Fra kommunikasjonsbyrå til doktorgrad: KI-interessen førte Emma tilbake til BI

Da KI vekket forskerinteressen

Det var gjennom jobben som kommunikasjonsrådgiver i Hekt at Emmas interesse for kunstig intelligens for alvor vokste. Hun opplevde hvordan teknologien endret både arbeidshverdagen og tjenestene de leverte til kundene.

- Da jeg begynte å jobbe i Hekt, syntes jeg det var veldig spennende å se hvordan KI endret måten vi jobbet på og tjenestene vi leverte. Jeg merket også at jeg plutselig følte et behov for å bevise at det var jeg som hadde laget det jeg presenterte, både internt og for kunder. Det var en helt ny følelse, og noe jeg aldri hadde tenkt på tidligere.

Vaughan mener at kunstig intelligens er i ferd med å endre hva vi oppfatter som god kommunikasjon. Tidligere har det kanskje vært viktigst at innholdet holder høy kvalitet, mens det nå også kan være viktig å kunne bevise at det er menneskeskapt. Det er nettopp hvordan kunstig intelligens påvirker forventningene våre til kommunikasjon hun ønsker å undersøke nærmere i doktorgraden.

Å ta en doktorgrad hadde derimot aldri vært en del av planen. Emma hadde sett for seg en karriere i kommunikasjonsbransjen, og forbandt tidligere doktorgrader først og fremst med realfag.

Men interessen for hvordan kunstig intelligens påvirket kommunikasjon fortsatte å vokse. Etter en samtale med en venninne som selv tar en doktorgrad, begynte tanken om å forske på temaet å ta form.

- En venninne foreslo at jeg kunne ta en doktorgrad selv. Først tenkte jeg at det ikke var aktuelt, men etter hvert begynte jeg å vurdere muligheten. Jeg syntes KI var utrolig interessant, men når man jobber, har man sjelden tid til å stoppe opp og reflektere over slike ting.  

Fra studier til byrålivet

Emma er ikke ukjent med BI. Etter videregående tok hun et friår hvor hun reiste rundt i Asia. Med stor interesse for reising ønsket hun en utdanning med internasjonale muligheter. Valget falt derfor på bachelorgraden i International Management ved BI i Trondheim, hvor det siste studieåret gjennomføres i utlandet. For Emma gikk turen til Sydney i Australia.

Etter bachelorgraden jobbet hun ett år med B2B-markedsføring i et SaaS-selskap, før hun dro videre til Copenhagen Business School for å ta en mastergrad innen Business Administration og kommunikasjon. Under studiene hadde hun også et internship hos Fjeldberg Westerlin, hvor hun jobbet med influensermarkedsføring.

Etter fullført mastergrad fikk hun et sommerinternship hos TRY, hvor hun oppdaget at hun trivdes godt med å jobbe i byrå. Dette førte henne videre til en fast stilling i kommunikasjonsbyrået Hekt.

Hvorfor valget falt på BI

Da Emma bestemte seg for å undersøke mulighetene for en doktorgrad, begynte hun å se etter forskningsmiljøer innen kommunikasjon. Hun kom over flere alternativer, men det var særlig BI og instituttet for kommunikasjon og kultur som fanget interessen hennes.

- Da jeg leste om doktorgradsprogrammet på BI, fikk jeg et veldig godt inntrykk. Det internasjonale fokuset og forskningsmiljøet virket spesielt relevant for mine interesser. Flere av professorene forsker også på områder jeg selv ønsker å fordype meg i. Jeg følte rett og slett at BI og instituttet for kommunikasjon og kultur passet veldig godt med det jeg ønsket å forske på.

Emma valgte derfor å søke på doktorgradsstillingen ved BI, uten store forventninger om å få den. Hun søkte faktisk ikke andre steder, og etter en lengre søknadsprosess og to intervjuer kom beskjeden hun hadde håpet på.

- Egentlig hadde jeg ingen forventninger om å få stillingen, men jeg ville prøve. Da jeg til slutt fikk tilbudet, var jeg ikke i tvil om at jeg ville takke ja.

Veien inn i doktorgradsprogrammet beskriver hun som ganske lik en vanlig jobbsøknadsprosess, men med noen ekstra krav.

- I mitt tilfelle hadde BI en åpen stillingsutlysning for ph.d.-kandidater. Som en del av søknadsprosessen måtte jeg skrive en prosjektbeskrivelse på ti sider om hva jeg ønsket å forske på. I tillegg skulle jeg sende inn CV, motivasjonsbrev og anbefalinger, ganske likt en vanlig jobbsøknad.

Under intervjuene fikk hun gå nærmere inn på forskningsideen sin, tidligere erfaringer og metodene hun hadde brukt under masterstudiet.

- Jeg opplevde at intervjuet i stor grad handlet om å formidle hvorfor jeg var så interessert i akkurat dette forskningsområdet. 

En fleksibel hverdag med mye ansvar

Som ny ph.d.-kandidat er Emma fortsatt i starten av doktorgradsløpet. Det første året består i stor grad av fag og forelesninger, og med fem fag på timeplanen beskriver hun starten som ganske lik hverdagen til en masterstudent.

Samtidig trekker hun frem fleksibiliteten som en av de største fordelene ved tilværelsen.

- Vi har mye frihet til å styre vårt eget løp, så lenge vi gjør det vi skal. Jeg prøver å være på kontoret hver dag, men har også muligheten til å jobbe andre steder. Hvis jeg for eksempel ønsker å jobbe på kvelden en dag, kan jeg gjøre det. Det er på mange måter en vanlig jobb, bare med mye større fleksibilitet.

Selv om arbeidshverdagen er fleksibel, innebærer den også et ansvar for å strukturere sitt eget arbeid. Doktorgraden går over fire år, og etter hvert skal hun bruke 25 prosent av arbeidstiden på å forelese for andre studenter. 

I tillegg til fleksibiliteten trekker Emma frem det faglige miljøet på BI. Hun har bare vært ph.d.-kandidat en kort stund, men har allerede fått et svært godt inntrykk.

- Miljøet på kommunikasjonsinstituttet er veldig åpent og hyggelig. Jeg opplever at alle ønsker å hjelpe hverandre, og det er også et veldig internasjonalt miljø, noe jeg synes er spennende.

Hun trekker særlig frem at både professorene og de andre ph.d.-kandidatene virker opptatt av å støtte hverandre, og at hun har blitt godt tatt imot. 

Fremtiden er fortsatt åpen

Emma har akkurat begynt på den fireårige doktorgraden, og det er fortsatt lenge til hun må bestemme seg for hva hun vil gjøre etterpå. Hun har likevel gjort seg noen tanker om fremtiden, og ser både akademia og næringslivet som aktuelle muligheter.

- Jeg trives veldig godt i akademia så langt, og akkurat nå har jeg lyst til å fortsette den veien. Samtidig skjer det utrolig mye innen KI, så det blir spennende å se hvilke muligheter som dukker opp etter hvert. Jeg føler uansett at en doktorgrad er verdifull både i akademia og i næringslivet.

For Emma var det likevel ikke karrieremulighetene som var avgjørende da hun søkte.

- Jeg valgte ikke å ta en doktorgrad fordi det var et strategisk karrierevalg, men fordi jeg virkelig interesserte meg for temaet.

Og selv om overgangen fra byrålivet til akademia var stor, er hun så langt veldig fornøyd med valget.

- Jeg angrer ikke. Jeg er veldig fornøyd, forteller hun. 

Håper flere oppdager muligheten

Til andre som vurderer en doktorgrad, har Emma ett råd som veier tyngre enn alt annet: Velg et tema du virkelig interesserer deg for. 

- Jeg vil virkelig anbefale en doktorgrad til dem som har et tema de brenner for. Du skal tross alt jobbe med det i fire år, så det er viktig at du er genuint interessert.

Hun trekker også frem de internasjonale mulighetene som en stor fordel ved å være ph.d.-kandidat på BI. Blant annet finnes det muligheter for finansierte forskningsopphold i utlandet og deltakelse på internasjonale konferanser.

- Det er veldig mange muligheter, og jeg opplever virkelig at BI ønsker å investere i oss som forskere.

Samtidig mener Emma at doktorgrad er en mulighet flere burde kjenne til. Da hun selv studerte, var det aldri noe hun hadde vurdert som en naturlig vei videre.

- Da jeg tok bachelor og master, var det egentlig ingen som snakket om at en doktorgrad var en mulighet.

Hun håper derfor at flere studenter får øynene opp for hva en doktorgrad kan tilby, både faglig og karrieremessig.