Statsforfatningsrett og menneskerettigheter

Introduksjon

Faget omhandler for det første de rettslige spillereglene for og mellom landets tre statsmakter (den lovgivende, utøvende og dømmende makt), og for det andre grunnleggende rettsregler om forholdet mellom de offentlige myndighetene på den ene siden og befolkningen på den andre. Statsforfatningsretten er lex superior i det norske rettssystemet; øvrige rettsregler utledes og forstås innenfor rammene av den. Reglene har primært forankring i Grunnloven.

Kurset skal gi solide kunnskaper om viktige hovedlinjer i statsforfatningsrettens institusjonelle del (grunnlag og grenser for de tre statsmaktenes myndighetsutøvelse) og dens menneskerettslige del (befolkningens grunnleggende krav vis-a-vis myndighetene).

Kunnskap om statsforfatningsretten er viktig av flere grunner. Innsikt i de fundamentale normene om demokrati, maktfordeling, suverenitet, rettsstat og menneskerettigheter er nødvendig for å forstå hvordan det norske myndighetsapparatet fungerer og hvilke grunnverdier som offentlig styring og regulering bygger på. Kunnskap er også en forutsetning for å sikre at offentlig myndigheter utøver sin makt overfor befolkningen på riktig måte.

Kurset har forbindelseslinjer til og må ses i sammenheng med kursene Alminnelig forvaltningsrett, EU/EØS-rett og Bærekraftsregulering.

Kursets innhold

Kurset tar for seg følgende temaer

• Statsforfatningsrettens særpreg sammenlignet med andre rettslige normer.
• Fundamentale statsrettslige verdier som demokrati, maktfordeling, suverenitet, legalitet, rettsstat og menneskerettigheter – og hvordan ulike statsrettslige regler reflekterer og gir uttrykk for disse verdiene.
• Det rettslige grunnlaget for og de rettslige grensene for kompetansen til den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt
• Sentrale regler om samspillet mellom de tre statsmaktene, herunder Stortingets rolle som lovgiver, grunnlovsgiver og bevilgende myndighet, regjeringens eneområder (prerogativer) og domstolenes roller som kontrollør av Stortinget og regjeringen og som regelprodusent.
• Hovedinnholdet i enkelte av Grunnlovens menneskerettigheter (med vekt på ytringsfrihet, eiendomsrett, rettferdig rettergang, lovkravet, retten til privatliv og likhetskravet) og forholdet til menneskerettigheter som ikke direkte er en del av den skrevne Grunnloven.
• De rettslige og politiske følgene av overskridelser av statsforfatningsrettens regler.