Avsløringene knyttet til Epstein-saken har rammet flere personer som har hatt høye politiske verv i Norge. Blant dem som foreløpig er i søkelyset, finnes en tidligere statsminister, en tidligere statsråd og en tidligere statssekretær fra Arbeiderpartiet.
Det blir også satt spørsmålstegn ved personer som tilhører andre partier eller som har eller har hatt andre sentrale roller i norsk og internasjonal offentlighet. Det er det god grunn til. Effektene av makt lar seg ikke begrense av partipolitisk tilhørighet.
Effektene av å ha makt er blitt studert av mange forskere gjennom flere tiår, ikke minst fra et psykologisk perspektiv. I den offentlige debatten rettes ofte søkelyset mot enkeltpersoner og eksempler, slik vi ser nå. Forskerne på området har derimot gått mer systematisk til verks, blant annet gjennom en lang rekke kontrollerte eksperimenter.
Det å få makt påvirker både vurderinger og adferd på en gjennomgripende og ubevisst måte. Uansett om man selv opplever å ha makt eller ikke. De fleste som får posisjoner med høy makt, mister i større eller mindre grad gangsynet.
Personer med høy makt føler seg mer berettiget til goder og fordeler enn andre. De mener at reglene som gjelder for alle andre, ikke gjelder dem selv. De ser på personer med mindre makt som mindre verdige, mindre kompetente og mindre ansvarsfulle enn dem selv. De overvurderer egen vurderingsevne og fortreffelighet.
Skaper sine egne moralske rom
Personer med høy makt undervurderer også risikoen for å bli tatt når de bryter regler eller lover. De forventer ikke at det å bli tatt vil få store konsekvenser. Kritikk preller av, og de føler seg immune. De foretrekker også å omgås andre med høy makt, fremfor personer med lavere makt. Der skaper de seg ofte sine egne «moralske rom».
Når personer med høy makt flokker seg sammen og danner nettverk, blir det i deres øyne «oss mot dem», det vil si dem mot resten av «røkla». De føler seg uangripelige og uovervinnelige. Alle lar seg naturligvis ikke korrumpere i like stor grad av mye makt. Det hjelper likevel lite å tro at man selv er immun mot effektene av makt, eller at man er et ærlig, etisk bevisst og moralsk menneske. Mange har et forvrengt selvbilde. Det er også en av effektene av makt.
Hva kan da bidra til å redusere de negative effektene av å ha makt? Forskning viser at såkalt prososial motivasjon kan spille en viktig rolle. Prososial motivasjon er et genuint ønske om å bidra med noe godt og verdifullt for andre. Når den prososiale motivasjonen er ekte og sterk, faller man ikke like lett for fristelsen til å misbruke makt til egen fordel.