Utfordreren

Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

– Alt jeg virkelig liker, handler om formidling, sier Ide Katrine Birkeland.
– Det å gi folk en opplevelse, enten den handler om innsikt, utfordring, mestring eller bare å føle seg litt gladere. Det er den røde tråden i alt jeg driver med.

24 timer før hun sier dette, observerer jeg to kvinner som venter utenfor en spinningsal på SATS Storo. Det er tirsdag formiddag i Oslo, klokka nærmer seg 11:00, de to treningskledte snakker lavmælt mellom glassvegger og vektstenger.

– Har du vært på time med henne før, spør den ene.
Den andre har ikke det.

– Hun er veldig bra, altså, skikkelig inspirerende type. Det er bare å glede seg!

Noen minutter senere skrur Ide Katrine Birkeland – som til daglig kalles Kine – opp musikken foran en sal med treningsklare spinningsyklister. I 21 år har hun hatt kontrakt som instruktør i spinning, yoga og dancehall.

Mangfoldig erfaring

Det de færreste av deltakerne vet, er at den inspirerende spinninginstruktøren også har en doktorgrad i organisasjonspsykologi, og tilbringer resten av arbeidsuka som akademisk programdirektør for utdanningsledelse ved BI, der hun også underviser som førsteamanuensis ved institutt for kommunikasjon og kultur.

Spinningsyklistene som nå reiser seg i pedalene for å tråkke seg gjennom en tung klatring, vet heller ikke at treneren har fartstid som idrettspsykolog og som DJ i kollektivet Oh Mama Crew. Dagen etter spinningtimen røper Birkeland at alt føyer seg inn i mønsteret som kom til syne allerede på ungdomsskolen.

– Der var jeg nok en som tok litt plass og satte pris på et interessert publikum. Men det hadde sin pris, og jeg ble mobbet en del for å være såpass synlig. Det blir man jo ikke helt ferdig med. For jeg brydde meg jo definitivt om hva de andre mente, og kjente at det var tøft med motbør. Likevel ble jeg trukket mot situasjoner hvor jeg fant mestring og mening, enten det var diskusjoner i timene eller dansetimer der jeg instruerte.
Unge Kine likte utfordringer, og hun likte å gå på skole. På grunnfag i idrett i Sogndal oppdaget hun idrettspsykologien. Hva er det som motiverer folk til å yte sitt aller beste? Hun elsket faget. Dermed tok hun mastergraden ved Norges Idrettshøgskole, og spesialiserte seg mot toppidrettsutøvere.

Mening framfor prestisje

– Jeg har aldri hatt en ambisjon i mitt liv, men går etter det som kjennes meningsfylt og jeg gjør det med hele meg. Det var gøy, og det var meningsfylt. Men da jeg jobbet med toppidrettsutøvere, kjente jeg at dette ble litt smalt. Så jeg begynte å jobbe med HR, og så at organisasjonspsykologi var en spennende vei videre. Dermed ble det BI, der hun tok doktorgraden på hvordan lidenskap for jobben i ulike former påvirker både velvære og prestasjoner på arbeidsplassen.

– Hvordan var ditt møte med BI etter noen år med masterstudier på et annet sted?

– Det var enormt spennende, det var et høyt nivå – og det var en bratt læringskurve. Det var så mye nytt å hente, som slett ikke overlappet med min master i idrettspsykologi. Så selv om jeg elsket utfordringen og trigges av det som er vanskelig, så var det også lange kveldsturer med en fortvilet Kine som følte at jeg ikke fikk det til, sammen med mor som forsøkte å trøste.

Men hun knakk kodene i tur og orden, og hun elsket det internasjonale miljøet på BI, de høye kravene – og mulighetene hun oppdaget i faget. Doktorgraden ble hennes i 2014. Nå har hun spesialisert seg i skoleledelse på executive-studiene på BI i Nydalen. De fleste av hennes studenter er tretti pluss og tar utdanningsløpet samtidig som de er i en etablert karriere, fordi de vil utvikle seg videre.

– De yrkesaktive executive-studentene kommer til oss fordi de har høye faglige ambisjoner og er supermotivert for å maksimalt ut av tiden på BI. Mange av dem har tatt krevende valg som jeg selv ikke vet om jeg hadde klart, og de har høye forventninger til oss som underviser og setter sammen studieprogrammene. Det skjerper oss på en god måte.

Liker å utfordre prinsipper

– Hva er det som driver deg i rollen som underviser?
– Kritisk refleksjon, utfordrende samtaler og problemløsing – det å få utfordre folks prinsipper, for å se om prinsippene virker slik du tror. Det er noe jeg arbeider mye med på BI, og som er enormt givende. Ikke minst når jeg senere får høre at noen jeg har undervist har greid å endre sin egen praksis og fått det bedre med kolleger og samarbeidspartnere. Det er jo derfor folk søker seg til oss, for å skape forandring.

Kine Birkeland kommer ikke fra en familie med akademiske tradisjoner, og hun er ikke den som alltid har behov for å stikke seg fram.

– Men enten jeg er foreleser, spinninginstruktør eller DJ, så er det rammer som gir meg et tydelig mandat: Jeg er den som skal gi folk noe. De kommer til meg med en forventning som jeg skal innfri på best mulig måte. Den rollen liker jeg godt!

– Hvorfor?
– Fordi det gir både mening og mestring. Og fordi jeg liker å ta det som er komplekst, vanskelig eller utenfor noens komfortsone – og så gjøre det om til noe som mange kan se seg selv i. Jeg elsker å få nybegynnere inn i mine timer, eller folk som har vært borti dette før og hatet det. Da er min utfordring å skape en ny inngang, enten det handler om ledelse, psykologi eller musikk. Det å spille en ny, kjent og kommers låt på dansegulvet, og så plutselig gå over til den originale låta som samplen er hentet fra – og gi noen en aha-opplevelse, eller skape nysgjerrighet.

– Du både ser og høres ut som en som er proppfull av overskudd. Hvor kommer det fra?
– Jeg forstår at det kan se slik ut, men mitt liv er jo som alle andres. Jeg har vært sykmeldt to ganger fordi livet har vært dritt og jeg måtte ta noen steg tilbake. Og jeg synes det er så mange folk som får til ting jeg gjør mye bedre enn meg selv. Og selv om jeg har roller som gjør meg synlig på jobb, så jobber jeg ikke spesielt mye.

– Men du jobber i et miljø med mange av landets skarpeste hoder?
– Det er sant, men det betyr ikke at vi er supermennesker. Vi er først og fremst opptatt av å gjøre ting så bra som vi bare kan, fordi vi virkelig liker det vi gjør.