Mandatet til utvalget er å gi tilrådninger om økonomisk politikk for å håndtere reduksjon av etterspørsel etter fossil energi og dermed olje- og gassrelatert aktivitet på norsk sokkel. Blant annet skal utvalget foreslå en innretning av petroleumspolitikken som er forenlig med at klimamålene nås.
-Utvalget skal gi sine anbefalinger på noen av de mest kritiske utfordringene norsk økonomi og samfunn står foran i lys av de store klimautfordringene. Som økonom kan jeg bidra med å se kostnadseffektive tiltak opp mot mulige gevinster. Som vitenskapelig høyskole bidrar BI til å drive frem forskningsbasert kunnskap, også innenfor bærekraft. Utvalgets mandat og arbeid er i tråd med dette, sier Bjørnland.
Kristin Halvorsen, Direktør for Cicero Senter for klimaforskning og Vidar Helgesen, spesialrepresentant for det internasjonale havpanelet, skal lede utvalget som skal levere sin innstilling innen 20. juni 2020.
Norsk klimastiftelse, Civita og WWF utgjør utvalgets sekretariat.
Mandatet:
«Den globale oppvarmingen har allerede passert én grad på̊ globalt nivå̊, mer i Norge og aller mest i våre arktiske strøk. Budskapet fra FNs klimapanel er at konsekvensene av en oppvarming opp mot to grader blir sterkere og mer uforutsigbare enn man tidligere har trodd.
Gjennom Parisavtalen har verdens regjeringer forpliktet seg til å begrense global oppvarming til godt under to grader og til å etterstrebe å begrense den til 1,5 grader. For å klare dette må̊ klimagassutslippene om lag halveres innen 2030 og nå̊ netto null i 2050.
Det viktigste klimatiltaket er å redusere CO2-utslipp ved å erstatte fossile brensler med utslippsfri energi. Lykkes man med denne energiomstillingen, vil etterspørselen etter olje og gass reduseres sterkt og verdien av gjenværende olje- og gassressurser kan falle, slik Klimarisikoutvalget har understreket i sin rapport. Dette betyr inntektstap for land som eksporterer fossile brensler.
En utvikling i tråd med Parismålene medfører en risiko for at verdien av Norges petroleumsreserver vil kunne bli vesentlig redusert. Samtidig som Norge skal nå̊ Parismålene, må̊ vi erstatte verdiskaping og arbeidsplasser som i dag er knyttet til petroleumsvirksomheten, med ny lønnsom virksomhet. Utfordringen blir å lede denne omstillingen på̊ en like imponerende måte som oppbyggingen og forvaltningen av det norske petroleumseventyret.»
Premisser for utredning:
Utvalget skal i sin innstilling legge til grunn at global, europeisk og innenlandsk klimapolitikk er i tråd med 1,5-gradersmålet, det vil si en halvering av globale utslipp innen 2030, og for Norges del å bli klimanøytral innen 2050. Gjennomføringen av klimapolitikken skjer i samarbeid med EU, slik som Stortinget har vedtatt.
Utvalget skal legge til grunn at omstillingene i Norge skjer innenfor dagens samfunnsmodell, med markedsøkonomi, trepartssamarbeid og en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom næringsliv og offentlig sektor.
Utvalget skal ta høyde for at det er stor usikkerhet i hvordan teknologier og markeder for forskjellige produkter vil utvikle seg fremover. Forslagene til politiske tiltak må̊ kunne håndtere denne usikkerheten.
Utvalget består av følgende medlemmer:
- Kristin Halvorsen, direktør for Cicero Senter for klimaforskning (utvalgsleder)
- Vidar Helgesen, spesialrepresentant for det internasjonale havpanelet (utvalgsleder)
- Ada Johanna Arnstad, tidligere leder i Senterungdommen
- Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef
- Alfred Bjørlo, ordfører i Stad kommune for Venstre
- Diderik Lund, professor emeritus ved UiO
- Eirik Sivertsen, stortingsrepresentant for Ap
- Geir-Inge Lunde, rådgiver, tidligere partner og regionleder, i PwC Norway
- Hilde Bjørnland, professor og prorektor ved BI
- Linda Nøstbakken, professor og prorektor ved NHH
- Sigbjørn Johnsen, tidligere finansminister for Ap
- Siren Sundland, konserndirektør i Sparebanken Vest
- Stefan Heggelund, stortingsrepresentant for Høyre
- Steinar Holden, professor og instituttleder ved UiO
- Terje Osmundsen, adm. dir. i Empower New Energy