Forskning

Institutt for samfunns­økonomi

Institutt for samfunnsøkonomi bidrar til forskningsbasert undervisning og kunnskapsutvikling i samfunnsøkonomiske disipliner og i metode på alle nivåer.

I media

2025

  • Økonomiprofessoren går inn som nytt medlem i Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet.

  • Hilde Bjørnland er utnevnt til eksternt medlem i Norges Banks rentekomité. Professoren går dermed inn i landets viktigste renteorgan.

  • FinansWatch fredag 28. november 2025

    BI-professor inn i Norges Banks rentekomité

    Hilde Bjørnland er utnevnt til eksternt medlem i Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Det bekrefter hun overfor DN, etter at Bloomberg først omtalte nyheten.

  • Utenlandsk eierskap i norske bedrifter fortsetter å vokse. Det bekymrer ikke BI-professor Andreas Moxnes. Snarere tvert om.

  • Dagens Næringsliv onsdag 19. november 2025

    Banker bør tjene bedre på å hindre svindel

    Banker tilbyr den sentrale infrastrukturen for digital svindel. Da bør vi sørge for at de er økonomisk tjent med å bekjempe den. Gjør det vanskelig å svindle, og pass på at beløpene man kan tjene på et vellykket bedrageri er små, skriver Gisle James Natvik.

  • Forskermøtet 2025 samler økonomer fra hele Norge. NHH-forskerne Björn Rolf Brey og Aline Butikofer og BI-forsker Andreas Moxnes er hovedinnledere på Forskermøtet.

  • Dagens Næringsliv torsdag 30. oktober 2025

    To innspill til skatteforliket

    Eierbeskatningen kan fjernes dersom bedriftseierne godtar kraftige kutt i subsidiene de mottar. Og hva med å fjerne skatten som klart koster mer enn den drar inn? Subsidier er populært også blant politikerne som gir, skriver Magne Mogstad.

  • Da alarmselskapet ikke lot høre fra seg, ble kunden nødt til å betale over 40.000 kroner fra egen lomme. Ifølge BI-professor Christian Riis kan opptredenen minne om såkalt rovprising. Det vil si at man legger prisen så lavt at man isolert sett går i minus, fordi hensikten er å prøve å presse ut en aktør.

  • Vi må få mer igjen for oljepengene (Hilde C. Bjørnland, professor ved BI) (DN) Offentlig finansiering gir mest varig verdiskaping når private aktører tar eierskapet og driver innovasjonen videre, viser ny, amerikansk forskning.

  • Dagens Næringsliv fredag 3. oktober 2025

    Naturskadeforsikring: Solidaritet under press

    Prinsippet er enkelt: Alle skal betale likt for naturskadeforsikring. Men uklare definisjoner gir rom for strategisk prising som kan true solidariteten. Flommer elven over og skader huset, er det en ekte naturskade som skal prises likt for alle. Om vann trenger inn i huset som følge av styrtregn, gjelder ikke dette, skriver Caroline Espegren og Ingrid Hjort ved Handelshøyskolen BI

  • Dagens Næringsliv tirsdag 23. september 2025

    Heldige Norge

    Mange piler peker oppover i norsk økonomi, og verdien av Oljefondet har doblet seg på få år. Men mye av denne veksten skyldes forhold vi ikke har kontroll over. Dyrere innsatsvarer og høyere lønnskostnader gir prisøkning i tjenestesektoren. Innenlandsk inflasjon holder seg høy lenger, skriver Julia Skretting.

  • Dagens Næringsliv onsdag 27. august 2025

    Lav produktivitet driver prisene opp

    Nye bedrifter starter ofte som mindre produktive enn etablerte, og må sette høyere priser. Det gir inflasjon som ikke kan løses med renter alene – svaret ligger også bedriftenes rammevilkår.

  • Statsråden besøker Arendalsuka for å holde en tale om langsiktige utfordringer i norsk økonomi. Etter innledningen stiller finansministeren i et panel med professor Kalle Moene, sjefanalytiker i Nordea, Tina Saltvedt, samfunnsøkonom og forfatter Martin Bech Holte, og professor ved BI, Hilde Bjørnland. Kommentator i E24, Sindre Heyerdahl er ordstyrer.

  • Norge kan møte massiv turisme i fremtiden. Det virker smart å regulere hardt nå, før særinteressene blir for sterke. Høy turistskatt ser fornuftig ut, skriver Professor ved Handelshøyskolen BI Gisle Natvik.

  • A new paper by MIT economists Felipe Iachan and Alp Simsek with Plamen Nenov at BI Norwegian Business School explores the idea that financial innovation can provide investors, small and large, with more choice, with positive results for their savings decisions and investment returns.

    Read the paper here.

  • Professor Christian Riis synes oppførselen minner om rovprising. Sector Alarm vil ikke svare på hvorfor de er villig til å betale så mye.

  • Dagens Næringsliv onsdag 2. juli 2025

    Ekstremvær kan skape den neste finanskrisen

    Forsikringsordningene våre vil utfordres i fremtiden. Ekstremvær blir stadig vanligere i hele verden. Når forsikringsselskapene trekker seg ut av områder med særlig høy risiko for naturskade, vil bankene også kunne følge etter, skriver doktorgradsstipendiat Caroline Espegren.

  • Det er feil å sette renta ned nå, mener økonomiprofessorer. Økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI mener også det beste hadde vært hvis Norges Bank holdt igjen rentekuttet.

  • Aftenposten fredag 30. mai 2025

    Vi trenger flere lotterier i norsk politikk

    Politikere og embetsverk trenger kunnskap om hva som virker, skriver innleggsforfatterne om Finansdepartementets forslag om å la et tilfeldig utvalg av unge mellom 20 og 35 år få lavere skatt. Jon H. Fiva, professor, Handelshøyskolen BI; Haakon Gjerløw, seniorforsker, PRIO; Ola H.B. Pedersen, stipendiat, Handelshøyskolen BI; Andreas K. Tveit, seniorforsker, Transportøkonomisk Institutt (TØI); Aksel Sterri, fagsjef, Langsikt; Tore Wig, professor, Universitetet i Oslo

  • Maten blir enda dyrere: Tynn suppe fra statsminister Jonas Gahr Støre, og dyr suppe fra Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum. Førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI går i bresjen for å fjerne tollvernet for norsk mat, og han mener at en norsk familie kan spare 45.000 kroner i året på mat ved å gjøre noe med tollmurene og støttesystemet for landbruket.

  • Kostnadene for folk flest ble tema i Politisk kvarter på NRK for noen uker siden. Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved BI, viste da til tall fra Eurostat, som viser at norske matpriser er 20 til 30 prosent høyere enn i Sverige.

  • Trumps tollutspill fører til børskaos og ustabil krone. Bør vi binde oss til euro? Professor Hilde Bjørnland mener Norge ikke bør gå over til euro nå, men heller diskutere medlemskap i EU

  • Norske landbruk er et tapsprosjekt og det blir enda større dersom andre næringer må betale for det. Støtten over budsjettet utgjør ifølge BI-forsker Ivar Gaasland nå 775.000 kroner per bonde.

  • Donald Trumps knallharde innføring av tollsatser har gitt store utslag på verdens børser, her Frankfurt-børsen mandag. Heller ikke professor Hilde C. Bjørnland ved Institutt for samfunnsøkonomi BI mener vi er på vei inn i en finanskrise. – Jeg bekymrer meg mer for en resesjon, altså økonomisk tilbakeslag, i USA, enn en finanskrise.

  • Økonomiprofessorene Knut Anton Mork, Hilde Bjørnland og Ola Grytten tror alle at sannsynligheten for en resesjon har økt betraktelig, og at den kan smitte globalt fra USA.

  • The most significant threat lies in a potential negative feedback loop between the markets and the broader economy. Research from Gabriel Chodorow-Reich (Harvard University), Alp Simsek (then at MIT), and Plamen Nenov (BI Norwegian business School) estimated that each additional dollar of wealth increases household spending by just over three cents.

  • Børsane i USA gjekk kraftig ned fredag etter tollsvaret frå Kina – S&P 500 fall 6 prosent. Dow Jones fall 5,50 og Nasdaq gjekk ned 5,82.

  • Nå som alle forstår at toll fordyrer varene for vanlige folk, er tiden inne for å fjerne norsk toll på import av mat.

  • Nettavisen torsdag 27. mars 2025

    Statens ekstraregning for mat: 45.000 kroner

    Førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI går i bresjen for å fjerne tollvernet for norsk mat. Litt røft anslått kan en familie på fire får en ekstraregning på 45.000 kroner som følge av toll og subsidier, sier førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI.

  • Ekspertene ser at USAs økonomi styrer mot en kraftig nedtur. Så er USA på vei inn i en resesjon? Tror jeg at det kommer til å skje, akkurat her og nå, nei, sier professor ved Handelshøyskolen BI, Hilde Bjørnland, om amerikansk resesjon. Hun begrunner det med at USAs økonomi nå er ganske solid, det er lav arbeidsledighet og inflasjonen er nær målet på to prosent.

  • Nettavisen torsdag 6. mars 2025

    Disse bøndene fikk mest i tilskudd

    Fem foretak fikk utbetalt over sju millioner kroner i støtte. Førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI Bergen har forsket på landbruksøkonomi i en årrekke. Han peker på at landbruksstøtten er på et historisk høyt nivå. – Den reelle støtten til bøndene i 2024 er ikke 21,6 milliarder, men 27 milliarder kroner, dersom vi tar med indirekte subsidier og skattefordeler, sier han.

  • Bergens tidende fredag 28. februar 2025

    Ny rapport: Bommet på prognosene

    Analysen antyder at Norges Banks inflasjonsforventninger var vedvarende for høye gjennom store deler av 2024, men kunne vært mer presise. Det skriver økonomene bak rapporten, sjeføkonom Tore Grobæk Vamraak i Sparebanken Sør og professor Leif Anders Thorsrud ved Handelshøyskolen BI

  • Mener Norges Bank har valgt feil renstestrategi. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache får kritikk. Norges Bank Watch er en uavhengig årlig evaluering av norsk pengepolitikk på oppdrag av Finansdepartementet. Årets rapport er forfattet av sjeføkonom Tore Vamraak i Sparebanken Sør og BI-professor Leif Anders Thorsrud.

  • BI-professor Gisle Natvik satte pris på gode innvendinger fra havvindbransjen til finanspolitisk utvalgs kritiske rapport, men savnet godt svar på hvorfor havvinden må stå i Norge.

  • Hvis du skal prioritere sikkerhetspolitikk, er kraftproduksjon ute på havet virkelig det du vill bruke pengene på, spør BI-professor Gisle J. Natvik.

  • De folkevalgte er mindre kriminelle enn velgerne. Bortsett fra i Rødt og FrP, viser en norsk studie. FRIKJENNER DE FLESTE: BI-professor Jon H. Fivas studie viser at politikerne er mer lovlydige enn sine velgere, bortsett fra i to partier.

  • De mange politikerskandalene de siste årene har svekket tilliten og skapt inntrykk av at Stortinget er en høykriminell sone. Nå viser det seg politikerne er bedre enn sitt rykte, ifølge økonomiprofessor og forskeren Jon F. Fiva ved Handelshøyskolen BI.

  • Hvordan kan noen ha aversjon mot slikt, altså effektivitet? Grunnen er at vi egentlig ikke snakker om effektivitet, slik de fleste vil assosiere med fravær av negative ting som sløsing, unnasluntring og sendrektighet. Vi snakker derimot om Pareto-effektivitet. Det betyr at vi har innrettet samfunnet slik at ikke er mulig å øke nytten for ett individ uten at nytten for noen andre blir redusert, skriver artikkelforfatter Dag Morten Dalen.

  • Regjeringen vil sørge for at folk kan betale 40 øre per kilowattime i fastpris fra 1. oktober. Men billigere strøm kan gi trøbbel for andre, advarer økonomiprofessor Gisle James Natvik.

  • Finanswatch fredag 31. januar 2025

    DNB vinner Prognoseprisen

    Hvert år deler Samfunnsøkonomisk forening og BI-forsker Genaro Succarat ut Prognoseprisen til den eller de som avgir de mest presise prognosene av norsk økonomi.

  • Dagens Næringsliv onsdag 29. januar 2025

    Ingen liker sløsing

    Siden jul har mye interessant blitt sagt om finanspolitikk og hvor rike vi burde vært – men for lite sagt om samfunnsøkonomisk effektivitet og den vidunderlige prismekanismen. Når skiføret er bra, blir det fort folksomt og kamp om stolene på Kikutstua i Nordmarka i Oslo. Innfør en minuttpris på stolene og sett heller ned prisen på kaffe og vaffel, foreslår artikkelforfatteren Gisle James Natvik.

  • Romerikes blad mandag 27. januar 2025

    Vi fortjener bedre

    ROMERIKE: Frukt og grønt bidrar til å finansiere og skrive ned prisene på typiske lokkevarer som kjøtt, mener dagligvareekspert. Styrket konkurranse i dagligvarehandelen vil kunne bidra til å redusere handlingsrommet for en slik intern kryssubsidiering, mener Gaasland.

  • Donald Trump har lovet velgerne at han skal ta store grep i amerikansk økonomi. Hvis alt gjennomføres, er det dårlig nytt for fattige amerikanere, mener BI-forsker Hilde Bjørnland. Men også for norsk næringsliv.

2024

  • Dagsavisen mandag 9. desember 2024

    Kampen om sannheten

    Mediene er for lite kritiske til påstander og regnestykker de blir servert. Heldigvis finnes det noen som tar dem for seg.

    I en fersk artikkel tar faktisk.no for seg en annen «influenser», Sindre Wiig Nordby, som på LinkedIn hevder at den norske kronekursen er lav av tre grunner; lav produktivitet, få gründere og stor offentlig sektor. Faktisk.no finner ikke dekning for påstandene i OECD-rapporten, og finner dessuten at Wiig har kryssklippet et intervju med Bjørnland slik at det fremstår som hun står inne for oppsummeringen hans. Det stemmer ikke. «Ubehagelig», uttaler Bjørnland til faktisk.no.

  • Dagens Næringsliv torsdag 5. desember 2024

    Kronikk: Et bredt skatteforlik nå, vær så snill

    Skatter som hopper opp og ned hvert fjerde år er et samfunnsøkonomisk onde. Vær så snill, politikere: Gi oss et bredt forankret skatteforlik som kan stå en stund. Først: en skattekommisjon. Så: bredt forlik mellom partiene, inspirert av kommisjonen, ønsker kronikkforfatter Gisle James Natvik.

  • NRK søndag 1. desember 2024

    Er det ... blå maskara?

    Vi nøstar opp i eit par ting i den nest siste episoden av Lykkeland. Året er 1990. Leid Noreg av hollandsk sjuke? Hilde C. Bjørnland er professor i økonomi ved BI og har forska spesielt mykje på kva olja har betydd for Noreg. – Noreg var ikkje like hardt råka som Nederland, men det var klare likskapstrekk, seier ho.

  • FriFagsbevegelse onsdag 27. november 2024

    Nye tall gleder Støre: – Dette er et vendepunkt

    Norsk økonomi går bedre enn ventet. – Dette er sterke tall. Særlig når vi ser at veksten i produktiviteten har vært betydelig høyere enn vi har vært klar over, sier Støre. Hvorfor er de nye tallene for økt produktivitet viktig? BI-professor Hilde C. Bjørnland oppsummerte i sommer hvor viktig det er med økt produktivitet i økonomien: Økt produktivitet gjør at reallønna kan økes. Økt produktivitet styrker konkurranseevnen og den norske krona. Det demper prisstigningen i Norge.

  • Dagens Næringsliv tirsdag 12. november 2024

    Hvorfor reduseres ikke skattene?

    Da Stortinget laget handlingsregelen var det meningen at de ekstra oljepengene også skulle brukes til skattelettelser. I Dagens Næringsliv 23. oktober stilte professor ved Handelshøyskolen BI, Gisle James Natvik, et interessant spørsmål: Hvorfor har ikke politikerne prioritert mer av oljepengene til å redusere skatten?

  • Nettavisen lørdag 9. november 2024

    Hemmelige priser får eksperter til å reagere

    Nettavisen har fått tak i priser som butikkene ikke vil fortelle om. Professor:– Gjenspeiler prisforskjellen mellom Norge og Sverige. Gisholt er ikke alene om å reagere på det som synes som skyhøy differanse mellom grossist og butikk. Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, mener at tallene skiller seg fra det vanlige påslaget i butikkene, som ifølge ham vanligvis ligger på 30 til 40 prosent.

  • Dag og tid fredag 8. november 2024

    Husforsikring i hardt vêr

    Kan klimaendringane føre til at også norske heimar blir umoglege å forsikre?

  • Programmet for årets Unio-konferanse er nå klart. Konferansen åpnes med tale av Unio-leder Ragnhild Lied og avsluttes med en statsministerduell mellom Jonas Gahr Støre og Erna Solberg. På konferansen møter du i tillegg blant andre professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, Hilde C. Bjørnland.

  • I årets Spektermagasin kan du lese intervjuer med: …..Hilde C. Bjørnland, professor ved Handelshøyskolen BI.

  • Nettavisen lørdag 2. november 2024

    Ekstremtall: USA smadrer Norge fullstendig

    Særlig på ett område har Bidens USA fullstendig satt Norge i skyggen. Ekspert mener det er en hovedgrunn til kronekollapsen. Den svake produktivitetsveksten i Norge sammenlignet med USA har vekket oppsikt en stund allerede. BI-professor Hilde Bjørnland er glassklar på det er dette som er hovedforklaringen på at den norske kronen har vært så svak de siste årene, særlig mot den amerikanske dollaren.

  • Dagens Næringsliv søndag 27. oktober 2024

    Kronikk: Jeg skrev helt feil om exit-skatten

    Utflyttingsskatten tetter ikke hullet som lar utflyttere fritt benytte opptjent kapitalinntekt bare de flytter ut av landet. Akkurat det store hullet ble tettet i 2022. Det var dumt av meg å sneie innom utflyttingsskatten, skriver Gisle James Natvik.

  • Aftenposten lørdag 26. oktober 2024

    Politikerne er mer lovlydige enn folk flest

    Norge er et av få land hvor straffedømte kan stille til valg. Studien vår avdekker et tydelig mønster. Norske partier er flinke til å sile ut kandidater med kriminell bakgrunn, men det hender at noen slipper gjennom, skriver kronikkforfatterne Sigurd Arntzen, Jon H. Fiva og Rune J. Sørensen.

  • – Det store spørsmålet er hvorfor vi ikke bruker mer av oljerikdommen på skatteletter i stedet for utgiftsøkninger, sier BI-professor Gisle James Natvik.

  • Budstikka søndag 20. oktober 2024

    Frykter ras i boligmarkedet hvis skolen stenger

    BI-professor Jon Fiva undersøkte i 2011 hva informasjon om kvaliteten på skolene gjorde med boligmarkedet. Her fant han og kollegene at gode resultater slo ut i høyere boligpriser.

  • Dagens Næringsliv onsdag 9. oktober 2024

    Kronikk: Medisinen som norsk økonomi trenger

    Det brenner i lommeboken, og over det ganske land ropes det på statlige og kommunale brannbiler. Kronen og produktivitetsveksten er svak og oljepengebruken rekordhøy. En realitetsorientering må til, der politikerne erkjenner utfordringene og finner andre løsninger enn å bruke mer oljepenger. Dette skriver Hilde C. Bjørnland, Professor ved Handelshøyskolen BI.

  • Nettavisen tirsdag 8. oktober 2024

    Forklarte kritikken: – De skal være uenige

    – Hvorfor blir alle norske statsbudsjett møtt med kjeft? Det var et av spørsmålene Fredrik Solvang stilte under «Debatten» tirsdag. – Det er vanskelig å si hvorfor vi møter med kjeft, men det som er tilfelle er at vi har brukt rekordmye oljepenger. Vi ligger i helt i verdenstoppen i bruk av offentlige utgifter i forhold til verdiskapningen ellers, svarte Hilde C. Bjørnland, professor ved institutt for samfunnsøkonomi på BI.

  • Dagsavisen mandag 7. oktober 2024

    Dette betyr statsbudsjettet for lommeboka di

    De fleste vil få bedre råd i 2025, mener eksperter. Helene Onshuus, postdoktorstipendiat ved Institutt for samfunnsøkonomi på BI, mener dette budsjettet vil føre til at mange får mer å rutte med i 2025.

  • NRK Radio mandag 7. oktober 2024

    Dagsnytt 18 – 7. oktober

    Regjeringen bør bruke mye mindre oljepenger nå, og heller drive hardere prioriteringer, det mener BI -professor Hilde Bjørnland.

  • Førsteamanuensis i økonometri ved BI Genaro Sucarrat har for sjette år på rad evaluert prognosene i Nasjonalbudsjettet.

  • Rema 1000 og Norgesgruppen har bestemt seg for å kaste ut hverandres prisjegere. – En slags implisitt innrømmelse av at dette har vært uheldig for konkurransen, sier forsker. BI-forsker Ivar Gaasland tolker nyheten slik: – Det signaliserer en slags ydmykhet og kan kanskje tolkes som en slags implisitt innrømmelse av at dette har vært uheldig for konkurransen, sier Gaasland til NRK.

  • NRK søndag 15. september 2024

    Krona i fritt fall

    Vi har blitt fattigere. Du har kanskje merket det på lommeboka? Lønna di er ikke verdt det den en gang var. – I tillegg har det blitt vanskeligere for norske bedrifter å få tak i utenlandsk arbeidskraft, sier økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland.

  • Dagens Næringsliv fredag 6. september 2024

    Enkelt å forbedre fastlegeordningen – med en algoritme

    Mange står på venteliste hos hverandres fastleger, men likevel blir begge sittende fast med «feil» fastlege. Førstemann-til-mølla-prinsippet lager en propp i dagens ordning. Innlegg av Ingrid Huitfeldt, Handelshøyskolen BI, Victoria Marone, University of Texas at Austin, og Daniel Waldinger, New York University, alle tre økonomer i postdoktorstillinger.

  • Vi har flere tusen milliarder i Oljefondet. Hvorfor betaler vi ikke mindre skatt? Dette spørsmålet stilles nå av flere forskere. Jeg mistenker vel at Arbeiderpartiet ikke har tenkt ordentlig igjennom dette valget mellom lavere skatt og økte utgifter, sier professor ved Handelshøyskolen BI, Gisle James Natvik. – Det er en ganske merkelig utvikling vi har hatt, sier postdoktor ved BI, Karin Kinnerud, til forskning.no.

  • TV2 søndag 25. august 2024

    Det provoserer meg

    En ny pristest avdekker store forskjeller i prisene på frukt. Førsteamanuensis Ivar Gaasland mener høye priser skyldes svak konkurranse i dagligvaremarkedet, mens Kiwi hevder det er beinhard konkurranse.

  • Dagens Næringsliv onsdag 21. august 2024

    Kronikk: Produktiviteten må opp

    Politikerne bør nå komme med forslag til konkrete tiltak for å styrke produktiviteten heller enn å bare utrede symptomet – den svake kronen. Prioriter produktivitetsvekst, er Hilde C. Bjørnlands oppfordring til politikerne. Norske partiledere samlet til debatt i Arendal forrige uke.

  • Lave renter og statsstøtte til næringslivet under pandemien kan ha holdt ulønnsomme bedrifter kunstig i live, ifølge perspektivmeldingen. – Konkurser er en helt vanlig og nødvendig del av markedet, sier BI-professor Gisle Natvik.

  • Nettavisen søndag 11. august 2024

    Sp-topp blir dagligvaretopp: – Felles interesser

    Dagligvaregigantens nye leder kommer rett fra Vedums kontor – det skaper sterke reaksjoner. Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, er ikke overrasket. Han mener rekrutteringen fra Senterpartiet ikke er tilfeldig. – Norgesgruppen og Senterpartiet har felles interesser.

  • Kronekrisen fortsetter, men få vil binde kronen til euroen. Flere tar til orde for å la Norges Bank få økte virkemidler.

  • Nationen søndag 4. august 2024

    Nytenkning fra Senterpartiet?

    Ved å hegne om et system med regulert pris, har bøndene fraskrevet seg mulighetene til å utnytte muligheter i markedet. Forbrukerne har faktisk god grunn til å være misfornøyd. Allerede før vi kommer inn i butikken, har vi betalt 30 milliarder over skatteseddelen, skriver Ivar Gaasland.

  • Finansminister Vedum skryt av eige arbeid. Det har han ikkje grunn til. For ti år sidan var ein nordmann i utlandet ein greve. Ein dollar kosta 6 kroner, ein euro 8,40. No er verdien på krona nesten halvert – ein dollar kostar 11 kroner.Kort fortald konkluderer BI-professor Hilde C. Bjørnland og hennar to medforskarar med tre hovudårsaker til den svekka krona dei siste ti åra.

  • Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, slakter potettollen. Han sier dagens system er som i gamle Sovjetunionen, og kaller det hjernevasking.

  • Den fallende trenden i kronekursen, gjør at Støre kan glemme rentekutt med det første. Det er produktiviteten, hvordan vi jobber og hva vi jobber med, som er problemet. Hilde Bjørnland professor i samfunnsøkonomi ved BI har sett på saken: Hennes forklaring er at ja, dette har spilt en rolle, men den viktigste rollen er at den relative produktiviteten til Norge er blitt dårligere. Skal kronekursen stige, må vi bli flinkere enn andre land igjen. Andre land blir mer produktive kjappere enn Norge. Da stiger deres valuta relativt til vår.

  • Finansavisen søndag 21. juli 2024

    – Burde spredd departementene

    – Toppledere i statskontrollerte selskaper må forholde seg til det staten, det vil si regjeringen, ønsker, enten de liker det eller ei, mener Hilde C. Bjørnland.

  • Nettavisen lørdag 20. juli 2024

    Mangedobler tomatprisen i norske butikker

    Gode cherrytomater er dels rådyrt i norske butikker – også når prisen er svært lav i land vi importerer fra. Nettavisen legger fram tallene for Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved BI. Gaasland har forsket mye på landbruksvarer, import og tollvern: – Butikkene tar ut marginene der forbrukerne er uoppmerksomme, men dette er ekstremt høye marginer, sier Gaasland.

  • Nettavisen tirsdag 16. juli 2024

    Derfor er den norske kronen så svak

    Norge blir mindre produktive. Sammenlignet med de landene vi liker å sammenligne oss meg (OECD), så blir Norge mindre effektive, forklarer Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi ved BI. Se hele episoden av «Ness» i videoen over, eller hør den der du hører på podkast.

  • Høye matpriser bekymrer dem med dårlig økonomi. Men også de som har bra med penger merker at prisene har økt. Ivar Gaasland, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, er ikke overasket over at folk er bekymra.

  • Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal fremskaffe mer kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringene. Utvalget skal ledes av Ingrid Hjort, postdoktor ved BI, og levere sin rapport innen 1. juli 2026.

  • Tidenes sikreste resesjonssignal blinket i alle kanaler. 25 måneder senere har ingenting skjedd. Hvor ble det av resesjonen? Disse tre økonomene er enige om én ting: USAs ekspansive finanspolitikk har hatt stor betydning for at økonomien har klart seg godt. Professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI peker på fastrenter og reallønnsvekst for å forklare hvordan den amerikanske økonomien har unngått resesjon. Også hun nevner den kraftige, finanspolitiske stimulusen.

  • Dagens Næringsliv torsdag 4. juli 2024

    Kronekurs på avveie

    Den norske kronen har svekket seg betydelig de siste årene. Dette har gjort utenlandsreiser dyrere for nordmenn. En ny studie forklarer dette med svakere relativ produktivitet og mindre positive impulser fra olje og gass, skriver professor i Samfunnsøkonomi Hilde C. Bjørnland.

  • Børsen torsdag 27. juni 2024

    Riking-refs: - På ville veier

    Flere av Norges aller rikeste er blant de som mottar mest penger i landbruksstøtte, i tillegg til betydelige skattefordeler. Det reagerer ekspert på landbrukspolitikk, BI-forsker Ivar Gaasland sterkt på. Ifølge Gaasland er dette bare et av tegnene på et system som står i konflikt med de overordnede samfunnshensynene.

  • Dagens Næringsliv torsdag 27. juni 2024

    Gi Ukraina 1000 milliarder kroner

    Om krigen går i Ukrainas favør, kan Norge som naboland til Russland puste lettet ut. Og vi vil fortsatt ha 16.000 milliarder kroner igjen på Oljefondet, skriver Arne Jon Isachsen, professor emeritus ved Handelshøyskolen BI.

  • Hvis helseforetakene ikke liker risiko, bør de velge en avtale med flat rabatt. Hvis vi skal betale kun når behandlingsresultatet er bra, vil selvsagt industrien kreve en høyere pris. Den resultatbaserte prisen vil ligge langt over prisen vi betaler for behandlingene med en flat rabatt, skriver Dag Morten Dalen

  • Inflasjon og en svak norsk krone skal fortsatt sjongleres på line mens norske boliglånstakere holder pusten og spør: Når skal renta ned? – Selv om inflasjonen har kommet en del ned nå, er det et stykke igjen til den er to prosent, som er målet. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) som er den Norges Bank ser mest på, var i mai på 4,4 prosent, påpeker økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI overfor Dagsavisen.

  • Statens tilbud i årets jordbruksoppgjør er på 2,62 milliarder kroner. Snaut to milliarder av dette er økte subsidier. – Vi må ikke glemme at tilbudet som kommer nå er en økning fra et høyt nivå, sier førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Ivar Gaasland til Nettavisen.

  • Vi vet ikke hvor mange som kjøper helsetjenester privat, hvem de er, og hvorfor de gjør det. Fravær av data er et demokratisk problem. Om borgere og politikere skal kunne ta informerte valg om hvordan vi vil organisere helsevesenet vårt trenger vi informasjon om alle helsetransaksjoner, skriver artikkelforfatterne Ingrid Huitfeldt, Camilla Stoltenberg og Aksel Braanen Sterri.

  • VG torsdag 25. april 2024

    Tomt for norske poteter denne uken

    Det er skrapet for norske poteter i butikkene. Nå skal tollsatsene for å importere fra utlandet fjernes. Men den 1. september vil tollsatsene stige radikalt. Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi på BI, har tidligere sagt til NRK at kraftig økte importkostnader gir et stort rom for å øke prisen på norske poteter. Som igjen kan gi lavere etterspørsel.

  • Bøndene vil ha samme inntekt som lærere og sykepleiere. Noen har det – og mer til. Bønder fra hele landet demonstrerer foran Stortinget mot Regjeringens landbruksmelding.

  • Alle økonomer vet at skatt hemmer verdiskaping, fordi incentivene til innsats går ned. Legger Finansdepartementet nok vekt på dette? Bevisstheten om skatters kostnader synes ikke å være høy, skriver Gisle J. Natvik og viser til den ekstra arbeidsgiveravgiften som finansminister Trygve Slagsvold Vedum kom med i statsbudsjettet for 2023.

  • Bøndene er misfornøyd med politikken de selv har vært med på å utforme. Ikke rart, for politikken virker ikke – bonden finner ikke igjen de høye subsidiene på bunnlinjen. Norsk jordbruks fortrinn er ikke volumproduksjon. Som i Alpene passer naturen bedre til varer med særpreg, skriver Ivar Gaasland.

  • Mangel på potet: – Et puslespill å dekke kundenes behov. Bama mistet 9000 tonn poteter i fjor på grunn av tørke, regn og flom. I tillegg øker tollen på importpoteter kraftig. Det vil gjøre det langt dyrere å importerte potetene. Derfor mener Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi på BI, at potetene vi finner i butikkene vil bli dyrere.

  • Norge mangler både arbeidskraft og kompetanse. Politikerne bør gjøre det mer lønnsomt å jobbe og mer fristende for utenlandsk arbeidskraft å komme hit. Vi mangler allerede nødvendig it-kompetanse i offentlig og privat sektor, og behovet kommer til å øke, sier Professor i samfunnsøkonomi, Hilde C. Bjørnland.

  • Tollen øker kraftig på importpoteter. Økonom Ivar Gaasland mener dette presser opp prisene, også på norske poteter. Når importkostnadene dobler seg, gir det også stort rom for å øke prisen på norske poteter. Det sier Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi på BI.

  • Uaktuelt å selje importerte egg i butikkane, seier Norgesgruppen. Men Kim Andre Schau (38) ville kjøpt svenske egg. Professor i samfunnsøkonomi Ivar Gaasland trur slike situasjonar med mangel vil bli meir vanleg.

  • DN tirsdag 5. mars 2024

    Vi har pengene Ukraina trenger

    Gjennom Oljefondet har vi nesten 17.000 milliarder kroner på bok. Stortinget har bestemt at denne arven skal bevares for fremtidige generasjoner og har satt opp et detaljert regelverk, Handlingsregelen, for å sikre formålet. Som jeg skrev i DN 5. november, har min og andres forskning reist adskillig tvil om hvorvidt regelen sikrer formålet. Ikke desto mindre mener jeg at vi nå bør bryte den, som uttrykt her i avisen allerede av Steinar Juel og medskribenter, BI-professor Gisle Natvik og av DN på lederplass.

  • DN onsdag 28. februar 2024

    I skyggen av handlingsregelen

    Tenk på ett tall om norsk finanspolitikk. Eller vent. Er det virkelig fornuftig å sette handlingsregelen over Nato-målet? Til tross for oljepengene klarer vi ikke å oppfylle Natos mål for pengebruk, skriver Gisle James Natvik.

  • Ifølge den ferske rapporten Norges Bank Watch undervurderte Norges Bank inflasjonstrykket og hvor godt norsk økonomi ville klare seg, og overvurderte styrken til den norske kronen i fjor. I år er det professor Leif Anders Thorsrud ved Handelshøyskolen BI og sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 som står bak rapporten, som lages hvert år av ulike økonomer på oppdrag for Finansdepartementet. Den skal vurdere Norges Banks pengepolitikk.

  • Sentralbanksjef Ida Wolden Bache hevet renten bare seks ganger i fjor og nå er dommen fra Norges Banks vaktbikkje klar. Norges Bank Watch mener sentralbanksjefen agerte for sent da rentene begynte å stige i utlandet. I år er det sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 og BI-professor Leif Anders Thorsrud som har tatt over stafettpinnen i Norges Bank Watch.

  • Flere helseøkonomer mener at den forventede produktivitetsgevinsten bør hensyntas i vurderinger av nye metoder – vi må få inn samfunnsperspektivet. Jeg har flere reservasjoner, skriver Dag Morten Dalen, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

  • Prisveksten i Noreg er meir enn dobbelt så høg som i våre naboland Sverige og Danmark, viser tal for desember. Den viktigaste og største skilnaden til Danmark er valutakursen. I motsetnad til sentralbankane i Noreg og Sverige, styrer den danske sentralbanken renta slik at den danske krona skal stabilisere seg mot euroen .– Dei siste åra har valutakursen blitt svakare i Noreg. Det gjer det mykje dyrare å importere varer, forklarer professor Hilde C. Bjørnland.

  • Prisveksten avtar, men kan styrkes igjen av geopolitisk uro og militær opprustning, og kreve høye renter lengre. Da bør ikke regjeringen gjøre økt kjøpekraft til et av sine suksesskriterier, skriver Hilde C. Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi ved BI.

  • Minerva mandag 5. februar 2024

    Den siste olje

    Sist Høyre var i regjering, ble ikke det økonomiske handlingsrommet benyttet til skattereduksjoner. Det bør partiet gjøre neste gang det kommer til makten. Til tema «Økonomisk bærekrat i velfersstaten» innledet Professor Hilde C. Bjørnland ved BI. Hun viste til norsk nasjonalregnskap, publisert i forbindelse med regjeringens fremlagte forslag til neste års statsbudsjett.

  • TV2 lørdag 3. februar 2024

    – Det vil fortsette å øke

    Inkassosaker på boliglån er tilbake på nivået før pandemien. Fortsatt har vi ikke sett den fulle effekten av rentehevningene, advarer analytiker. Ifølge Gisle James Natvik, professor i samfunnsøkonomi ved BI, viser finansmarkedet i USA at realrentene nå forventes å ligge langt høyere i fremtiden enn før pandemien.

  • Danske Bank vant konkurransen om de beste prognosene for norsk økonomi, mens Finansdepartementet endte på sisteplass. Genaro Sucarrat ved BI, som deler ut prisen, forklarer Finansdepartementet sisteplass med de dårligste prognosene for privat konsum, offentlig konsum og investeringer. – Man kan få inntrykk av at det manglet en rød tråd i utformingen av prognosene, kommenterer han.

  • SV mener Norges Bank bryter mandatet sitt og nedprioriterer arbeidsledighet. Men inflasjonen er skyhøy og ledigheten lav. Så hvordan kommer de til den konklusjonen? LO vikler venstresiden inn i en kamp mot renteøkninger, skrev Gisle James Natvik og ble deretter imøtegått av SVs Kari Elisabeth Kaski

  • Tidlig i fjor høst tok Nortura grep for å få ned de store kjøttlagrene. Men ukesrapporten for uke en viser at lagrene bare øker. – Før var det vanlig at man dumpet norske landbruksvarer i andre land. Det har Verdens handelsorganisasjon (WTO)satt en stopper for. Det er ikke mulig lenger, sier førsteamanuensis Ivar Gaasland ved BI.

  • Professor ved BI, Gisle James Natvik, synes sjeføkonomers beskrivelse av virkeligheten er «veldig rar». – Inflasjonen er litt på vei ned. Realrentene begynner nå å bli ordentlig høye. Jeg skjønner ikke helt logikken til alle som sier at alt ser så mye lysere ut nå enn for et halvt år siden, sier han.

  • DN onsdag 10. januar 2024

    Besatt av lave renter

    Det ser ut til at LO vikler venstresiden inn i en kamp mot renteøkninger. Er det klokt av politikerne å bli med på den? LO har siden våren 2020 kjempet mot økte renter, skriver Gisle James Natvik

  • Finansavisen søndag 7. januar 2024

    Den viktigste arven

    Barn av rike foreldre blir rikere enn andre barn fordi de får hjelp til å kjøpe egen bolig tidlig, viser en stor norsk studie av forskerne Ella Getz Wold, Knut Are Aastveit, Eirik Eylands Brandsaas, Ragnar Enger Juelsrud og Gisle James Natvik fra BI, Norges Bank og Federal Reserve

  • E24 mandag 1. januar 2024

    Kronen har overrasket Norges Bank

    Den svake kronen har bidratt til en høyere rentetopp enn ventet. Ifølge BI-professor Hilde Bjørnland tyder forskningen på at det ligger tunge drivkrefter bak svekkelsen av kronen over tid som svakere produktivitet i norsk økonomi. – Det å komme tilbake til en euro på 10 kroner vil kreve en mer produktiv økonomi. Norge er i ferd med å bli mer likt andre land, og da synes jeg det er vanskelig å se at kronen skal komme tilbake dit den var, sier Bjørnland.

  • Bergens Tidende mandag 1. januar 2024

    – Det vi har stått overfor i år, er et valutasjokk

    Flere økonomer har foreslått å knytte kronen til euro (se faktaboks) for å sikre en stabil valuta. Men BI-professor Hilde Bjørnland synes ikke Norges pengepolitiske system bør endres nå. – Man må ha gode grunner for å endre regimet. Det å binde kronen til euro vil gi Norge mindre handlingsrom til å møte mange av de impulsene som slår inn over oss. I dag har vi stor fleksibilitet til å kunne sette ned renten ved økonomiske tilbakeslag på grunn av hendelser som covid, sier hun.

2023

  • Dalane-Tidende mandag 18. desember 2023

    Årets foreleser 2023

    Lars Christian Bruno er fra Eigersund og foreleser i samfunnsøkonomi og statistikk på Handelshøyskolen BI i Stavanger. I forrige uke ble han kåret til årets foreleser i 2023 av studentorganisasjonen BISO.

  • Mange land sliter med å finne gode løsninger på prisforhandlingene mellom legemiddelfirmaene og helseforetakene. Kronikk av Kurt R. Brekke, Dag Morten Dalen og Odd Rune Straume.

  • DN onsdag 6. desember 2023

    Kronikk: Virker renten?

    Økte renter, globalt og i Norge, har trolig bidratt til å dempe inflasjonen. Målet er å få den videre ned uten å utløse nedgangstider, og kanskje er vi nå snart ved det punktet. Det kan være lurt av Norges Bank og sentralbanksjef Ida Wolden Bache å ta en fot i bakken nå i desember, mener Professor ved Handelshøyskolen BI Hilde C. Bjørnland

  • GOL (VG) LO-sjef Peggy Hessen Følsvik har gått hardt ut mot Norges Banks renteøkninger. LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad var uenig da han fikk kommentere Wolden Baches innlegg. – Jeg mener at rentene har økt for mye og for fort. Det vil være konklusjonen også hvis de øker rentene i desember, sier Bjørnstad. Økonomiprofessor Gisle J. Natvik fra BI uttrykte uenighet med Bjørnstad. Han sa at lønnsdannelsen alene ikke kan stoppe lønns- og prisspiraler.

  • Gisle Natvik ved Handelshøyskolen BI er forbauset over at noen vurderer å selge boligen før de har bedt om avdragsfrihet på lånet. Bankene TV 2 har vært i kontakt med melder om kraftig økning i antall søknader.

  • Det er 50 prosent sannsynlighet for at oljefondet er tomt om 80 år. Politikerne tapper fondet for mye, sier også professor emeritus Knut Anton Mork ved NTNU. Professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI mener at oljepengebruken har vært for høy. - Da vi fikk handlingsregelen, var det meningen at vi skulle fase inn oljepengene over tid, sa hun på et annet arrangement under Kåkånomics.

  • Finansavisen torsdag 16. november 2023

    Samfunnstillit under press

    Det foreligger en god del forskning på hvilke effekter tillit har på effektivitet og verdiskapning, og konklusjonen er klar: Tillit gir økt inntekt og velferd, både for individer og samfunn. I en undersøkelse omtalt av økonomiprofessor Jørgen Juel Andersen ved BI i 2017, finner de bl.a. at inntekten pr. innbygger ville økt med 69% i Russland, 17% i Italia, 6% i Storbritannia, og over 500% på det afrikanske kontinentet om disse økonomiene hadde hatt samme grad av tillit som Sverige.

  • NRK tirsdag 14. november 2023

    Boliglånet ditt krymper helt av seg selv

    Selv om det ikke er helt intuitivt, fører pris- og lønnsvekst til at boliglånet ditt blir mindre verdt. Professor Gisle James Natvik mener at vi spesielt i perioder med høy inflasjon har en tendens til å vurdere vår finansielle situasjon basert på de nominelle verdiene, uten å ta hensyn til inflasjonens innvirkning på kjøpekraften.

  • DN søndag 12. november 2023

    Hvorfor ikke lavere skatter?

    Ønsker vi å bruke alle oljepengene på offentlige utgifter heller enn lavere skatt, eller er det bare blitt sånn? Dette spør Gisle James Natvik og Martin B. Holm.

  • Finansminister Trygve Slagsvold Vedum presenterte regjeringens forslag til statsbudsjett 6. oktober. Dersom verdens børser faller kraftig, blir vi nødt til å stramme kraftig inn på pengebruken i det offentlige. Det er vi ikke forberedt på sier Hilde C. Bjørnland, Professor i Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

  • NTB Kommunikasjon tirsdag 10. oktober 2023

    Prognosene i Nasjonalbudsjettet 2024 er rimelige

    Førsteamanuensis Genaro Sucarrat ved Handelshøyskolen BI og Sjefsstrateg Erica Dalstø ved Skandinaviska Enskilda Banken (SEB) har evaluert prognosene i Nasjonalbudsjettet. En uavhengig evaluering av prognosene gjennomført av Sucarrat og Dalstø, konkluderer med at prognosene totalt sett er rimelige.

  • – Ingen grunn til å avbryte rentefesten enda. BI-professor Hilde C. Bjørnland sier til Nettavisen at dagens ferske KPI-tall gir grunn til optimisme: – Men det mest relevante tallet er kjerneinflasjonen, som fortsatt ligger på 5,7, selv om den også er noe ned, sier hun. Bjørnland understreker at det særlig er strømprisene som gjør at vi er i en helt annen situasjon enn i september i fjor.

  • Gisle James Natvik, professor ved BI, tror også at inflasjonen er på vei ned, sakte, men sikkert. – Historiske studier viser at inflasjonsnedgang er veldig treg prosess. Det handler om at det er en del ringvirkninger, som at man forsøker å kompensere med lønnsvekst.

  • Dagsavisen fredag 6. oktober 2023

    Dette betyr statsbudsjettet for deg

    Billigere barnehage, utvidet bostøtte og bensinpris-justering. Her får du full oversikt over hvordan statsbudsjettet 2024 kan påvirke din lommebok. – Som makroøkonom er jeg opptatt av det overordnede bildet. Og 2024-budsjettet ser overordnet ut til å være ganske nøytralt, sier økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI

  • Oljefondet ligger an til rekordhøy vekst i år. Dermed blir det lett for finansminister Vedum å fremstå som både raus og streng i statsbudsjettet for neste år. Professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI var medlem i et offentlig utvalg som i 2015 vurderte handlingsregelen for bruk av oljepenger.

    – Norsk økonomi er i en helt særegen situasjon sammenlignet med andre land, særlig på grunn av statens rikdom og ekstraordinært høye inntekter de siste par årene, sier hun.

  • I fredagens statsbudsjett vil cirka en femtedel utgiftene bli finansiert fra Oljefondet. Våre naboland klarer seg godt uten, sier Knut Anton Mork, Professor emeritus ved Handelshøyskolen BI.

  • Nettavisen lørdag 23. september 2023

    Provosert av Kiwi, Rema og Extra: – Det er rein cash

    Eplesesongen er i gang og Nettavisen har stilt folk spørsmålet «kjøper du helst norske eller utenlandske epler?». Hele 61,6 prosent svarte «norske». Førsteamanuensis på Handelshøyskolen BI, Ivar Gaasland tolker resultatet slik: – Det er interessant at folk sier de helst vil ha norske epler. Folk sier ofte en ting, men så viser det seg at de i praksis gjør noe annet. Det ser man på det store salget av importepler i den norske eplesesongen.

  • Renta stiger igjen. Men hvorfor gjør den det, og hva bør du selv gjøre når renteutgiftene baller på seg? BI-professor Gisle James Natvik forklarer årsaken, og kommer med nyttig råd.

  • Politikere som har aksjer i oppdrett, eiendom og andre sektorer snakker også mer om disse næringene fra Stortingets talerstol. At politikerne snakker mer om næringer de er økonomisk eksponert mot, beviser ikke nødvendigvis at det er ugler i mosen, skriver Oda Nedregård, doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI

  • DN torsdag 7. september 2023

    Glasstaket består i lokalpolitikken

    Selv partier som for lengst har innført kjønnskvoter, mangler balanse på toppen av valglistene. Andelen kvinnelige ordførere vil også etter høstens valg være langt under halvparten. Ved årets kommunestyrevalg er kvinner overrepresentert på annenplass i samtlige partier fra Rødt til Høyre, skriver Jon H. Fiva, professor ved Handelshøyskolen BI.

  • NRK torsdag 7. september 2023

    Strømstøtten

    Bedrifter som ropte om krisehjelp fikk 2,8 milliarder kroner i strømstøtte. Men minst 1,8 milliarder gikk til bedrifter med overskudd. Det er ingenting med en slik ordning som gjør at den treffer eller redder bedriftene, mener økonomiprofessoren. - Dette er overføringer til bedriftenes eiere, sier BI-professor Gisle J. Natvik.

  • Stadig færre forbrukarar kjøper økologiske produkt hjå dei store butikkjedene. Trenden har halde fram sidan i fjor, og auka levekostnadar får skulda. At omdømmet til dei økologiske produkta er stabilt kan også verke som eit skydd mot kundeflukt frå produkta, trur fyrsteamanuensis Ivar Gaasland ved BI sitt Institutt for samfunnsøkonomi.

  • Glem prisfrys – nå skrur lavpriskjedene kraftig til. Hos lavpriskjedene er prisveksten mye høyere enn hos supermarkedene. Førsteamanuensis Ivar Gaasland (BI) sier: - Jeg har merket meg dette. Det ville være interessant å vite om for eksempel Meny og Kiwi er koordinert, eller om de har helt forskjellige konsepter. Men jeg vil jo tro at Norgesgruppen som helhet har en plan.

  • Mens Bergens kvadratmeterpris er på 55.000 kroner, er Oslos på 94.000 kroner. Det er lett å bli sjokkert, skriver Erling Røed Larsen. Fornuftige mennesker kan være rykende uenige. Men det er ikke helt lett å se hvordan fornuftige mennesker kan være uenige i at det er for få boliger i Oslo. Likevel ser det ut som om noen er det – og vi blir nødt til å undersøke grunnene.

  • NRK lørdag 2. september 2023

    – Eg driv ikkje valkamp i fjøsa

    Fleire lokalpolitikarar arbeider innan undervisning og offentleg administrasjon enn resten av befolkninga.. Jon H. Fiva er BI-professor og forskar. Han bekreftar overfor NRK at det ikkje er mange som Brekke. I hans jobbkategori jobbar 38 prosent av befolkninga, medan 23 prosent av kommunestyrepolitikarane jobbar i same næring.

  • Rentetoppen er nær, og resesjon ser vi lite av. Da er det på tide å flytte søkelyset til utfordringene omkring Kina, klimaendringer og kunstig intelligens.

  • Dan Sharoni fra Drammen har fått avdragsfrihet på lånet sitt. Nå sparer han opp mot 15.000 kroner månedlig i fond.Økonomiprofessor Gisle Natvik ved BI delte også sine meninger om inflasjon og lån. – Når rentene stiger med økt inflasjon, gir det fullstendig mening å betale mindre avdrag.

  • Finansavisen søndag 27. august 2023

    – Norges Bank kunne vært mer aggressiv

    Hvis man «kompenserte» innbyggerne og hjemmemarkedet for ulempene, kunne Norges Bank hevet renten mye mer, og dempet inflasjonen mer, mener professor Ragnar Torvik. Det kan faktisk være det mest effektive, protesterer Norges Bank-toppen Øistein Røisland sammen med økonomiprofessorene Tommy Sveen (BI) og Ragnar Torvik (NTNU) i en fagartikkel (Staff Memo) publisert av Norges Bank.

  • Boliglånet begynner å svi. Men hold ut: Prisveksten vil spise opp mye av lånet ditt. Så fordi boliglånet nå svir og inflasjonen uansett gjør mye av jobben - bør vi ta avdragsfrihet? Her strides de lærde. En av dem som sier ja, er økonomiprofessor Gisle Natvik ved BI.

  • Myndighetene tvinger høyt belånte husholdninger til å kutte gjelden med mer enn syv prosent årlig når inflasjonen er fem prosent – altså nedbetale lånet på 13 år. Hvorfor er det god politikk? Finansdepartementet tier. Vi frykter at det har gått prestisje i en dårlig utformet regel, skriver økonomiprofessorene.

  • Energiprisene har falt, men inflasjonsforventninger holder prisveksten oppe. Norges Bank bør gjøre det den kan for å hindre videre kronesvekkelse, skriver Hilde C. Bjørnland. For høy rente i dag vil kunne gi betydelige kostnader i form av økt ledighet lenger fremme.Det er derfor fornuftig å sette opp renten med bare «en kvarting» nå.

  • DN onsdag 9. august 2023

    Desinformerer om matvarepriser

    I Dagens Næringsliv 9. august vil Anders Nordstad avsløre hvor feil jeg tar når jeg fastholder at importvernet gir høyere matvarepriser. Anders Nordstad forholder seg heller ikke til at det kan være vanskelig å sammenligne matpriser mellom såpass ulike land som Norge og Japan (bildet), skriver Ivar Gaasland.

  • Lite er sikkert om pengepolitikk, men det er usannsynlig at rentene burde ligget uendret siden 2022, slik LO synes å mene. I lønnsforhandlingene i vår la definitivt LO høy vekt på anslaget for norsk inflasjon, som da var 4,9 prosent, skriver Gisle J. Natvik.

  • Å hevde at varepriser – nærmest som en økonomisk lovmessighet – står i et fast forhold til inntektsnivået, er helt på jordet. Dette sier Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.

  • Mens mange sliter med å betale ned høye utgifter på lånet sitt, håver bankene inn rekordbeløp på renteinntektene. Ekspertene har noen oppfordringer til deg. Gisle James Natvik er professor på Handelshøyskolen BI. Han mener at bankene ikke gjør noe feil ved å ha høye lånerenter. – Man må aldri tro at banker drives ut fra moralske hensyn, de er der for å tjene penger, sier Natvik.

  • Ivar Gaasland, Førsteamanuensis ved BI, sier at de direkte skattefinansierte subsidiene til landbruket nå er på 28 milliarder kroner på årsbasis, som vil si at den har økt med ni milliarder på to år.

  • Finansavisen søndag 23. juli 2023

    Boligbeskatningen bør økes

    Professor Hilde C. Bjørnland kunne tatt en for laget ved å ta plass på Stortinget, men mener to perioder må holde for alle. – MAKT KORRUMPERER: Etter all støyen vi har sett i det siste, er vel heller faren at mange sitter for lenge på Stortinget. Makt korrumperer, som kjent. Kanskje burde det holdt med to perioder, slik det er med andre roller og verv, for eksempel lederjobber i akademia.

  • E24 tirsdag 18. juli 2023

    Derfor er prisveksten fortsatt høy

    Prisene begynte å stige under pandemien, men skjøt fart etter gjenåpningen og den russiske angrepskrigen mot Ukraina. Det skjedde fort, påpeker Handelsbanken-økonom Marius Gonsholt Hov. Gisle James Natvik, professor ved BI, tenker i likhet med Hov at situasjonen ville vært en annen dersom rentene ikke hadde blitt satt opp i Norge.

  • Forskning tirsdag 18. juli 2023

    Forskere: – Oljefondet vil gå tomt

    Hvis vi fortsetter å ta ut like mye penger som nå, vil Oljefondet til slutt gå mot null, ifølge studie. Knut Anton Mork, professor emeritus ved Institutt for samfunnsøkonomi ved BI, er enig i Aase og Bjerksund sin konklusjon om at fondet vil tappes om man tar ut forventet realavkastning. – Det er et resultat som nå har blitt gjentatt og regnet ut av flere. Jeg vil si det er allment kjent, det har bare ikke trengt inn i det politiske miljøet, sier Mork til forskning.no.

  • Flere økonomer er skeptiske til Olav Chens forslag om å la Norges Bank «låse» kronekursen innenfor visse nivåer. - Vi har et pengepolitisk regime i Norge som har stått seg godt i snart 25 år. Jeg er veldig redd for å hive rundt på sånne fikse ideer. Å sette rammevilkårene i spill er jeg veldig skeptisk til. Hvis ting er stabilt til du får lyst til å endre på det, så er det ikke stabilt lenger, sier BI-professor Gisle James Natvik.

  • Anbud er ikke en trylleformel for kraftige innsparinger uten bivirkninger, men aktører i legemiddelindustrien tar urimelig kraftig i når de hevder at anbud på utvalgte legemidler i blåreseptordningen truer velferdsstaten. Det skriver Dag Morten Dalen, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

  • Finansdepartementet ser visst ikke behovet for å endre utlånsforskriften slik at den tar hensyn til inflasjon (DN 30. juni). Hvis de ikke ser behovet, må vi ha forklart oss dårlig, for dette skal ikke være vanskelig å forstå. Dette skriver Gisle James Natvik, professor ved Handelshøyskolen BI, og Kjetil Storesletten, professor ved University of Minnesota og Universitetet i Oslo.

  • Vanligvis er det banknæringen som kritiserer utlånsforskriften, regler som skal hindre at husholdningene tar seg vann over hodet i boligmarkedet. Nå er det imidlertid akademikere som tar til orde for oppmyking av regelverket. Både Kjetil Storesletten ved Universitetet i Oslo og Gisle James Natvik ved BI mener det er på høy tid at forskriftens krav om avdrag på lån over 60 prosent av boligens verdi, skrapes.

  • Norges Banks aggressive renteplan skaper ny uro rundt tåleevnen til nordmenn nedsyltet i boliggjeld. Dagens utlånsforskrift pålegger i utgangspunktet bankene å kreve avdragsinnbetalinger fra alle boliglånskunder som har over 60 prosent belåningsgrad. – Det er et helt horribelt krav, sier økonomiprofessor Gisle James Natvik ved BIs institutt for samfunnsøkonomi.

  • De fleste ekspertene tror på en ny renteheving torsdag denne uken. Det tror ikke NHH-professor Øivind Anti Nilsen. BI-professor Gisle James Natvik tror på sin side på en såkalt dobbeltheving torsdag. Jeg synes det hadde vært rart hvis de ikke hadde en dobbelt renteheving nå. Sentralbanken er bakpå med hevingen sammenlignet med andre land.

  • Den ellevte rentehevingen fra Norges Bank siden nullnivået høsten 2021 er nærmest skrevet i stein. Hvor stor økningen blir, er det imidlertid uenighet om. Professor ved Handelshøyskolen BI, Hilde Bjørnland, mener på den andre siden at Norges Bank bør sette opp renten med 0,5 prosentpoeng på torsdag. Hun får støtte fra NTNU-professor Ragnar Torvik, som også mener et halvt prosentpoeng må til.

  • Hilde C. Bjørnland, professor ved BI, er ikke så opptatt av akkurat de siste inflasjonstallene som kom i dag. – Men vi har et problem. Kronesvekkelsen har lagt, og kommer til å legge, ytterligere press på inflasjonen, sier Bjørnland til E24. Hun mener Norges Bank bør sette opp renten mer enn de så langt har planlagt.

  • Statsbudsjettet måtte være stramt for å få ned inflasjonen, sa regjeringen. Men ny forskning åpner for at svaret kunne vært det motsatte, nemlig høyere pengebruk. Analysedirektør og forsker Øistein Røisland la frem en foreløpig forskningsrapport, som er skrevet i samarbeid med økonomene Tommy Sveen ved BI og Ragnar Torvik ved NTNU.

    Forskergruppens kontroversielle konklusjon er at det i visse situasjoner faktisk kan være riktig politikk å øke de offentlige utgiftene samtidig som Norges Bank hever renten. Det er stikk i strid med regjeringens argumentasjon.

  • SSB hevder grensehandelen falt dramatisk, mens kortdata viser at den tvert imot økte kraftig. Nå er det full uenighet om harryhandelen. Ingrid Huitfeldt mener sikkerheten i tallene er tynnere enn man kan få inntrykk av. Assistant professor Ingrid Huitfeldt jobber som forsker hos Handelshøyskolen BI, og synes usikkerheten burde kommuniseres tydeligere.

  • Forslagene til revisjon av pengepolitikken florerer. Men gjenspeiler de bare at lave renter er mest populært?

  • Det er ikke et isolert mål å ha en så stram finanspolitikk som mulig, men det er et mål å ha forutsigbar finanspolitikk. Det har vi ikke nå.

  • Dagens kronesvekkelse er del av en reversering av den reelle kronestyrkelsen vi så på 2000-tallet. Den måtte en dag komme, og svak politisk styring gjør at den kommer nå.

  • Hilde Bjørnland mener finanspolitikken nå er blitt mer uforutsigbar, og trekker blant annet frem endringer i skattepolitikken.

  • Sannheten er at vi har mer enn nok ressurser til å forsyne befolkningen med kalorier og proteiner.

  • Inflasjon er konflikt, sier ny forskning som graver frem en gammel idé. Det gjør ikke etablerte teorier avleggs, men gir en ny linse til å betrakte inflasjonsprosessen gjennom.

  • Staten lar ikke bankeierne bære egen risiko. Staten lar heller ikke investorer i bransjer med mulig grunnrente nyte hele gevinsten – om den kommer. Og hva om havvind blir lønnsomt? Havvind synes å være i en lignende situasjon som det lakseoppdrett var i ved oppstartstidspunktet, skriver Gisle James Natvik

  • Silje Kristine Rygland (40) kan etter høstens valg bli ordfører i kommunen. Før den tid skal familien utvides med en liten gutt. Jon H. Fiva, professor i økonomi ved BI, er blant dem som har forsket på hva barn gjør med den politiske karrieren til menn og kvinner. Forskningen viser at flere kvinner enn menn faller ut av politikken etter de får barn. - Vi ser at kvinner oftere faller ut av politikken enn menn når de får sitt første barn, uttalte han til NRK i januar.

  • Nettavisen torsdag 30. mars 2023

    Prisras fra påsken i fjor: – Tommel opp

    Opptakten til årets påske byr på helt ekstraordinære lave priser på en rekke varer. Det er vanskelig å si eksakt årsaken til dette, men kjedene vurderer løpende konkurransen. Det er en knalltøff kamp om markedsandelene, sier førsteamanuensis Ivar Gaasland på BI til Nettavisen. Han synes dagligvarebransjen har fått ufortjent mye tyn, mens leverandørleddet har sluppet unna.

  • Den ulmende bankkrisen har sådd tvil om amerikanske rentehevinger. Professor Hilde Bjørnland mener Norges Bank risikerer at inflasjonskampen blir tøffere dersom den ikke hever renten nå.

  • Selv om det er samme dagligvarekjede må du betale mer for flere produkter på Rema 1000 i Norge enn i deres danske butikker. De store prisforskjellene skyldes først og fremst importvernet, ifølge Ivar Gaasland, samfunnsøkonom og førsteamanuensis ved BI.

  • De viktigste sakene om økonomi i norske aviser torsdag 16. mars. Renten må fortsatt opp (innlegg av Hilde C. Bjørnland, professor ved Handelshøyskolen BI) (DN).

  • DN onsdag 15. mars 2023

    Renten må fortsatt opp

    23. mars er det rentemøte i Norges Bank. Da bør styringsrenten settes videre opp, og Norges Bank bør signalisere at slik verden ser ut i dag, skal rentebanen fremover også litt opp. Norges Bank kan gjøre noe med forventningene til fremtidig prisvekst ved å holde fast ved planlagte renteøkninger, skriver Hilde C. Bjørnland

  • DN torsdag 9. mars 2023

    Fosen er bare begynnelsen

    En kjennelse om menneskerettsbrudd får følelsene i sving. Men med et grønne skiftet må vi forberede oss på flere og større konflikter – og hvordan vi skal håndtere dem. Aktivister og sympatisører kan alltids feire en seier i Fosen-saken. Men faren er stor for at vi skyver problemene foran oss, skriver Knut Anton Mork.

  • Debatten raser om norske matvarepriser, og både politikere og forbrukerne vil ha svar på hvem som har skylden. Ivar Gaasland, samfunnsøkonom og førsteamanuensis ved BI, er ikke i tvil om at importvernet gjør skinkene og ostene dyrere i Norge enn hos danskene.

  • Hvorfor har Norges Bank sluttet å spørre bedriftene om inflasjonen midt under inflasjonsbølgen, spør Norges Bank Watch. Gir fra seg info: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sammen med fjorårets Norges Bank Watch-gruppe, Martin Blomhoff Holm, Universitetet i Oslo, og Kjersti Haugland, DNB Markets, samt professor Tommy Sveen, BI.

  • Krig i Ukraina. Friksjon mellom Kina og USA. Energimangel: Det finnes uhyggelige scenarioer for verden nå, og de kan holde deg våken til langt på natt, skriver Erling Røed Larsen, Professor II ved Handelshøyskolen BI.

  • Ekstern lenke torsdag 16. februar 2023

    Her er gjestenes dom over sentralbanksjefens tale

    På vei inn til Norges Banks årsmiddag roser gjestene sentralbanksjef Ida Wolden Baches årstale. BI-professor Hilde Bjørnland mener talen var en god blanding av folkeopplysning og faglige dimensjoner. –Jeg tror nok at de kommer til å måtte sette renten opp mer enn de har gjort til nå, og holde den oppe lenger. Men hun signaliserte ikke noe som var veldig aggressivt i dag, sier Bjørnland.

  • DN onsdag 15. februar 2023

    Tanker før en årstale

    Det beste sentralbanksjefen kan gjøre, er å opplyse oss om hvor kompleks verden er. Ida Wolden Bache kunne følge forgjengerne Hermod Skånland og til dels Øystein Olsen ved å si sin hjertens mening om dagens finanspolitikk, skriver Knut Anton Mork.

  • Konkurransedirektør Tina Søreide uttalte tidligere i år at det er unødvendig dyrt å importere visse matvarer til Norge. Hun får støtte fra flere eksperter, blant andre førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI, som uttalte dette til BT i januar: «Importvernet er det mest inngripende og konkurransehemmende virkemiddelet vi har».

  • Adressa tirsdag 14. februar 2023

    Toll på matvarer er slett ikke tull

    Å kutte tollen på utenlandsk mat for å redusere prisene, er som å pisse i buksa for å holde varmen. Nå rettes skytset mot importvernet. Høye tollsatser har ført til norske matvarepriser i verdenstoppen, sies det. En av dem som hevder dette er førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI i Bergen. I NRKs nyhetssending mandag morgen ble han omtalt som landbruksforsker.

  • Cecilie Sætran-Chehade (27) er innforstått med at rollen hun har tatt på seg kan gjøre hverdagen mer krevende til tider. Bare et par dager før intervjuet har NRK tilfeldigvis en sak om ordføreren i Hadsel kommune, som er 27 år og venter tvillinger, men som tar gjenvalg. Her blir det vist til forsking som økonomene Jon H. Fiva og Max-Emil M. King ved BI har gjort. De så tydelig at kvinner oftere faller ut av politikken enn menn når de får sitt første barn.

  • Sentralbanksjef Ida Wolden Bache holder torsdag sin første årstale. Det gjør hun mens prisveksten er den høyeste siden 1988. Spøkelset fra 1970-årene hjemsøker Norges Bank. – Høy prisvekst er selvsagt det store temaet for Norges Bank for tiden. Bache bør komme med direkte tale om hvordan Norges Bank skal nå målet, sier professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI. Hun mener Norges Bank står ved et veiskille.

  • Vol mandag 13. februar 2023

    «Blindspor om importvern»

    Joda, vi kan importere oss til lavere matpriser. Men vil vi virkelig legge store deler av Norge brakk? «Tar du bort importvernet, blir det helt Texas. Det mener jeg på en positiv måte», forteller Bunnpris-arving Christian Lykke, mens førsteamanuensis ved BI, Ivar Gaasland, kaller importvernet for «elefanten i rommet» i diskusjonen om høye matpriser.

  • Bergensavisen fredag 10. februar 2023

    Tipunktslisten er symbolpolitikk

    Ønsker vi lavere priser i Norge, må man gjøre noe drastisk med importvernet, mener Robert Ingvaldsen, høyskolelektor på BI i Bergen. Forsker Ivar Gaasland, en kollega av meg på Handelshøyskolen BI, kan fortelle at import av eksempelvis lammekjøtt får en tollsats på 429 prosent, biff 344 prosent, kylling 327 prosent og 1 kilo kjøttboller kan få et tollpåslag på 129 kr. Det gjelder også for meieriprodukter, og for frukt og grønt når det er sesong for dem i Norge.

  • Dagens Næringsliv torsdag 9. februar 2023

    Stor ståhei for ingenting

    Etter to kronikker og et storslått intervju med lite fag og mye personkritikk – det er vel nær ti økonomer som får gjennomgå – forsøker Marcus Hagedorn i DN 6. februar omsider å bidra med noe faglig. Det er bra, skriver Gisle James Natvik, men her var det da ikke så mye å rope høyt for?

  • Finansavisen tirsdag 7. februar 2023

    Norges Bank: – Phillips-kurven lever

    Midt i økonom-stormen om inflasjonen, kommer Norges Bank-forskere med sitt bidrag: Man kan måtte velge mellom full sysselsetting og lav inflasjon. Etter et oppsiktsvekkende hardt debattinnlegg fra professor Marcus Hagedorn, Universitetet i Oslo, i DN i forrige uke, har debatten rast blant norske økonomer om hva som ligger bak den norske inflasjonen. Blant økonomene som har fått skytset rettet mot seg, er Hagedorns Blindern-kolleger Martin B. Holm og Kjetil Storesletten, sjeføkonomene Kjersti Haugland og Harald Magnus Andreassen og professorene Gisle J. Natvik (BI) og Torfinn Harding (UiS).

  • Universitetet i Bergen mandag 6. februar 2023

    Accounting for Time: Public Bureaucracies in a Changing Environment

    Institutt for politikk og forvaltning organiserer PhD-emnet "Accounting for Time: Public Bureaucracies in a Changing Environment", finansiert av Forskningsrådet. Forelesningene holdes av Chris Ansell (University of California, Berkeley), Klaus Goetz (University of Munich), Muiris MacCarthaigj (Queens University Belfast), Jan Wynen (University of Antwerp) og Benny Geys (BI Norwegian Business School).

  • Norgesgruppen-direktør mener «hovedårsaken til høye matpriser er helt åpenbar». Men at importvernet trenger modernisering er ikke dagligvaregigantens holdning, svarer pressekontakt. Så ble Linkedin-innlegget slettet. Den eneste i dagligvarekjeden som har snakket om denne elefanten i rommet er Christian Lykke i Bunnpris, sier BI-professor Ivar Gaasland.

  • Dersom ikke det justeres, vil budsjettet i år virke betydelig strammere enn det som var meningen, skriver regjeringen i en pressemelding. «Jeg syntes nok det er oversolgt at det er et stramt budsjett», sier økonomiprofessor Hilde Bjørnland ved Handelshøyskolen. «Det er nedjustering fra i fjor, men oljepengebruken som andel av bnp er fortsatt langt over førpandeminivåene. De dekker inn en del av utgiftsveksten med skatteskjerpelser, men med et såpass optimistisk anslag for norsk økonomi burde de stramme inn enda mer.»

  • Førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI er ikke overrasket over de store prisforskjellene mellom Norge og Sverige.– Hovedforklaringen er importvernet som skal beskytte bøndene. Sverige har fri handel i et marked med 500 millioner mennesker, mens vi har høye tollsatser på jordbruksprodukter som fører til høyere priser, dårligere vareutvalg og svak konkurranse.

  • For første gang traff Nordea best på prognosene om norsk økonomi, og danket dermed ut institusjonene som selv setter renten og bevilger pengene. Genaro Sucarrat ved BI, som deler ut prisen, minner om at årets utdeling gjelder for coronaår nummer to, og at det derfor var svært utfordrende. – Nordea har likevel gjort det relativt bra. Det er også hyggelig at de for første gang får denne utmerkelsen, for de har gjort det bra over tid, sier han til E24.

  • Finansavisen torsdag 2. februar 2023

    Nordea-seier i kriseår

    Vi måtte tenke alt nytt, og det sto vi oss på, sier Kjetil Olsen om seieren i Samfunnsøkonomenes prognosepris. Det 17. forsøket ga endelig uttelling for Nordea Markets, som for første gang vant Samfunnsøkonomenes prognosepris for 2021. Kåringen utføres av førsteamanuensis Genaro Succarat ved Handelshøyskolen BI.

  • BI-professor Gisle James Natvik etterlyser svar på Hagedorn mener, siden alle andre tar visst feil. – Kronikken hans anvender gøy sinnamannsretorikk som får meg til å lure på hvordan jeg selv fremstår når jeg litt for ofte blir overivrig. Men det faglige innholdet i Hagedorns kritikk mangler.

  • DN.no tirsdag 31. januar 2023

    Forvirret om inflasjon

    Alle andre tar visst feil. Men hvordan mener professor Marcus Hagedorn selv at tingene henger sammen? Og hva er den feilslåtte teorien han mener jeg baserer meg på? Man kan begrunne måtehold i offentlig forbruk med at ressursene akkurat nå har spesielt stor verdi andre steder i økonomien, skriver Gisle James Natvik.

  • VG.no lørdag 28. januar 2023

    Norge – den siste sovjetstaten

    Utenlandske matbutikker er en fest for oss som er dømt til å bo i matvarenes Leningrad. Importvernet er så sterkt at det i praksis er blitt et importforbud – som førsteamanuensis Ivar Gaasland ved BI kalte det i E24.

  • Politikere benytter kompliserte inflasjonsresonnement med tynt faglig belegg, mens de ignorerer de grunnleggende argumentene som står seg best. 2023 er et dårlig år for nye, storslåtte prosjekter som «Hele Norge eksporterer» – ressurstilgangen blir ekstraordinært knapp, skriver Gisle James Natvik

  • Konkurransedirektør Tina Søreide mener at det kan være unødvendig dyrt å importere visse matvarer til Norge. Hun får null gehør fra matminister Sandra Borch (Sp). førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI som mener at «importvernet er det mest inngripende og konkurransehemmende virkemiddelet vi har».

  • Flere kvinner enn menn faller ut av politikken etter at de får barn. Nå etterlyser flere endringer i hvordan politikere i kommunene møtes. Jon H. Fiva er professor i økonomi ved BI. Sammen med kollegaen Max-Emil M. King har de forsket på hva barn gjør med politiske karrierer til kvinner og menn.

  • I diskusjonen om høye matpriser er importvernet elefanten i rommet, ifølge førsteamanuensis Ivar Gaasland. Utfordreren Iceland mener ordningen beskytter dagligvaregigantene fra konkurranse.

  • En boligskatt vil føre til at det blir mindre lønnsomt å investere i bolig, som alt annet likt vil gjøre at vi modererer oss mer i boligmarkedet.

  • Skatteutvalget tar for lett på momsen når det vurderer hvordan forslaget til skattereform vil påvirke arbeidstilbudet.

  • Sentralbankene prøver å dempe inflasjonen uten å påføre økonomien for store negative konsekvenser. Det blir svært krevende, dersom globaliseringen skal reverseres.

  • Det faktum at boligprisene har steget samtidig med at boligskattene har økt, er på ingen måte en indikasjon på at boligskatt ikke gir reduserte boligpriser.

  • Skatteutvalgets forslag gjør det mer lønnsomt å jobbe fremfor å gå på trygd. Men for dem som allerede er i jobb, blir det mindre å tjene på å jobbe mer.

2022