Røykfangeren

For å få prosjektet videre måtte Jannicke Bjerkås bidra til å utvikle en forretningsmodell i et marked som knapt eksisterte.

Kunnskapen fra en lederutdanning ved BI skulle vise seg å bli særlig verdifull i møte med utfordringer uten enkle løsninger eller ferdige oppskrifter.

Da prosjektet møtte motstand, måtte Jannicke Bjerkås tenke nytt. Løsningen handlet ikke bare om teknologi, men om å gjøre klimakutt til god butikk. Foto: Tobias Willumstad

På Klemetsrud ligger forbrenningsanlegget som står for hele 17 prosent av Oslos CO₂-utslipp. Karbonfangst her er derfor et viktig tiltak for at kommunen skal nå sine klimamål.

Men det er ikke bare et teknologisk problem som må løses. For hvordan finansierer man et prosjekt som skal fange og lagre hundretusenvis av tonn CO₂, når markedet for en viktig del av tjenesten ennå knapt finnes?

For Jannicke Bjerkås, som har ledet Hafslund Celsios karbonfangstprosjekt siden 2018, handlet utfordringen om langt mer enn å få prosjektet tilbake på skinnene. Hun måtte også bidra til å finne en ny kommersiell vei videre.

Hun har bakgrunn fra Forsvaret, ledererfaring fra næringslivet og en fersk MBA fra BI. Nå bruker Jannicke Bjerkås hele verktøykassen til å bygge et marked som knapt eksisterte for få år siden. Foto: Tobias Willumstad.

– Det er ingen som har gått denne veien før oss, det fins ingen fasitsvar - vi må løse problemene etter hvert som de oppstår, og det gjør de jo!

Hun ler. For selv om prosjektet ble satt på pause, var det ikke mye som sto stille rundt Bjerkås.

Måtte skape et marked som knapt eksisterte

For å forstå utfordringen må man forstå hva som gjør karbonfangst fra avfallsforbrenning spesielt. En viktig del av satsingen handler om å fange og lagre CO₂ fra biologisk avfall, slik at karbondioksid fjernes fra atmosfærens kretsløp.

– Vi forsøker å etablere et nytt virksomhetsområde. Når vi fanger og lagrer CO₂, tar vi i praksis karbondioksid ut av atmosfæren. Det kalles karbonfjerning og har en verdi i et marked som har begynt å komme, men som er lite og ustabilt, forklarer Bjerkås.

Prosjektet trengte med andre ord ikke bare teknologi og offentlig støtte, men også kunder som var villige til å betale for karbonfjerningen.

Det krevde en annen måte å tenke forretning på.

– Forutsetningen hele veien er at det må være en forretningscase her, vi kan ikke kaste penger inn i et prosjekt som vi aldri får inntjening på. Vi er fremdeles avhengige av en viss offentlig støtte og klarer ikke å tette det gapet ennå. Det er derfor disse pilotprosjektene er viktige å gjennomføre, de er dyrere enn de som kommer etter, sier hun.

Investeringene er enorme, men ambisjonene strekker seg lenger enn Oslo. Erfaringene fra Klemetsrud kan bli viktige for andre byer som ønsker å redusere utslipp fra avfallsforbrenning. Video: Tobias Willumstad

En lederjobb uten fasit

Bjerkås hadde allerede lang ledererfaring fra organisasjonen da hun overtok karbonfangstprosjektet i 2018.

Hun er ikke ingeniør, men har teknisk kompetanse fra Forsvaret. Selv mener hun det var et bevisst valg å gi ansvaret til en leder med bred erfaring og god kjennskap til organisasjonen.

Da prosjektet møtte sin største motgang, hadde Bjerkås allerede begynt på en Executive MBA ved BI. Studiet startet hun på i 2022, året før karbonfangstprosjektet ble satt på pause.

Det skulle vise seg å bli en krevende, men relevant kombinasjon.

For mens usikkerheten rundt prosjektet økte, arbeidet hun parallelt med nettopp problemstillinger knyttet til innovasjon, strategi, endring og ledelse gjennom studiene.

Karbonfangst er fortsatt en kostbar industri i støpeskjeen. Skal teknologien få større utbredelse, må pionerprosjektene vise at løsningene fungerer både teknisk og kommersielt. Foto: Tobias Willumstad

Fikk nye perspektiver da prosjektet stoppet

For Bjerkås ble lederutdanningen ved BI særlig verdifull i møte med utfordringer som verken hadde enkle løsninger eller ferdige oppskrifter.

Studiet inkluderte innovasjon og entreprenørskap, med et opphold ved anerkjente Haas School of Business ved University of California, Berkeley. I tillegg valgte hun å fordype seg i grønn innovasjon.

Det ga henne nye perspektiver på hvordan man utvikler noe nytt, og hvordan man leder mennesker gjennom usikkerhet og motgang.

– Jeg fikk et faglig perspektiv på at tilbakeslag er en del av prosessen når du jobber med innovasjon. Det handler om å se nye muligheter og ikke grave seg ned, men bevege seg videre. Det er vi blitt gode på som team, sier hun.

Bjerkås beskriver seg selv som en intraprenør. En gründer innenfor rammene av et konsern.

– Jeg har lært verdien av å ha kontinuitet i teamet. Vi jobber og herdes sammen, vi er blitt motstandsdyktige, mer kreative og har bedre flyt i prosessene. Slik at vi beveger oss fremover.

Gjennom samarbeidet med deltakere fra flere kontinenter på Executive MBA-studiet ved BI ble hun også utfordret av andre erfaringer, perspektiver og måter å løse problemer på enn hun normalt møter i arbeidshverdagen.

– Man har lett for å tro at man jobber best med dem som er mest lik seg selv, men det er de som ser ting på en annen måte, som man lærer mest av. Man utfyller hverandre og får et mer komplett bilde av det vi skal løse.

For en leder som skulle bidra til å utvikle et helt nytt marked, var dette erfaringer hun kunne ta direkte med seg inn i arbeidet med karbonfangstprosjektet.

Fra prosjektpause til historiske avtaler

Mens karbonfangstprosjektet sto på pause, fortsatte arbeidet med å skape et kommersielt grunnlag for satsingen.

Bjerkås ledet forhandlingene med koalisjonen Frontier. Hafslund Celsio inngikk også en større avtale med Microsoft og fikk reforhandlet avtalen med staten. Alt dette skjedde i løpet av noen få år, gjennom et omfattende arbeid med å utvikle en kommersiell modell for karbonfjerning.

I januar 2025 kom den endelige investeringsbeslutningen for prosjektet.

Også den finansielle siden av innovasjonsarbeidet var noe Bjerkås fikk arbeide med under Executive MBA-studiet.

– Kurset gikk delvis parallelt med at vi kjempet for å få finansiering til neste fase. Mye av det vi lærte om finansiering av grønne innovasjonsprosjekter, var direkte overførbart, forteller hun.

Men den viktigste gevinsten var ikke bare større forståelse for de finansielle sidene av prosjektet. Studiene ga henne også et bredere perspektiv på hvordan nye forretningsmodeller kan utvikles, og hvordan endringer kan drives frem selv når forutsetningene stadig flytter på seg.

Erfaringene kan få betydning langt utover Oslo

I dag er aktiviteten igjen høy på Klemetsrud.

Det 70 meter høye fangsttårnet er under bygging. Når anlegget står ferdig, skal det kunne fange rundt 350 000 tonn CO₂ i året, som deretter skal transporteres og lagres permanent rundt 2600 meter under havbunnen.

På en omvisning gjennom forbrenningsanlegget kikker Bjerkås inn på flammene gjennom en luke.

– Det er 800 – 900 grader der inne, godt og varmt.

Det er langt fra tradisjonelt lederarbeid ved et skrivebord. Men for Bjerkås er det nettopp kombinasjonen av teknologi, mennesker, strategi og forretningsutvikling som gjør prosjektet spennende.

Erfaringene fra Klemetsrud kan også bli viktige langt utover Oslo. Dersom karbonfangst fra avfallsforbrenning skal få større utbredelse, må de første prosjektene vise at løsningene fungerer både teknisk og kommersielt.

For Bjerkås har årene med prosjektet og studiene ved BI gitt en viktig erkjennelse.

– Å lede innovasjon handler ikke om å ha alle svarene, men om å skape fremdrift også når veien videre er usikker.

Og selv om hun ikke beskriver seg selv som noen utpreget optimist, har arbeidet med å skape noe nytt også gitt tro på at store utfordringer lar seg løse.

– Jeg er ikke utpreget optimistisk av natur, men menneskeheten har kjempet seg ut av dårlige perioder tidligere, og jeg velger å tro at vi klarer det nå også.

DN Content Studio