Satset alt på musikken

– Hadde jeg brukt mye tid på analyse og budsjettering, hadde jeg nok kanskje ikke startet opp. Det var ikke levedyktig rett fra start, dette her, forteller Øyvind Holmboe Basmo om etableringen av Oslo Records i 2007. Men Øyvind hadde funnet en artist han bare måtte få ut til folket.

– Lillebroen min hadde produsert noen låter for hiphop-artisten Chris Lee, som ikke hadde platekontrakt. Så jeg startet Oslo Records primært for å få ham utgitt.

SINGELEN SOLGTE TIL GULL

Teften var velfundert: Debutalbumet ble nominert til Spellemannspris. Året etter solgte oppfølger-singelen til gull og gikk inn på topp 10 på VG-lista. Og 14 år senere er Oslo Records fremdeles her, i et studiolokale på Sagene, der ny musikk blir til hver uke.

Den ferske platesjefen kombinerte nemlig musikklidenskapen med solid kompetanse i både økonomi og markedsføring, og fikk etterhvert navn som Oral Bee, Maya Vik (som er samboeren han har to små barn med hjemme på Nesodden), Montée, Myra, Yoguttene, Larsiveli og $ushi x Kobe i stallen. Teften hadde han utviklet tidlig:

– Jeg gikk musikklinja på videregående, prøvespilte deretter jazzgitar på musikkhøgskolen uten å komme inn, og begynte på filmviten- skap i stedet – fordi jeg ikke visste hva jeg skulle satse på. Men jeg hadde et sterkt ønske om å starte noe selv.

STARTET SOM STARTUP-RÅDGIVER

Dermed valgte Øyvind BI. Der tok han en master i marketing management og gikk rett videre til selskapet Forretningsutvikling Oslo, som drev rådgivning til små startups.

– Etter en tid kjøpte jeg og en erfaren kollega ut de andre aksjonærene og tok over selskapet, og fikk en solid drift i et par-tre år før vi solgte det. Det var noe av den potten jeg brukte for å starte Oslo Records.

Selv om det var en viss impulsivitet og mye musikalsk lidenskap involvert i oppstartsbeslutningen, så gikk ikke Basmo inn i musikkbransjen med blind naivitet. Han hadde vært rådgiver for gründere i flere år, og kjente også at det var godt å ha BI-masteren å lene seg på. Ikke bare fordi den ga ham innblikk i markedsføringsteorier og –modeller, men også i budsjettering og økonomistyring.

Den fagligheten gjorde det lettere å forstå hvordan han skulle jobbe langsiktig og få oversikt over driften. Det siste året har han tatt opp jus-studier ved siden av musikkjobben, av ren interesse for faget.

– Jeg vet ennå ikke hvor det vil bringe meg, men jeg liker den solide fagligheten som rent talent aldri kan veie opp for!

BEDRE PÅ STRUKTUR ENN MINGLING

Øyvind Holmboe Basmo er ikke den som snakker høyest, eller den ivrigste mingleren bransjen har sett.

– Jeg er nok bedre på struktur og planlegging enn å nettverke på byen. Litt mer kontorrotte, kan du si. Men det kommer godt med det også, i en bransje som dette.

For det er ingen tvil om at Oslo Records ble født i turbulente tider: CD-mediet sang på sis- te vers, året før raidet politiet serverne til The Pirate Bay, året etter ble Spotify lansert. Og etter bare et års drift ble Øyvind headhuntet til plateselskap-giganten Sony. Der innså han at den nødvendige lidenskapen lå et annet sted.

– Jeg kom inn fra et musikkmiljø med mer subkulturelt preg, og fikk plutselig jobbe med store, etablerte artister. Problemet var at jeg nok ikke var så personlig interessert i den musikken de drev med. Jeg hadde det mange så på som drømmejobben, men innså etterhvert at artistene fortjente noen som virkelig brant for dem og deres musikk, hundre prosent. De har jo bare denne ene karrieren, da fortjener de en som gir absolutt alt.

GIKK TILBAKE TIL EGEN STARTUP

Det endte med at Øyvind gikk tilbake til Oslo Records på full tid, og til artistene han selv var villig til å gi alt for. Han tar opp telefonen og viser meg et bilde som bare er noen timer gammelt, tatt i gangen utenfor studio. Det er den norske rapperen J-Zino – velkjent for de som følger med, mindre kjent for resten.

– Vi signerte ham i dag tidlig! Om et par uker skal vi slippe singelen «Opp Og Ned». Sånt er alltid like gøy, å få inn nye, dyktige folk som vi virkelig tror på, og se hvordan vi kan hjelpe dem videre. Her i huset er det ikke Oslo Records i seg selv som er viktig, vi bruker i praksis null tid på å promotere selve selskapet. Det er artistene og musikken alt handler om.