen større overraskelser.
– Vi er positive til innretningen på den nye finansieringsmodellen der resultater i større grad belønnes på objektivt grunnlag. Det viktigste for BI er at finansieringssystemet er stabilt og forutsigbart, at det belønner god jobbing og faglige prestasjoner, og at kriteriene er forutsigbare og transparente, sier Henjesand.
Fakta:
- I forslaget til statsbudsjett for 2018 mottar Handelshøyskolen BI 324,5 millioner kroner. Dette utgjør en økning på 21,6 millioner kroner fra 2017.
- Handelshøyskolen BI er en selveiende stiftelse hvis formål ene og alene er undervisning og forskning. Alt økonomisk overskudd brukes til å styrke BIs fag- og læringsmiljø. Statsstøtten utgjør ca. 20 % av stiftelsens omsetning i 2017.