Hvorfor valgte du å studere? Og hvorfor økonomi?
Jeg valgte vel egentlig å begynne å studere for å ha noe annet å gjøre enn ishockey. For min del så har det jo vært en litt annerledes reise. Da jeg spilte i Oslo, så var jeg jo ikke i nærheten av å kunne leve av ishockey. Men ettersom det gikk bedre og bedre med ishockey, så ble det jo selvfølgelig mer fokus på det også. Det er litt tilfeldigheter også. Jeg har tenkt at jeg vil bli ferdig med utdanningen min så fort som mulig etter videregående. Jeg hadde også venner som begynte på høyere utdanning, så det falt meg litt naturlig å begynne å studere.
Økonomi valgte jeg fordi det er et veldig godt fundament å ha som utdanning. Det er ikke slik at jeg nøyaktig vet hva jeg vil jobbe med når den tid kommer. Jeg vet at en utdanning innenfor økonomi og administrasjon gir et veldig fint grunnlag. Det kan ta deg mange forskjellige retninger.
BI ble et naturlig valg. Alle jeg har pratet med før har sagt at det er et veldig fint sted å studere. Blant annet, flinke forelesere osv. I tillegg så tilrettelegger de for idrettsutøvere. Hvis ikke eksamensdatoer for eksamen passer, så er de fleksible. De sørger for at det skal fungere uten at det skal gå utover resultatene.
Hvordan er det å kombinere idrett med studier?
Jeg trives veldig godt med å kombinere idrett og studier og den linjen jeg tar på BI. Det er godt å ha en annen arena hvor jeg holder på med noe annet enn ishockey. Det gir muligheten til å koble av når jeg ikke er i ishallen. Dersom det for eksempel skulle gå litt tyngre der, så kan jeg koble av litt med skole. Så synes jeg at økonomifaget er interessant og det er noe jeg har lyst å lære meg.
Så skole er faktisk en avkobling for deg da?
Ja. Og i hvert fall når jeg bodde i Oslo. Da var jeg jo mye mer på skolen enn jeg er her. Jeg gikk jo heltid der, så da var det skole på morningen og ishockey på kvelden. Da kunne jeg fokusere på skolen og glemme alt som hadde med ishockey å gjøre. Og så hadde jeg idrettsarenaen ved siden av. Her i Stavanger blir det jo litt annerledes. Vi er jo en gjeng på laget som trener klokken 10 på morningen. Vi har ikke anledning til å være i så mange forelesninger. Så vi går sammen etter trening og sitter og jobber med hvert av våre fag. Vi får også tilgang til nettforelesninger i enkelte fag, så det hjelper også.
Kombinasjonen idrett og eksamenstid? Hvordan fungerer det?
Idretten tar en god del tid, så du må ha disiplin dersom du skal få det til. Og være strukturert. Her nede har jeg hatt maks to fag av gangen, så det lar seg gjøre. Men det er selvfølgelig tyngre til tider. Eksamenstiden må man rett og slett bare ta seg tid til. Det blir naturligvis mer å gjøre i eksamenstiden. Mer lesing enn når det ikke er eksamensperiode, men sånn er det for de fleste.
Hvor mye tid bruker du på skole?
Det vil variere litt. Når det nærmer seg eksamen blir det mer, for da må man trappe opp. Men i snitt bruker jeg nok cirka et par timer etter trening to-tre ganger i uka. Når det nærmer seg eksamen blir det å sitte nesten hver gang man har fri.
Hva vil du bli når du blir stor?
Nei, det vet jeg ikke helt enda.
Flere idrettsutøvere begynner gjerne å studere fordi de tenker at idretten ikke varer evig.
Ja det kommer en dag der man legger opp. For alt jeg vet så er det mulig jeg starter i jobb før jeg legger opp også. Det kommer an på om muligheten byr seg. I tillegg til om det er tid til det. Jeg vet ikke helt innenfor hvilket marked jeg ser for meg at jeg kommer til å jobbe.
Kunne du tenke deg å være innenfor idrett generelt?
Det kunne jeg absolutt tenke meg. I hvert fall med det synet jeg har på det nå, så virker det interessant. Man får et godt innblikk i bedriften man er idrettsutøver i. De som jobber i administrasjonen er veldig flinke og har en veldig nær kontakt med idretten. Samtidig som de holder styr på regnskap, markedsføring og alt det som følger med. Man danner seg også meninger om ledelse og treneryrket fordi man får et helt spesielt forhold til det som utøver. Det er klart at man gjør seg meninger om hvordan man ville håndtert situasjoner selv underveis.
Hva tar du med deg inn fra studiet i idretten og motsatt?
Ledelsesfag man har underveis er veldig relaterbart til hvordan man opplever ledelse i idrettsmiljøet. Alt fra trenere til sjefen til treneren, forhold til media osv. Man har fag som handler om de temaene og man lærer mye av fagene man har. Og kanskje enda mer av virkeligheten. Det man tar med seg fra idretten og inn i studiet er disiplin og struktur. Det at man må jobbe i grupper, forholde seg til andre mennesker er også sentralt. Disiplin og struktur i hverdagen er kanskje det som er mest relevant.
Er disiplin og struktur noe du har hatt med deg lenge? Eller har den vokst på deg med at idretten ble mer seriøs?
Når man er mindre så driver man med idrett fordi det er lek og moro. Etter hvert som man begynner å tjene penger på det så blir det mer en heltidsjobb. Sånn blir det litt med utdanning også. Før var det mer det sosiale, det at du hadde dine nærmeste venner på skolen. Når man begynner å velge retning på høyere utdanning, så tar man det mye mer seriøst.
Hva er verst? Eksamen eller kamper?
Eksamen uten tvil!
Vi må jo snakke litt om OL også! Kan du fortelle litt?
Selvfølgelig! Vi begynte vel i september i 2016 med å kvalifisere oss til OL. Det var de første offisielle landslagskampene jeg fikk for landslaget. Det var også helt i starten av min karriere i Oilers. Så hadde jeg en god sesong i fjor og fikk være med på landslaget så mye som mulig. Jeg spilte derimot ikke VM fordi jeg ble skadet. Jeg brakk tommelen og gikk glipp av VM i slutten av sesongen.
Jeg har vært med på alle samlingene i år igjen, så kom uttaket for et par uker siden. Jeg visste ikke helt sikkert at jeg kom til å bli tatt ut, for det er OL. Man er alltid spent og gjør opp egne meninger om hvem som kanskje kommer med. Men så kom jeg med da, og det var jo utrolig gøy! En guttedrøm som går i oppfyllelse.
Jeg gleder meg ekstremt mye til å dra til Pyeongchang og representere Norge. Bare det å være i OL blir et vanvittig eventyr. Se litt andre idretter og føle på pulsen på hele arrangementet. Det har ikke helt gått opp for meg at jeg skal dit. Det tror jeg ikke det gjør før jeg er der nede.
