Senter for innovasjon i utdanning
Senter for innovasjon i utdanning fremskaffer forskning, ny kunnskap og innsikt om hvordan politikere, eiere og ledere best kan bidra til utvikling og forbedring av barnehager og skoler.
Senter for innovasjon i utdanning fremskaffer forskning, ny kunnskap og innsikt om hvordan politikere, eiere og ledere best kan bidra til utvikling og forbedring av barnehager og skoler.
Artikkelen er publisert online 7. desember 2020 International Journal of Leadership in Education, 1-23. doi: 10.1080/13603124.2020.1849808.
Boken kom ut på Universitetsforlaget, Oslo, 2020.
Boken er utgitt på Cappelen Damm Akademisk og inngår i serien De yngste i barnehagen – fra forskning til praksis.
Norsk sammendrag
Internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS viser at det er store forskjeller i skoleresultater mellom land, og stor grad av stabilitet i resultatene for det enkelte land. En forklaring på disse forskjellene er ulikheter i kultur, det vil si forskjeller i verdier, tankesett og atferdsmønstre som overleveres fra en generasjon til den neste. For å belyse dette analyserer vi skoleresultater for elever som er født i Norge med en eller to innvandrerforeldre.
Vi utnytter at elever med ulik innvandrerbakgrunn møter likeartede samfunnsforhold i Norge. Spesielt viktig er at alle elever møter et enhetlig skolesystem, og der elevene i grunnskolen har rett til å gå på nærmeste skole.
Studien benytter individdata fra Statistisk sentralbyrå og Utdanningsdirektoratet, og dekker alle elever som har gjennomført nasjonale prøver i perioden 2007-2015. Data omfatter også elevenes eksamensresultater på 10. trinn, valg av studiespesialisering og hvorvidt eleven velger teoretisk matematikk på videregående nivå.
Det er store forskjeller i innvandrerelevenes resultatoppnåelse, avhengig av foreldrenes opprinnelsesland. Disse forskjellene er betydelige selv når det tas hensyn til at foreldre har ulik utdanningsbakgrunn, inntekt og yrkesdeltakelse, at det er ulike grunner til innvandring (flytning, familiegjenforening, arbeidsinnvandring) elevenes kjønn og når en sammenligner elever innenfor samme skole. Forskjellene er størst når vi sammenligner elever med to foreldre fra samme opprinnelsesland, og mindre når en av foreldrene er etnisk norsk. Ulikhetene mellom gruppene av innvandrerelever i Norge samsvarer godt med forskjellene en ser i internasjonale undersøkelser.
For å avdekke kulturforskjeller utnytter studien data fra World Value Survey og European Value Survey. Analysen utnytter et spørsmålsbatteri om hvilke verdier som respondentene mener bør vektlegges i oppdragelse av barn. Vi definerer med utgangspunkt i dette indikatorer på autoritær oppdragelse (vektlegger barns lydighet), en autoritativ oppdragelse (betoner verdien av selvstendighet), og en ettergivende stil (verdsetter barns frihet). Vi kobler disse kulturindikatorene til data om norske innvandrerforeldrene betinget av foreldrenes opprinnelsesland, utdanningsnivå og fødselsår.
Studien benytter ulike analysemodeller, en tradisjonell tilnærming der en kontrollerer
for egenskaper ved elever, foreldrene og egenskaper ved opprinnelseslandet, en «value added» modell der en kontrollerer for elevens resultater på et lavere klassetrinn, og en analyse som utnytter forskjeller mellom elever med en og to innvandrerforeldre. Den sistnevnte analysen gjør det mulig å estimere kultureffekter for elever med samme opprinnelsesland.
Analysene viser at en oppdragelse som fremmer barns selvstendighet fremmer gode skoleresultater, mens en autoritær stil har negativ effekt. En ettergivende stil synes også å svekke elevens resultater.
Boken er utgitt på Cappelen Damm Akademisk og inngår i serien De yngste i barnehagen – fra forskning til praksis.
Peer-reviewed konferansepaper på AERA-konferansen i april 2019.
Kapittelet (kap 12) står i boken Passion for work Theory, Reseach, and Applications, red. av Robert J. Vallerand and Nathalie Houlfort. Boken er utgitt på Oxford University Press 2019.
Artikkelen er publisert i Journal of Early Childhood Research 2019, ss. 1-14. Artikkelen er basert på Lisa Karlsens master med observasjoner av ansattes bidrag i lek og læring i barnehagen
Artikkelen står i Human Relations, 0018726718823243, publisert i mars 2019.
Boken er utgitt på Cappelen Damm Akademisk og inngår i serien De yngste i barnehagen – fra forskning til praksis
Artikkelen står i International Journal of Stress Management online 2018, Volume 25 (2), s. 163-180.
Artikkelen er tilgjengelig on line på Routledge, Early Child Development and Care.
Artikkelen er publisert i International Journal of Stress Management, 25(2) 2018, s. 163-180.
Kapittelet (s. 153 - 173) er i boken Norsk og internasjonal lærerutdanningsforskning: Hvor er vi? Hvor vil vi gå? Hva skal vi gjøre nå? (K. Smith red). Fagbokforlaget, Bergen 2018.
Boken er utgitt på Cappelen Damm Akademisk og inngår i serien De yngste i barnehagen – fra forskning til praksis .
Rapporten er utgitt av Senter for innovasjon i utdanning ved Handelshøyskolen BI våren 2018.
Undersøkelsen er på 28 s og utført av Handelshøyskolen BI 2018.
Artikkelen er på 23 s og utgitt av Handelshøyskolen BI i 2017.
Kapittel i boken Ledelse i fremtidens skole, ISBN 978-82-450-2016-8, Fagbokforlaget 2017.
I antologi om spesialundervisning (2017)
European Journal of Special Needs Education 2017 p. 1-16 (2017)
I antologi om spesialundervisning (2017)
Peer reviewed konferansepaper til AERA-konferansen i april 2017.
Journal of Occupational Health Psychology, 21 (1), p. 77-90 (2016).
Spesialpedagogikk, 81 (3), p. 51-64 (2016).
Motivation and Emotion, 39 (3), p. 392-408 (2015).
Cepreastriben – tidsskrift for Evaluering i Praksis (19), p. 22-29 (2015)
Paideia (09), p. 76-89 (2015).
Journal of Behavioral and Experimental Economics 2015 ;Volume 55. p. 19-28.
Paideia 10, p. 46-55 (2015)
Educational Alternatives 13, p. 677-683 (2015)
BMC Psychology 2 (2014)
Child Care Health and Development 40 (1) p. 77-84 (2014)
International Journal of Business and Management 9 (10), p. 149-160 (2014)
Child Development 84 (4), p. 1152-1170 (2013)
International Journal of Behavioral Development 36 (3), p. 197-204 (2012)
Journal of Developmental and Behavioral Pediatrics 33 (7), p. 562-569 (2012)
Tidsskrift for Norsk Psykologforening 48, p. 578-581 (2011)
Results from a Norwegian population-based prospective study. Early Child Development and Care 181 (8), p. 1007-1019 (2011)
Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-39071-3. p. 770-783 (2010)