I Norge har det den siste tiden vært stor oppmerksomhet rundt prissetting i dagligvarekjedene. Prisdiskriminering innebærer f.eks. at en produsent av ost gir én pris til NorgesGruppen og en annen til Rema 1000. Et viktig spørsmål er om og eventuelt hvordan priser bør reguleres og hvilke effekter det vil få. For å finne ut av dette vil Moen og en gruppe forskere ved Institutt for Samfunnsøkonomi på BI studere prisforhandlinger mellom kjede og leverandør.
Samtidig har koordinering av veiledende priser har vært tema i en rekke store konkurransesaker i Europa og USA de siste årene. Det er ikke opplagt at koordinering om veiledende priser medfører høyere sluttbrukerpriser, fordi de veiledende prisene ikke er bindende. Kjøpere kan fremforhandle rabatter basert på f.eks. kjøpsvolum eller andre faktorer. Uansett er økninger i veiledende pris utgangspunktet for forhandlingene og sier derfor gjerne noe om kostnadsnivået i bransjen. Spesielt dersom like prisøkninger gjennomføres av flere i samme bransje samtidig.
Forskningsgruppen skal benytte laboratorieeksperimenter for å finne ut om uavhengige selgere er i stand til å oppnå høyere sluttbrukerpriser ved å samarbeide om veiledende priser. I eksperimentene blir anonyme forsøkspersoner tildelt ulike roller, og vil spille mot hverandre under nøye definerte spilleregler. Prosjektet er relevant for utdanning på MSc og PhD nivå, og studenter vil delta i forskningen.
Forskningsgruppen består av professor Espen R. Moen (leder), professor Christian Riis, førsteamanuensis Tom-Reiel Heggedal og professor Leif Helland. Professor Moen var nylig en del av et regjeringsoppnevnt utvalg som så på konsekvenser for forbrukerne av å innføre forbud mot prisdiskriminering i dagligvarebransjen.
Konkurransetilsynets alminnelige prisreguleringsfond delte i år ut 3,5 millioner kroner til forskning på konkurranseøkonomiske og konkurranserettslige problemstillinger som styrker kunnskapen om konkurransepolitikk. Dette bidrar til å fremme konkurransen til fordel for forbrukere og næringsliv. Professor Moen og kolleger får den største bevilgningen på 1,3 millioner kroner, og prosjektet løper ut 2021.