Senter for næringslivs­historie

Prosjekter

2022

• Prosjekt nov 2022 - aug 2023 Ola Morris Innset

  Statsøkonomisk Forening Økonomifagets rolle i det norske samfunn (forprosjekt)

  I 2019 ble alle 100 årganger av Statsøkonomisk Tidsskrift gjort tilgjengelig digitalt på Nasjonalbibliotekets hjemmeside. Dette er en gullgruve av et arkiv, med mange tusen artikler skrevet av de mest betydningsfulle norske økonomer om de mest sentrale økonomiske spørsmål gjennom et århundre. Et omfattende arkivmateriale fra foreningens tidlige år var inntil nylig oppbevart i Statistisk Sentralbyrå, men er nå tilgjengelig for alle i Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo. Det nåværende styret i Statsøkonomisk Forening mente at dette og annet historisk materiale, blant annet et digitalisert arkiv etter Egil Bakke, fortjente en profesjonell gjennomgang.

  I samarbeid med Professor Wilhelm Keilhaus Minnefond ble det derfor utlyst et forprosjekt som kunne munne ut i forslag til oppfølging av fortellingen om økonomifagets utvikling og rolle i det norske samfunn. (Samfunnsøkonomen, desember 2022). Forprosjektoppdraget gikk til Senter for næringslivshistorie/Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI, og forprosjektrapport forfattet av historiker Ola Innset forelå i september 2023.

2021

• Prosjekt des 2021 - jul 2024 Pål Nygaard (prosjektleder)

  SINTEFs historie 1950-2025

  Prosjektet blir gjennomført av Handelshøyskolen BI som ansvarlig i samarbeid med NORCE og utføres i tidsrommet desember 2021 og fram til 1. juli 2024. Arbeidet skal resultere i en bok til SINTEFs 75-års-jubileum i 2025. Forfattere er historikerne Håvard Brede Aven (Høgskolen på Vestlandet), Pål Nygaard (Handelshøyskolen BI, prosjektleder) og Knut Grove (NORCE Helse og Samfunn). Prosjektet følges av en bokkomité satt sammen av faghistorikere fra NTNU, Handelshøyskolen BI og NIFU, samt ansatte fra SINTEF.

  SINTEF ble til i 1950 for å stå for den oppdragsrettede forskningen til de vitenskapelig ansatte ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) i Trondheim. Forskningsinstituttet har siden 1970-årene vært det ledende forskningsinstituttet i den norske forskningsinstituttsektoren, og har de siste tiårene også utviklet seg til å bli en av de største uavhengige forskningsinstitusjonene i Europa.  Som et i hovedsak teknisk-naturvitenskapelig forskningsinstitutt er SINTEFs bidrag betydelige, der Ugelstad-kulene, Autokon, Dynamisk posisjonering, flerfase-laboratoriet og karbonfangst kan nevnes.  Gjennom SINTEFs historie får forfatterne gode inntak til å studere og forstå hvordan næringsliv, institusjoner og samfunn bygger på organisert forskningsvirksomhet rundt ulike problemer samfunnet ønsker å få løst, som så gir muligheter for vekst og velferd.  

  Prosjektet anlegger her et bruksperspektiv: Hva har SINTEFs forskning blitt brukt til? Tidligere framstillinger har beskrevet mye av institusjonens og fagmiljøenes utvikling. Målet er her å analysere og få fram mer overordnede trekk for å vise hvordan SINTEF i ulike deler av sin historie har svart på sitt samfunnsoppdrag.

  I bokprosjektet beskrives oppkomst og utvikling ut fra forholdet til tre sentrale relasjoner som har karakterisert SINTEF som institusjon: til oppdragsgivere eller brukere av organisasjonen, til NTH/NTNU/UiO og fagmiljøene der og til forskningspolitikken. Når bruk og brukere av SINTEFs arbeid studeres, står disse samarbeidsrelasjonene sentralt. Relasjonene kobles igjen videre til samfunnet og de politiske, teknologisk og økonomiske prosessene SINTEFs forskning virket innenfor og forsøkte å svare på. Grepet er valgt for både å kunne utforske hvordan de mest velkjente og imponerende prosjektene og produktene til SINTEF har blitt utformet i samarbeid (og eventuelt konflikt) med ulike typer brukere, men også hvordan SINTEF har arbeidet med mindre spektakulære, men ikke desto mindre viktige, ting som standarder og sertifiseringsordninger.

  Framstillingen er kronologisk, der 75-års historien deles i fire perioder med tematiske kapitler, for å få fram egendynamikken og logikken i hver periode, basert på samarbeidsrelasjonene. Periodeinndeling med hovedoverskrifter er:

  1950-1970: Fra jordbærplukker til store industri-prosjekt
  1970-1987: Fra faglig ekspansjon til petroleumsbasert vekst
  1987-2004 Gjennom kriser til ny vekst
  2004-2025: Europa og det grønne skiftet.

2018

• Prosjekt feb 2018 - okt 2019 Espen Ekberg

  Coop Øst: Historiske perspektiver og dagsaktuelle utfordringer

  Coop Øst er Norges største samvirkelag og omsatte i 2016 for 6,5 milliarder kroner gjennom 110 butikker og varehus. Laget ble etablert i 1990/91 etter en fusjon mellom Østfold Samvirkelag, Romerike Samvirkelag og Oslo Samvirkelag. Coop Øst har i dag virksomhet i 6 fylker i østlandsområdet, nærmere bestemt, Østfold, Akershus, Oslo, Hedemark, Oppland og Buskerud. Laget har om lag 2400 ansatte og eies av mer enn 350 000 medlemmer. Coop Øst er tilknyttet Coop Norge SA, som er en fellesorganisasjon for alle landets samvirkelag. Coop samlet håndterte i 2016 snaue 30 prosent av alt dagligvaresalg i det norske markedet.
  Dette prosjektet studerer Coop Øst med vekt både på det historiske opphavet til organisasjonen og lagets nære historie. Coop Øst streker sine røtter tilbake til etableringen av Fredrikshald Forbrugsforening (1866-1877) og siden Halden Arbeidernes Handelsforening (etablert 1877). Et mål med prosjektet er å beskrive og analysere hvordan framveksten av forbrukerorganisert varehandel foregikk, med utgangspunkt i etableringen og utviklingen av disse lagene. Videre skal prosjektet studere Coop Østs nære historie, fra etableringen i 1990 (da under navnet Forbrukersamvirket Øst) og fram til i dag. Et eget prosjekt vil studere særlig relasjonen mellom Coop Øst som økonomisk forretning og som en medlemseid virksomhet (forening).
  Prosjektet ledes av førsteamanuensis Espen Ekberg. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Østlandsforskning og forsker Eivind Merok.

2014

• Prosjekt des 2013 - des 2014 Knut Sogner

  Moderniseringslokomotivet - Kongsberg Våpenfabrikks historie 1945-1987

  Etterkrigshistorien om Kongsberg Våpenfabrikk er fortellingen om en bedrift som ble en hjørnestein i byggingen av det moderne Norge.

  Etterkrigshistorien om Kongsberg Våpenfabrikk er fortellingen om en bedrift som ble en hjørnestein i byggingen av det moderne Norge, som innovativt senter, som eksportbedrift, og som leverandør av høyteknologiske våpen og systemer til Forsvaret og Nato. Samtidig er det historien om en bedrift som ble avhengig av statlige overføringer, og som ikke klarte overgangen til å leve av markedet da det ble nødvendig.

  Historien ender idet Våpenfabrikken må be om akkord og går i oppløsning i 1987. Men denne slutten var også begynnelsen på noe nytt – en lang rekke av virksomhetene som vokste ut av restene etter våpenfabrikken, er i dag blant Norges mest vellykkede høyteknologiske bedrifter. Og Kongsberg Gruppen fører Kongsberg-arven videre.

  Bind I - Christine Myrvang: Troskap og flid. Kongsberg Våpenfabrikks historie 1814 - 1945

  Bind III - Knut Sogner og Tine Petersen: Strategiske samspill. Kongsberg Gruppens historie 1987 - 2014

  "Knut Øyangens bok er i likhet med Christine Myrvangs første bind et imponerende arbeid, velskrevet og rikt illustrert."
  Per E. Hem, Morgenbladet

• Prosjekt des 2013 - des 2014 Lars Thue (prosjektleder)

  Forandring og forankring - Sparebankene i Norge 1822-2014

  Historien om sparebanknæringen i Norge er historien om hundrevis av lokale banker som har blitt til vel hundre små og større banker preget av organisatorisk mangfold.

  Vi møter både sindige, modige og dumdristige bankfolk, store seire og bitre tap, en seiglivet, men skiftende suksessrik spareånd og ville investeringer samt en rivende teknologisk utvikling.

  Sparebankene har vært en sentral institusjon i utviklingen av Norge som et av verdens rikeste land, og den norske sparebanknæringen har hatt en større plass innenfor kreditt- og finansmarkedet enn sparebanknæringen i de fleste andre land. Sentralt i denne historien står sparebankenes ulike former for samarbeid: Først og fremst gjennom Sparebankforeningen, men også gjennom det tidlige samarbeidet på Stortinget og gjennom alliansene i de siste tiårene.

  Historiker Lars Thue har skrevet en historie full av spennende motsetninger og paradokser. Historien spenner seg fra den filantropiske oppstarten på 1800-tallet til de offensive årene på 1980-tallet og bankkrisene i nyere tid.

  «Forandring og forankring. Sparebankene i Norge 1822-2014» er en praktbok full av unike bilder og engasjerende fortellinger om en virksomhet som har preget mange nordmenns liv.

• Prosjekt des 2013 - des 2014 Tine Petersen Malonæs (prosjektleder), Knut Sogner (prosjektleder)

  Strategiske samspill - Kongsberg Gruppens historie 1987 - 2014

  Det tredje og siste bind i historien om Kongsberg Våpenfabrikk omhandler tiden fra 1987 og fram til jubileumsåret 2014.

  I 1987 opplever Kongsberg Våpenfabrikk en stor økonomisk krise, og mister internasjonal tillit etter en sak hvor utstyr ble solgt til et verft i Sovjetunionen. Selskapet oppløses, men forsvarsvirksomheten blir videreført i selskapet Norsk Forsvarsteknologi, som senere skifter navn til Kongsberg Gruppen.

  Konsernet leverer i dag høyteknologiske systemer til kunder innen olje- og gassproduksjon offshore, handelsflåten, forsvar og romfart.

  Bind I - Christine Myrvang: Troskap og flid. Kongsberg Våpenfabrikks historie 1814 - 1945

  Bind II - Knut Øyangen: Moderniseringslokomotivet. Kongsberg Våpenfabrikks historie 1945 - 1987

• Prosjekt des 2013 - des 2014 Pål Nygaard (prosjektleder)

  Store drømmer og harde realiteter - Veibygging og biltrafikk i Norge, 1912-1960

  Usikkerheten var stor da bilene gjorde sitt inntog på de norske veiene på begynnelsen av 1900-tallet. Hadde bilene noen nytte, eller var de bare et luksusleketøy for rikfolk?

  De mest optimistiske så for seg en ny transportrevolusjon som ville gjøre jernbanen overflødig. De skeptiske mente bilene var en fare for mennesker og dyr og burde forbys. Store drømmer og harde realiteter forteller historien om den gryende bilalderen: tiden fra den første billoven ble vedtatt i 1912 til importrestriksjonene på bil ble opphevet i 1960.

  Bilene inspirerte til store drømmer om mobilitet og frigjøring. Med bil kunne man reise hvor man ville når man ville – bare begrenset av veinettet og veistandarden. Og veibygging var kostbart. To verdenskriger og mellomkrigstidens økonomiske kriser satte sitt preg på veibyggingen. Med andre verdenskrig ble drømmer og realiteter satt på spissen. Inspirert av de tyske motorveiene ble det laget en plan for firefelts motorvei mellom Oslo og Trondheim som skulle bygges på fem år. Lot det seg gjøre?

• Prosjekt des 2013 - des 2014 Christine Myrvang (prosjektleder)

  Troskap og flid - Kongsberg Våpenfabrikks historie 1814-1945

  Våpenfabrikken var også viktig for industrialiseringen av Norge, som en av våre få tidlige høyteknologiske bedrifter– og som leverandør av maskiner, våpen og verktøy til det sivile markedet.

  I mars 1814 etablerte den danske prinsregenten og norske stattholderen Christian Fredrik en statlig våpenfabrikk på Kongsberg, underlagt jernverket der. Snart ble Norge og våpenfabrikken underlagt svensk kontroll. Da unionen ble oppløst, og Norges levedyktighet som selvstendig, suveren nasjon skulle markeres, ble våpenfabrikken en viktig brikke i oppbyggingen av norsk militærmakt. Dette ble vendt på hodet under annen verdenskrig, da fabrikken kom under tysk kontroll og endte opp med å produsere våpen for fienden.

  Som våpenprodusent for Det norske forsvaret var Kongsberg Våpenfabrikk sentral i etableringen av Norge som selvstendig stat. Men Våpenfabrikken var også viktig for industrialiseringen av Norge, som en av våre få tidlige høyteknologiske bedrifter– og som leverandør av maskiner, våpen og verktøy til det sivile markedet.

  Bind II - Knut Øyangen: Moderniseringslokomotivet. Kongsberg Våpenfabrikks historie 1945 - 1987

  Bind III - Knut Sogner og Tine Petersen: Strategiske samspill. Kongsberg Gruppens historie 1987 - 2014

  "Boken er på 777 sider. Hvis de to neste bindene blir like omfangsrike, ... blir det 2331 sider. Det er mye, jeg tror det kan være akkurat passe."
  Per E. Hem, Morgenbladet

• Prosjekt des 2013 - des 2014 Mikael Lønnborg (prosjektleder) Mats Larsson

  Finanskriser i Sverige

  Denna bok fokuserar främst på de finansiella kriser som drabbat Sverige under de senaste 150 åren, det vill säga sedan landet började industrialiseras och den ekonomiska tillväxten ta fart.

  Den 15 september 2008 tvingades Lehman Brothers ställa in sina betalningar, vilket startade den mest omfattande internationella finansiella krisen sedan depressionen på 1930-talet. Krisens orsaker, bankernas agerade och statens roll i det finansiella systemet har diskuterats livligt. Men finansiella kriser är inte unika för vår tid utan har varit en del av ekonomins utveckling under de senaste århundradena.

  Finansiella kriser har ofta inträffat i samband med perioder med snabb tillväxt och ändrade förutsättningar för näringsliv och finansmarknad. I framställningen analyseras krisernas bakgrundsfaktorer, utveckling hur kriserna har lösts och framför allt vilken roll staten har spelat i denna process. Interaktionen mellan stat, marknad och aktörer har varit viktiga för framväxten men även för att lösa finansiella kriser.

  Boken ger en överblick över svenska finanskrisers drivkrafter, utveckling, räddningsaktioner och konsekvenser. Finanskriser i Sverige vänder sig i första hand till studenter vid svenska universitet och högskolor inom företagsekonomi, nationalekonomi, ekonomisk historia och historia men också till läsare intresserade av Sveriges långsiktiga finansiella utveckling.

• Prosjekt des 2013 - des 2014 Sverre Richard Knutsen (prosjektleder)

  Kommunalbanken - mellom Wall Street og kommune-Norge. Finansiering av lokal velferd gjennom 85 år

  Denne boken handler om Kommunalbankens virksomhet i Norge i perioden fra 1977 og frem til i dag, men også med linjer tilbake til starten i 1927.

  Boken forteller historien om det som i dag er den tredje største norskeide banken, et faktum de færreste i norsk offentlighet er klar over. Gjennom 85 års virke har banken bidratt sterkt til finansiering av kommunal infrastruktur og velferdsproduksjon. Høy kredittverdighet har gitt banken rimelige innlån, og sammen med solid og effektiv drift har dette gitt rimelige lån til norske kommuner.

  Sverre Knutsen er dr.philos. og professor i økonomisk historie ved Handelshøyskolen BI, der han er tilknyttet Senter for næringslivshistorie. Knutsen driver forskning og undervisning innen finansiell historie, blant annet om finansielle kriser. Han har skrevet flere bøker, blant annet Vern mot kriser? Norsk finanssystem gjennom 100 år (med Gunhild J. Ecklund, Fagbokforlaget 2000) Fagbokforlaget. (ISBN 9788245013993) 219 s.

• Prosjekt des 2013 - des 2014 Christine Myrvang (prosjektleder), Mikael Lønnborg (prosjektleder), Espen Ekberg (prosjektleder)

  Næringsliv og histore (antologi)

  Næringslivet inntar en helt spesiell posisjon i det moderne samfunnet. Det er en drivkraft for vekst og velstand, det produserer og distribuerer varer og tjenester vi omgir oss med og det er en vesentlig arena for utøvelse av makt.

  Historiske studier av næringslivet kan kaste lys over et bredt spekter av temaer, fra forbruksmønstre og kjønnsregimer til arbeidslivsrelasjoner, profesjonsmakt, entreprenørskap, økonomisk vekst og globalisering.

  Historikere ved Senter for næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI, har i 25 år drevet en omfattende forskning på norsk næringsliv. I Næringsliv og historie viser de fagfeltets tilblivelse og utvikling, samt dets bredde og potensial. Næringslivshistorien er betydningsfull for å forstå økonomiske og samfunnsmessige utviklingstrekk, den gir utfyllende og alternative perspektiver på de etablerte handelshøyskolefagene og kan bidra med viktig kunnskap i den pågående samfunnsdebatten. Hvorfor oppstår finansielle kriser? Hvordan ble Norge en stor skipsfartsnasjon? Hvorfor er den norske arbeidslivsmodellen så robust? Hvordan produseres forestillinger om kvinnelighet og mannlighet i næringslivet? Eller helt enkelt: Hvorfor drikker vi morgenkaffe?

  Pax Forlag A/S (ISBN 9788253036984) 384 s. I tillegg artikler av: Sverre A Christensen, Sverre Knutsen, Pål Nygaard, Tine Petersen,Trond Bergh, Harald Espeli, Atle A Raa, Eirinn Larsen, Knut Sogner og Lars Thue.

• Prosjekt des 2013 - nov 2014 Mats Larsson (prosjektleder)

  Scor Sweden Re : 100 years of Swedish (re)insurance history

  SCOR Sweden Re is a leading reinsurance company in the Nordic life and health insurance markets with respect to both reinsurance and medical risk assessment.

  Since 2006, the company has been part of SCOR, a leading international reinsurance group with headquarters in Paris.

  This book traces the 100 years that SCOR Sweden Re has been in business, analysing the evolution of the Swedish insurance and reinsurance markets from a broad point of view. The past 35 years are of particular interest, given that they have fundamentally transformed the industry, and SCOR Sweden Re along with it.

  This is a painstaking och insightful analysis that the authors have brought to this centennial review.

  ISBN 978-91-7504-283-1

• Prosjekt jan 2014 - jun 2014 Knut Sogner

  Creative Power - oppdatering til 2014

  Den engelskspråklige kortversjonen av Elkems historie, Creative Power, skal oppdateres frem til 2014. Oppdraget skal munne ut i en publikasjon av omtrent samme strørrelse som den opprinnelige utgaven.

2013

• Prosjekt des 2012 - des 2013 Pål Nygaard

  Ingeniørenes gullalder

  Perioden fra 1945 til 1965 var de norske ingeniørenes gullalder. Ingeniørene var det naturlige valget som industriledere og de viktigste rådgiverne for myndighetene i industripolitikken.

  I denne boken analyseres hvorfor ingeniørene fikk makt og innflytelse og hva som ledet til forvitringen av yrkesgruppens makt.

  Perioden fra 1945 til 1965 var de norske ingeniørenes gullalder. Ingeniørene var det naturlige valget som industriledere og de viktigste rådgiverne for myndighetene i industripolitikken. I denne boken analyseres hvorfor ingeniørene fikk makt og innflytelse og hva som ledet til forvitringen av yrkesgruppens makt.

  Ingeniørenes gullalder oppstod gjennom en kombinasjon av samfunnets behov og profesjonspolitikk. Industrialisering var det viktigste målet etter krigen. Samtidig ønsket ingeniørene makt og innflytelse, men blant ingeniørene var det uenighet om hva slags kompetanse en ingeniør burde ha. Gullalderen ble derfor også preget av en betent strid mellom ingeniører utdannet på NTH og dem utdannet ved de tekniske skolene.

  Striden fikk betydning da ingeniørene i 1960-årene ble utsatt for kritikk med bakgrunn i industrialiseringens konsekvenser. Ingeniørene evnet ikke å redefinere sitt kunnskapsgrunnlag og yrke da omgivelsene endret seg, og overlot frivillig makt og innflytelse til økonomene.

• Prosjekt des 2012 - des 2013 Mikael Lønnborg (prosjektleder)

  Entreprenörskap och varumärken

  Innovationer och entreprenörer betraktas ofta som nödvändiga faktorer för att skapa nya företag och marknader.

  Varumärken har med tiden fått en allt större betydelse i näringslivet, eller kanske är det mer rättvist att säga att vi blivit mer medvetna om deras ekonomiska värde för producenter och deras sociala värde för konsumenter. Denna bok illustrerar att det finns många intressanta forskningsfrågor i skärningspunkten mellan entreprenöriella aktiviteter och uppbyggnaden och vidmakthållandet av välkända varumärken.

  Författare: Madeleine Bonow, Marcus Box, Marianne Dahlén, Michael Funke, Karl Gratzer, Ingalill Holmberg, Mats Larsson, Tommy Larsson Segerlind, Mikael Lönnborg, Christine Myrvang, H. Richard Nakamura, Tom Petersson, Frans Prenkert, Paulina Rytkönen, Peter Sandberg, Ingela Sölvell, Christian Widholm och Karin Winroth.

• Prosjekt des 2012 - des 2013

  Norsk likestillingshistorie 1814-2013

  Boken handler blant annet om de idéhistoriske røttene til likestillingsbegrepet, kampen for stemmeretten, kvinners økende økonomiske selvstendighet, den kjønnsdelte arbeidsdagen og kjønnskampen på syttitallet.

  Norsk likestillingshistorie 1814–2013 er et resultat av regjeringens ønske om å feire at det i 2013 er 100 år siden norske kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn. I den forbindelse utnevnte Regjeringen en komité som skulle ha ansvar for jubileumsfeiringen. Stemmerettskomiteen, under ledelse av fylkesmann Kirsti Kolle Grøndahl, bestemte at en av markeringene skulle bestå i å utgi et ettbindsverk om likestillingens historie i Norge. Norsk likestillingshistorie 1814–2013 er den første utgivelsen som gir en sammenhengende framstilling av likestillingens historie og utvikling. Forfatterne er Hilde Danielsen, Eirinn Larsen og Ingeborg W. Owesen.

  Boken omhandler blant annet de idéhistoriske røttene til likestillingsbegrepet, kampen for stemmeretten, kvinners økende økonomiske selvstendighet, den kjønnsdelte arbeidsdagen og kjønnskampen på syttitallet.

  Boken er kåret til Årets vakreste bok i klassen Fakta- og oppslagsbøker/verk for voksne. Designer Runa Døli og bilderedaktør Tone Svinningen.

  Les også om boka på KILDENs nettsted.

  Fagbokforlaget. (ISBN 978-82-450-1452-5) 408 s.

2012

• Prosjekt des 2011 - des 2012 Knut Sogner, Harald Espeli, Sverre Richard Knutsen, Lars Thue, Mikael Lönnborg, Christine Myrvang

  Mot en grenseoverskridende økonomisk historie

  Prosjektet var finansiert av NFR og følgende personer var involvert: Knut Sogner, Eirinn Larsen, Christine Myrvang, Harald Espeli, Sverre Knutsen, Mikael Lönnborg, Lars Thue og Knut Øyangen.
  Prosjektet hadde to hovedmål: 1) Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI som det eneste større fagmiljø med en rendyrket økonomisk-historisk profil ønsket å ta på seg et ansvar for å integrere og styrke det samlede norske miljøet på feltet. 2) Håpet å heve egen forskning gjennom arrangementer, der Senteret i samspill med andre vil bearbeide og reflektere over teoretiske, metodiske og historiografiske problemstillinger innenfor den økonomiske historien. I sum skulle dette løfte kvaliteten, bredden og tilgjengeligheten av økonomisk-historisk forskning i Norge.
  Prosektet hadde mange delmål. Som en forenkling var intensjonen å overskride det som ble betaktet som viktige begrensninger for virksomheten: faglige, komseptuelle, institusjonelle, nasjonale eller strukturelle beskrankninger som i større eller mindre grad var/er til hinder for å utvikle faget og miljøet videre.

2008

• Prosjekt mai 2008 - sep 2008 Harald Espeli

  Advokatenes historie i Norge

  Den norske advokatforening ble stifet 17. september 1908. I forbindelse med foreningens 100-års jubileum skrev tre historikere om advokatenes historie i Norge, en historie som går mer enn 400 år tilbake i tid. Advokatenes første fremvekst var som prokuratorer. De måtte kjempe seg til en plass i rettslivet under enevoldstiden. Prokuratorene stod  i opposisjon til statsmaktene og ble i liten grad tolerert i den første perioden. Fra 1638 ble de allikevel tolerert og gradvis en akseptert yrkesgruppe hvis de hadde fått offentlig bevilling til å selge rettshjelpstjenester.
  
  Opprettelsen av et norsk rettsvesen i 1814 markerte en viktig endring for norske advokater. Åpningen av advokatyrket i 1848 markerte den moderne advokatstandens inntog. Fra å ha vært en liten yrkesgruppe, økte antallet kontinuerlig og raskt frem til okkupasjonen 1940-45. Etter å ha stått i nasjonens sentrum under rettsoppgjøret, gjennomlevde advokatene som yrkesgruppe og bransje frem til midten av 1950-tallet en 20-års periode preget av stagnasjon og tilbakegang. De siste 30 årene har bransjen hatt en sterk vekst, og for første gang en betydelig - og økende - andel kvinner. Sammen med iøynefallende fremvekst av store, kommersielle advokatfirmaer har dette skapt en ny bransje. Advokatene spiller i dag en viktig rolle i vårt rettsliggjorte samfunn.

  Forfatterne Harald Espeli, Hans Eivind Næss og Harald Rinde, analyserer med et kritisk blikk sentrale utviklingstrekk i yrkesgruppens og bransjens historie. Boken er et viktig oppslagsverk og en spennende fortelling for dem som er opptatt av advokatenes stilling i samfunnslivet, og av deres bridrag til rettsstaten. Boken er også en viktig kildefor for dem som ser kritisk på "advokatnakt", og som ønsker å forstå hvorfor advokatene har den stillingen de har i Norge.

2006

• Prosjekt des 2005 - des 2006 Harald Espeli (prosjektleder)

  Tines nyere historie

  Det stormer i norske melkeglass om dagen, med stadig konflikt om konkurransevilkårene i bransjen. Nå kommer historien om "Melkens pris", som gir den historiske bakgrunn for dagens friske feider.

  – For melkeprodusentene er prisutjevningen på melk juvelen i kronen i dagens markedsordning. Det er også en av hovedforklaringene på den kontinuerlige striden om konkurransevilkårene vi har hatt siden 1997, hevder historiker og forsker 1 Harald Espeli ved Handelshøyhøyskolen BI.

  Espeli har sammen med historikerne Trond Berg og Asle Rønning ved Senter for Næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI skrevet boken "Melkens pris – perspektiver på meierisamvirkets historie", som utgis i forbindelse med at det er 125 år siden det landsomfattende meiersamvirket som vi i dag kjenner som Tine ble etablert.

  Melkens særstilling

  Melk og meierisamvirket har siden 1930-tallet stått i en særstilling politisk, rettslig og markedsmessig sammenlignet med de fleste andre jordbruksprodukter. Særstillingen er en kombinasjon av meierisamvirkets evne til å påvirke sine rammevilkår i avgjørende faser og melkeproduksjonens sentrale landbrukspolitiske og ernæringsmessige betydning.

  Harald Espeli forteller historien om et meierisamvirke som har gått fra konkurranse via monopol og kanskje tilbake til konkurranse igjen. Boken er inndelt i tre hovedtemaer;

  1. Konkurranse, regulering og monopol
  2. Produktutvikling, markedsføring og salg
  3. Veien til Tine-fusjonen og konserndannelsen i 2002.

  Gjennomslaget for den markedsbaserte melkeproduksjonen fra midten av 1800-tallet er en av de mest grunnleggende og suksessrike omstillinger i norsk jordbruks historie.

  Melkeprisen bestemt av eksportmarkedet

  Fra 1890-tallet og frem til 1.verdenskrig (1914-1918) ble den markedsorienterte melkeproduksjonen avhengig av verdensmarkedet. Nærmere 1/3 av melkeproduksjonen som ble levert til et meieri ble eksportert som smør eller kondensert melk. - Melkeprisene i Norge ble i hovedsak bestemt av eksportprisen på smør – dvs prisen på det britiske markedet, fastslår Espeli.

  Fra suksessrik eksport til monopol

  Norske melkeprodusenter og meieriindustrien var i ferd med følge danskenes suksessrike eksportorientering.

  Så kom 1.verdenskrig og dens konsekvenser som bidro til at jordbruket og meierisamvirket slo inn på en proteksjonisk linje. 1930-tallet ble det definitive vendepunktet her.

  Monopol og proteksjonisme preget bildet helt frem til etableringen av markedsordningen for melk i 1997. Fra 1997 av kan vi se en begynnende tilbakevending til konkurransen før 1.verdenskrig.

  Jarlsberg-paradokset

  Det hører også med til historien at meiersamvirket på 1960-tallet utviklet en amerikansk og etter hvert også en internasjonal merkevare med basis i Jarlsberg-ostens særpreg.

  - Det er paradoksalt at et melkemonopol og en tilnærmet eneleverandør av generiske meieriprodukter nasjonalt klarte å utvikle en av Norges få internasjonale merkevarer, fastslår Harald Espeli.

  Han mener at suksessen skyldtes en kombinasjon av flaks og meierisamvirkets langsiktighet og valg av dyktige lokale ledere som hadde større markedsmessig handlefrihet enn det som var vanlig i meieriselskapene i Norge.

  - På bakgrunn av merkevaretenkningens suksess i USA er fraværet av denne i Salgssentralens og Norske Meieriers basisvirksomhet frem til 1990-tallet påfallende, konstaterer Espeli.

  Seiglivet melkemonopol

  Forfatterne gir i boken noen svar på hvorfor melkemonopolet og det tilnærmede tilbudsmonopolet på meieriprodukter varte helt frem til andre halvdel av 1990-tallet; og hvorfor var kritikken av det var så sparsom.

  - Fraværet av kritikk fra meierisamvirkets industrielle konkurrenter reflekterte at de i alle fall frem til 1995 fikk betingelser som åpnet for tilfredsstillende lønnsomhet, fremholder Espeli. Hovedforklaringen på monopolets lange liv var likevel at politikere og forbrukere fant at meierisamvirket i hovedsak skjøttet sin monopolrolle og sitt samfunnsansvar på en totalt sett god måte.

  Forbrukerkravene om valgfrihet og produktmangfold var lenge svake, men ble i noen grad tatt hensyn til. Fra slutten av 1970-tallet erkjente meierisamvirket at rollen som "eneutbyder" også innebar et ansvar for "å etterkomme forbrukernes ønsker" i form av "direkte ulønnsomme produkter".

  Meierisamvirket utviklet etter hvert en dynamisk og effektiv organisasjon for produktutvikling. Det ble utviklet et stadig større og mer kostnadskrevende produktspekter som ble håndtert av en avansert logistikkorganisasjon som var bygget opp rundt daglig distribusjonen av en håndfull ferske melkeprodukter. De representerte meierisamvirkets økonomiske og markedsmessig ryggrad sammen med Norvegia og Jarlsberg.
  Produktivitetsutviklingen stanset opp

  En av monopolrollens fremste utfordringer er å sørge for en kostnads- og produktivitetsutvikling på linje med bransjer preget av konkurranse. Her hadde meierisamvirket et gjennomtenkt og institusjonalisert system som fungerte relativt bra frem til pris- og kostnadseksplosjonen på 1970-tallet. Midt på 1970-tallet innførte partene i jordbruksavtalen tilnærmet full kostnadskompensasjon på meierileddet samtidig som det ble utviklet støtteordninger til små og ofte lite effektive meierier.

  - Dette bidro til å undergravde fokuset på kostnadskontroll og produktivitet. Konsekvensen var at produktivitetsutviklingen stanset opp, konstaterer Harald Espeli.

  Da markedsordningen på melk skulle innføres i 1996-97 fantes det ikke oppdaterte eller kvalitetssikrede kostnadskalkyler som er en nødvendig forutsetning for både kostnadsstyring og prisfastsettelse.

  - Arbeidet med å utarbeide produkt- og kostnadskalkyler måtte i all hovedsak starte fra grunnen av - en utrolig situasjon i et av landets største forretningssystemer. Først i 2000 var kvalitetskontrollerte kostnadskalkyler på plass for mesteparten av virksomheten, hevder Harald Espeli.

  Den interne maktkampen knyttet til TINE-fusjonen i 2002 synes i ettertid å ha skapt få og færre konflikter både på leder- og eiernivå nivå enn de to tidligere større organisasjonsendringer i meierisamvirket på 1980- og 1990-tallet. Det er en viktig indikasjon på en vellykket fusjonsprosess – selv om den var i ferd med å spore av flere ganger underveis.

  Publikasjoner

  • Espeli, Harald, Trond Bergh og Asle Rønning: Melkens pris - perspektiver på meierisamvirkets historie. Tun Forlag 2006.

  Kronikker, avisartikler etc.

  • Historien om melkens pris, omtale på www.forskning.no

  Medieomtale

  • Monopolhistorie, Stein B. Hauglid, Dagens Næringsliv, 2. november 2006.
  • Tine ville at Arla skulle kjøpe Synnøve, Nationen, 1. november 2006.

2005

• Prosjekt des 2004 - des 2005 Harald Espeli (prosjektleder), Knut Sogner (prosjektleder)

  Orklas historie

  Orkla er et av de aller eldste storselskaper i norsk industri. Dets historie går 350 år tilbake i tid og rommer både spektakulære oppgangstider og dramatiske nedgangsperioder.

  Orkla er et av de aller eldste storselskaper i norsk industri. Dets historie går 350 år tilbake i tid og rommer både spektakulære oppgangstider og dramatiske nedgangsperioder. Det hadde sin første storhetstid tidlig på 1700-tallet, sin andre på 1930-tallet, og har siden midt på 1980-tallet igjen vært blant landets største og mest lønnsomme industriselskaper. I over 300 år var Orkla et rent gruveselskap basert på den rike malmforekomsten på Løkken Verk. Men ut av et hensynkingene selskap vokte det på 1970- og -80-tallet frem et nytt og langt større Orkla med helt nye bein å stå på. Orkla ble et stort og meget lønnsomt multinasjonal forbruks- og merkevareselskap, med kjemisk industri og media som andre hovedområder. Og det ble noe mer enn et vanlig industriselskap. Med grunnlag i en portefølje av aksjeinvesteringer bygd opp i gruveselskapets tid ble Orkla også et av landet store investeringsselskaper. Det er denne lange historien preget både av en uvanlig kontinuitet og av uvanlige omstillinger denne boken beretter om.

  Publikasjoner

  • Bergh, Trond, Harald Espeli & Knut Sogner: Brytningstider : storselskapet Orkla 1654-2004. Orion forlag, 2002.

  Kronikker

  • Orklas besværlige krig, kronikk av Knut Sogner, Aftenposten 18. april 2005.

  Medieomtale

  • "Alt å tape, lite å vinne" (pdf), Dagens Næringsliv, 28. januar 2005.
  • "BI-historikerne", Stein Aabø, Dagbladet 22. desember 2004.
  • "Skattefritak reddet Volvo-avtale", Aftenposten, 19. desember 2004.
  • "Orkla feilvurderte Carlsberg", Dagens Næringsliv, 19. desember 2004.
  • "Opererte på tyskernes side under krigen", Aftenposten, 18. desember 2004.
  • "Korsvold mener Heyerdahl sto bak", Aftenposten, 18. desember 2004.
  • "Opprør mot Heyerdahl-makt", Aftenposten, 18. desember 2004.
  • "- Heyerdahl var røff og omstridt", Dagbladet, 18. desember 2004.
  • "Falt for eget grep", Dagens Næringsliv, 18. desember 2004.
  • "Strid rundt ny bok", Dagens Næringsliv, 17. desember 2004.
  • "Makten i Orkla - positiv eller negativ?" Kronikk av Knut Sogner, 14. februar 2005.
  • "Hydro, Orkla og DN", kronikk av Knut Sogner, Dagens Næringsliv, 21. desember 2005.

• Prosjekt des 2004 - des 2005

  Norsk forskerforbunds historie 1955 - 2005

  I motsetning til mange andre fagforeninger for høyere utdannede kan vi vanskelig kalle Forskerforbundet en profesjonsforening.

  Sammenliknet med for eksempel lærerne er medlemmene også spredt på et stort antall ulike institusjoner. I stedet ser framveksten av en enhetlig karriérevei ut til å ha virket samlende på denne gruppen.

  Det synes å være en nære forbindelse mellom Forskerforbundets vekst og framveksten av en standard for karriereveier innenfor akademia og, etter hvert, andre forskningsorienterte institusjoner. Denne standarden vil vi kalle Forskerstigen. Forskerstigen består av et gitt antall trinn, som gjenspeiler faglig status og lønnsnivå. Overgang fra ett trinn til et annet skjer på grunnlag av individuell kvalifisering ved forskning. En sentral komponent i Forskerstigen er derfor at en hver arbeidstaker skal ha individuell rett til forskning og publisering. Hevdvunnen praksis er 50% av arbeidstiden.

  Forskerstigen har erstattet et eldre og mer kollektivt fundert system. Opprinnelig gikk det et skarpt skille mellom professorer og såkalte vitenskapelige tjenestemenn. Den sistnevnte gruppen hadde ingen adgang til selvstendig forskning, men fikk sine arbeidsoppgaver delegert fra professoren. Gruppen av vitenskapelige tjenestemenn var fortrinnsvis inndelt etter funksjon, ikke individuell kompetanse. Bare ved utlysning av et ledig professorat var det mulighet for å bevege seg oppover i systemet. I de foregående 20 årene før Forskerforbundet ble stiftet i 1955, krevde de vitenskapelige tjenestemennene lønn etter ansiennitet. I likhet med lektorene i skolen fulgte de slik et kollektivt system for lønnsdannelse.

  Forvitringen av ordningen med vitenskapelige tjenestemenn startet i de første etterkrigsårene, ved innføringen av såkalte førstestillinger. I økende grad ble det legitimt for vitenskapelige tjenestemenn å få personlig opprykk på grunnlag av individuell forskning. Ved utgangen av 1960-årene hadde Forskerforbundet gjort Forskerstigen til overordnet rettesnor i lønns- og personalpolitikken.

  Forskerstigen var vokst fram innenfor rammene av universitetene og de vitenskapelige høgskolene. I 1970 vokste det fram et mangfold av akademiske institusjoner, med flere institutter, distriktshøgskoler og regionale høgskoler som drev profesjonsutdannelse. Forskerforbundet mente Forskerstigen skulle gjelde universelt, men hadde lenge problemer med å vinne innpass ved instituttene og profesjonsutdanningene. Tiden fra midten av 1970-årene til midten av 1980-årene ble en stagnasjonsperiode for forbundet.

  I årene fra 1986 til 1992 klarte imidlertid Forskerforbundet å få gjennomslag for en forskerutdanning som automatisk førte til førstekompetanse, for personlig opprykk til professorater og for en avtale om 50% individuell forskningsrett ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Vi kan med andre ord snakke om et gjennombrudd for Forskerstigen.

  I 1990-årene opplevde Forskerforbundet en radikal vekst, parallelt med at prinsipper fra Forskerstigen ble overført også til institutter og ulike høgskoler. Dette skjedde samtidig med at institusjonenes særegenheter med hensyn til sektortilhørighet, geografi og profesjon ble svekket, i kjølvannet av tanken om Norgesnettet og omorganiseringen av Forskningsrådene. Slik ble Forskerstigen konstituerende innen det norske systemet for forskning og høyere utdanning. I det minste kan det se slik ut.

  Publikasjoner

  • Nilsen, Ynge: En sterk stilling? Norsk forskerforbunds historie 1955 - 2005. Vigmostad & Bjørke, 2005.

  Medieomtale

  • "Usynleg hand i 50 år", Forskerforum 9/2005.
  • Jon Hustad: Femti år med vekst og utflating, Forskerforum 10/05.
  • Hans Skoie: Forskningens kjøttvekt, Forskningspolitikk 4/05.

• Prosjekt des 2004 - des 2005 Sverre Richard Knutsen (prosjektleder)

  Vegen og vegtrafikkens historie

  Norsk vegpolitikk - Stykkevis og delt? handler om utviklingen av vegnettet vårt de siste femti årene.

  Norsk vegpolitikk - Stykkevis og delt? handler om utviklingen av vegnettet vårt de siste femti årene. Rasjoneringen av personbiler ble opphevet i oktober 1960, og bilen ble raskt allemannseie. Massebilismen kom for alvor til Norge, og jernbanen ble utkonkurrert av bilen i både persontransport og godstransport.

  Boken retter særlig søkelyset mot de politiske beslutningene som har bestemt omfang og standard på det norske vegnettet, og forfatterne viser at veghistorien fra 1960 til i dag er preget av mange paradokser. På den ene siden har det blitt bygd et nytt og omfattende vegnett. Ingeniører og vegarbeidere i Statens vegvesen har gitt et betydelig bidrag til å modernisere Norge og til vekst og velstand.

  Ny teknologi, nytt utstyr og nye planleggingsmetoder har blitt tatt i bruk. Vegenes bæreevne er økt betydelig, og mens 80 prosent av riksvegene var grusveger i 1960, har hele riksvegnettet i dag fast dekke. Det har blitt bygd broer og undersjøiske tunneler. Veksten fant særlig sted mellom 1960 og 1978 - vegbyggingens gullalder i Norge. Denne ekspansjonen fant i første rekke sted i distriktene. Gullalderens vegpolitikk sto i distriktspolitikkens tegn.

  På den andre siden har Norge et dårlig vegnett sammenlignet med andre europeiske land, ikke minst våre nordiske naboland. Stamvegnettet er dårlig utbygd og har en lav standard. Norge har et av de dårligst utbygde motorvegsystemene i Vest-Europa. De store byenes trafikkproblemer med kø, kork og kaos fikk utvikle seg gjennom tiår, uten at det ble gjort noe. Først da politikerne ble enige om å pålegge storbyenes bilister en ekstraskatt i form av bompenger, ble det grepet fatt i noen av disse problemene. Forfatterne forklarer hvordan og avdekker årsakene til hvorfor vegpolitikken og dens prioriteringer ble som den ble, gjennom analyse av spesielle politiske institusjoner og maktforhold i landet vårt.

  Publikasjoner

  • Votes Count but the Number of Seats Decides - A comparative historical case study of 20th century Danish, Swedish and Norwegian road policy, Handelshøyskolen BI, Series of Dissertations no. 4 - 2006.
  • Knutsen, Sverre & Knut Boge: Norsk vegpolitikk etter 1960 : stykkevis og delt? Cappelen, 2005.
  • Knut Boge: "Et smalsporet vegnett", i Paulsrud, Geir og Hallstein Hage (red.): Årbok for Norsk vegmuseum 2004. Øyer: Statens vegvesen, Norsk vegmuseum.
  • Knut Boge: "Ett dysfunksjonelt vs. to funksjonelle vegssystemer? Den historiske utviklingen av det moderne vegsystemet i Norge, sett i forhold til utviklingen i Sverige og Danmark" i Volund, 2002, s. 79-113. Oslo: Norsk Teknisk Museum.
  • Knutsen, Sverre: "Veghistorien etter 1960 - Kilder og problemstillinger" i Arkivmagasinet, 3/2004, s. 49-54.

  Kronikker og avisartikler

  • Gode stamveier lønner seg, tilsvar Bergens Tidende 4. august 2006 til Olav Kobbeltveits kommentar i Bergens Tidende 19. juli 2006.
  • 30-60 års etterslep, kronikk i Dagens Næringsliv 23. juni 2006.
  • Fortsatt bom for bygging?, kronikk i Vegen og vi, nr. 6, 6. april 2006.
  • Oljepenger til motorveier, kronikk i Dagsavisen 16. desember 2005.
  • Historieforfalskning?, kronikk/tilsvar i Sunnmørsposten 23. juni 2005 til Idar Mos innlegg 23. mai 2005.
  • Historieforfalskning? Kronikk/tilsvar i Dag og Tid 18. juni 2005 til Idar Mos innlegg 7. mai 2005.

  Medieomtale

  • "Direktører i pengenød", Ketil Veas kronikk i Nordlys 2. august 2006.
  • "Lønsam veg - kva er det?", Olav Kobbeltveits kommentar i Bergens Tidende 19. juli 2006.
  • "- Vil spare 62 milliarder årlig", TV2 Nettavisen, 7. juli 2006.
  • "Veg i vellinga med Frp", Olav Kobbeltveits meninger i Bergens Tidende 22. juni 2006.
  • "Norsk veipolitikk i grøfta", Forskning.no, 16. juni 2006. Audun Farbrots oppsummering av min avhandling.
  • "Kork i byene, veger i distriktene", vegvesen.no, 14. juni 2006.
  • "Vil ikke lære", kommentar av Jon Einar Kolberg i TV2 Nettavisen 12. juni 2006.
  • "Lønnsomme veiprosjekter", leder Helgeland Arbeiderblad 9. juni 2006.
  • "Norsk veipolitikk i grøfta", BI Forskning, 9. juni 2006.
  • "Galskapens veger", leder i Vegen og vi, nr. 10 8. juni 2006.
  • "Ville, ville veier", leder i Dagens Næringsliv 7. juni 2006.
  • "Norske veier tiår bak naboene", Dagbladet 6. juni 2006.
  • "- Vegar sikrar attval", Nynorsk Pressekontor 6. juni 2006.
  • "- Veier ble lokkevare", Dagens Næringsliv 6. juni 2006.
  • "Hvorfor er det mulig å bruke mer av nasjonalinntektene på realinvesteringer innenlands?", administrerende direktør Arne Hyttnes i Sparebankforeningens presentasjon for Høyres stortingsgruppe 27. april 2006.
  • "Tidstapet det reelle tapet ved dårlige veger og Smalsporet vegnett a´la Tor Smeby", leserinnlegg Vegen og vi nr. 2, februar 2006.
  • "Sats på miljøriktige transportløsninger", Tore Killingland, generalsekretær i Norges Naturvernforbunds svar 28. desember 2005 i Dagsavisen på Knut Boges Oljepenger til motorveier i Dagsavisen 16. desember 2005.
  • "Gi gass mot nullvisjonen", Fedrelandsvennen 30. november 2005.
  • "Ta et helhetlig grep - bygg landet sammen - mest effektivt", Leif Kåre Spartveits kronikk i Vegen og vi , nr 18, 17. november 2005.
  • "Region- og distriktsutviklingen - siste høringsrunde på Distriktskommisjonen", Spar ebankforeningen 13. oktober 2005.
  • "Historieforfalskning om vegar (2)", Idar Moe, tilsvar til Sverre Knutsen og Knut Boge, Dag og Tid 25. juni 2005
  • "Norsk vegpolitikk etter 1940: Stykkevis og delt?", Samferdsel 27. mai 2005
  • "Husmannsånden i norsk vegpolitikk", Bedre veier NÅ!
  • "Objektivt blikk på veipolitikk", Anleggsmaskinen 24. mai 2005,
  • "Profilen: Sverre Knutsen Økonomihistorikeren", Våre veger 16. mai 2005
  • "Historieforfalsking om vegar", Idar Moe, kronikk, Dag og Tid 7. mai 2005
  • "Hvorfor har ikke Telemark bedre veier?", kommentar, Telemark Arbeiderblad, 4. mai 2005.
  • "Dårligst - i Europa", leder, VG, 29. april 2005
  • Stykkevis og delt, kommentar, Aftenposten, 28. april 2005
  • "Bilistene fikk millionregning", Adresseavisa, 28. april 2005
  • "Opseth syntest ikkje Hardangerbrua var viktig nok", Bergens Tidende, 28. april 2005
  • "Ikke stykkevis og delt", Vegen og vi, 21. april 2005

• Prosjekt des 2004 - nov 2005 Harald Espeli (prosjektleder), Lars Thue (prosjektleder)

  Norsk telekommunikasjonshistorie

  Norsk telekommunikasjonshistorie er et bredt anlagt tre-binds verk om forholdet mellom telekommunikasjoner og samfunn gjennom de siste 150 år.

  Som det sentrale "midtpunktet" i analysen står selve telesystemet med sine institusjonelle, organisatoriske og teknologiske komponenter. På den ene side vil vi kartlegge de teknologiske, økonomiske og politiske faktorene som har påvirket dette systemets oppbygging og utvikling. På den andre side vil vi undersøke hvilken samfunnsmessig betydning tilbudet av teletjenester har hatt. Av spesiell interesse ut fra et historisk perspektiv er overgangen mellom de de viktigste fasene i teleutviklingen, som for eksempel skiftet av et telefonsystem dominert av private aktører til et statlig telefonmonopol. Med et komparativt perspektiv vil det også være mulig å få fram hva som er særegent for den norske utviklingen. Prosjektet vil blant annet kunne gi innsikt i bredere institusjonelle og teknologiske endrings-prosesser også i vår egen tid.

  Bind 1: Et telesystem tar form (1855 - 1920)

  Perioden fra 1855 til 1920 var pionertiden i norsk telehistorie. I løpet av to generasjoner ble tre kommunikasjonsmidler introdusert i det norske samfunnet: telegraf i 1850-årene, telefon omkring 1880 og trådløs telegrafi – radiotelegrafi – ved århundreskiftet. Teknologien var ny og påkalte nysgjerrighet og entusiasme. Da to unge ingeniører høsten 1902 holdt foredrag om trådløs telegrafi, "det nyeste og merkeligste paa elektricitetens omraade", ble Grand hotells rokokkosal fylt opp med tilhørere fra samfunnets ypperste elite – generaler, stortingsmenn, skipsredere og direktører. Utbredelsen og bruken av telekommunikasjonene var beskjeden sammenlignet med senere epoker, men i kraft av sin nyhet var de likevel synlige i offentligheten. Politikere og andre deltakere i samfunnsdebatten var opptatt av hvordan telekommunikasjonene ville omforme samfunnet. Vanlige mennesker gjorde seg tanker om hvordan telefonen ville forandre hverdagen. Først da telefonen ble en hverdagslig ting, sluttet folk å reflektere over den.

  Bind 2: Det statsdominerte teleregimet (1920 - 1970)

  I brosjyren Telefon for folket! utgitt i 1938 av Norsk Telegraf- og Telefonforbund og Teknisk Forening av Arbeiderpartiet ble telefonsystemets stilling i Norge sammenlignet med situasjonen før Harald Hårfagre samlet landet i slaget ved Hafrsfjord. De omkring 250 private telefonselskapene var som småkonger "som har stirret sig blinde på interessene i sitt distrikt". Nå var det nødvendig å samle "Norge til ett rike også på telefonens område". Realiseringen av det statlige telefonmonopolet, som først ble sluttført i 1974, er et sentralt tema i boken. Hovedspørsmålet er likevel hvorfor Norge utviklet seg fra å være et av Europas ledende land med hensyn til telekommunikasjonenes utbredelse og kvalitet på første halvdel av 1920-tallet til å være et land med kvalitetsmessig middelmådige ja til dels dårlige telekommunikasjoner på slutten av 1960-tallet. En forklaring på denne tilbakegangen var at telesektoren hadde lav politisk prioritet i mesteparten av perioden mellom 1920 og 1970. Telegrafverket ble frustrert og fungerte i lange perioder lite effektivt blant annet på grunn av lave og lite forutsigbare investeringer. Dernest at samarbeidet mellom Telegrafverket og de private telefonselskapene fungerte dårlig. Dette resulterte i lange ventetider på rikstelefon og etter 1945 lange ventelister på å få installert boligtelefon.

  Bind 3 ble utgitt i 2005, og er skrevet av Lars Thue.

  Publikasjoner

  • Espeli, Harald: Norsk telekommunikasjonshistorie, bind 1. Et telesystem tar form (1855-1920). Gyldendal Norsk Forlag AS, 2005.
  • Rinde, Harald: Norsk telekommunikasjonshistorie, bind 2. Det statsdominerte teleregimet (1920-1970). Gyldendal Norsk Forlag AS, 2005.
  • Paulsen, Gard: Informasjon over Nordsjøen: Telekommunikasjoner på norsk sokkel. Forskningsrapport nr. 3, 2005, Handelshøyskolen BI.

  Medieomtale

  • "Alltid en skole, kirke og telefonsentral", Kjell Rønningsbakk, KraftNytt, 15. juni 2005.
  • "50 års statsoppkjøp parkerte norsk tele", Arild Haraldsen, www.digi.no, 6. juni 2005.
  • "Med tele skal landet bygges", Arild Haraldsen, www.digi.no, 30. mai 2005.

   

2004

• Prosjekt des 2003 - des 2004

  Akademikernes fellesorganisasjon

  Med etableringen av Akademikernes Fellesorganisasjon i 1975 ble yrkesutøvere med akademisk langtidsutdanning for første gang samlet i én felles organisasjon. Et kvart århundre senere var organisasjonen historie. Denne boken forteller AFs historie.

  «Kunnskap er broen inn i fremtiden». Med etableringen av Akademikernes Fellesorganisasjon i 1975 ble yrkesutøvere med akademisk langtidsutdanning for første gang samlet i én felles interesseorganisasjon. Et kvart århundre senere var organisasjonen historie. Denne boken forteller AFs historie i ord og bilder, og er langt mer enn en organisasjonshistorie. Boken først og fremst en studie i norske akademikeres balansegang mellom egne faginteresser på den ene siden og den store fellesinteressen på den andre. AF ønsket å ivareta sine medlemmers interesser ved å ha verdsetting av kunnskap og kompetanse som hovedmål. Denne boken er et viktig dokument i norsk organisasjonshistorie – både for å forstå hva som har vært gjort tidligere, og for å skape innsikt i hva som kan gjøres videre.

  Publikasjoner

  • Bergh, Trond og Yngve Nilsen: Et akademisk fellesskap, Akademikernes fellesorganisasjon 1975-2001. Vigmostad og Bjørke, 2004.

  Oppføring i BIs prosjektkatalog

  • Akademikernes Fellesorganisasjons historie

• Prosjekt des 2003 - des 2004

  Elkem 100 år

  Gjennom et helt århundre har Elkem markert seg i fremste rekke blant norske industrikonsern. Selskapet ble startet på Sam Eydes initiativ i 1904. Det var en storbedrift allerede fra starten av.

  Daværende Elektrokjemisk hadde i løpet av 1910-tallet eierinteresser i en rekke norske og utenlandske selskaper innen så ulike områder som gruvedrift, vannfall, produksjon, handel og forskning, og forretningsideen var å selge virksomheter videre etter å ha videreutviklet dem. Et resultat av dette var blant annet etableringen av Norsk Hydro i 1905.

  Den dramatiske krisen som fulgte i kjølvannet av første verdenskrig ble en hard påkjenning for selskapet. Redningen ble det viktige teknologiske gjennombruddet som Söderberg-elektroden representerte. Den kontinuerlige, selvbrennende elektroden var utviklet i ELkem som et system for elektriske smelteovner, og Elkem tjente penger på å selge bruksrettigheter. Fra ca. 1930 solgte også Elkem rettighetene til å bruke Söderberg-system innen aluminium, noe som ble en stor internasjonal suksess.

  Etter andre verdenskrig tok Elkem den utfordringen det var å selge smelteovner internasjonalt og å bygge ut norsk industri i norske lokalsamfunn, med aluminiumproduksjon og ferrolegeringsvirksomhet i sentrum.

  Etter trangere tider mot slutten av forrige århundre, er Elkem i dag - etter salg og kjøp av virksomheter - igjen et av Norges største industrikonsern. Et norsk selskap basert på norsk og svensk vannkraft, norske og utenlandske råstoffer, norsk og utenlandsk teknologi og norsk og utenlandsk arbeidskraft - og med datterselskap over hele landet - og nesten - hele verden.

  Den viktigste markeringen av Elkems 100-års jubileum er historikeren Knut Sogners bok om bedriften. Det er blitt spennende lesning om avansert teknologi og de involvertes sterke engasjement i utviklingen av den i en mangfoldig industri. Historien om Elkem er norgeshistorie på sitt mest spennende. Her er sterke personligheter, turbulent politisk utvikling og store omveltninger innenfor arbeidsliv, miljø og sosiale forhold.

  Publikasjoner

  • Knut Sogner, Skaperkraft, Messel forlag, 2004.
  • Knut Sogner, Creative Power. Elkem 100 years, 1904-2004, Messel forlag 2004.
  • Knut Sogner, biografi over Conrad Wilhelm Eger, Norsk Biografisk Leksikon, Kunnskapsforlaget.
  • Knut Sogner, biografi over Gunnar Schjelderup til Norsk Biografisk Leksikon, Kunnskapsforlaget.
  • "Makt over beslutningene. Norske storbedrifter gjennom 100 år", i Christensen, Espeli, Larsen og Sogner, Kapitalistisk demokrati? : norsk næringsliv gjennom 100 år, Makt- og demokratiutredningen, Gyldendal 2003.

  Medieomtale

  • "Hundre år med skaperkraft", Teknisk Ukeblad, 16. januar 2005.

  Oppføring i BIs prosjektkatalog

  • Elkem 100 år

• Prosjekt des 2003 - des 2004

  Jernbanens historie i Norge

  Boken forteller om hvorfor det var så viktig at Norge måtte bli et jernbaneland og om hvordan denne store oppgaven ble løst her i landet.

  I en lang periode i Norges nyere historie var jernbanen det suverent viktigste transportmiddel til lands, nødvendig både for folk flest og for store deler av næringslivet. Jernbanen var en av de store nyskapninger som bidro til å forme det moderne Norge.

  Det er den tiden da jernbanen var som aller viktigst – ofte betegnet som "jernbanens tidsalder" - som denne boken omhandler. Den beskriver en sterk jernbanehunger og en eventyrlig jernbanebygging i et land hvor forholdene lå særdeles dårlig til rette. Det som startet med en enslig, knapt sju mil lang strekning mellom Christiania og Eidsvoll i 1854, var - mot alle odds - i løpet av mellomkrigsårene blitt til et stort og omfattende nett på rundt 400 mil.

  Boken forteller om hvorfor det var så viktig at Norge måtte bli et jernbaneland og om hvordan denne store oppgaven ble løst her i landet. Den stiller også spørsmålet om det hele var strevet verdt. Ble de store forventingene til jernbanen oppfylt? Hva var det egentlig av historisk betydning som fulgte i jernbanens spor?

  Publikasjoner

  • Trond Bergh: Nye spor og nye muligheter : 1854-1940. Bind 1 i Jernbanen i Norge 1854-2004. Vigmostad & Bjørke, 2004.

2003

• Prosjekt des 2002 - des 2003 Lars Thue (prosjektleder)

  Kraftkommunene og det norske kraftregimet 1887 - 2003

  "For egen kraft" er historien om en av landets mest vellykkede interesse- og lobbyorganisasjoner, Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK).

  LVKs suksess skyldes ikke minst et nært og effektivt samspill mellom "to kulturer". Tyngdepunktet og den politiske kraften i organisasjonen utgjøres av representantene for vel 150 utkant- og industrikommuner og deres politiske nettverk. Den faglige og administrative ekspertisen i organisasjonen består av urbane og dyktige jurister i et advokatkontor lokalisert i hjertet av Oslo sentrum. Boken går bak kulissene og viser hvordan politisk lobbyvirksomhet foregår i praksis.

  Boken er imidlertid noe langt mer enn en moderne organisasjonshistorie. Den trekker opp de lange linjene i utviklingen og konstruksjonen av det norske kraftregimet gjennom mer enn et århundre. Gjennom sine konsesjons- og skatteregler bestemmer dette kraftregimet langt på ved fordelingen av det norske vannkraftformuens avkastning.

  Publikasjoner

  • Thue, Lars: For egen kraft. Kraftkommunene og det norske kraftregimet, 1887 - 2003. Abstrakt forlag: 2003.

   

• Prosjekt des 2002 - des 2003

  Jøtul, 1853 - 2003

  Dette er boken om en av landets eldste industribedrifter. Det hele startet i 1853, da bondesønnen og handelsmannen Oluf Onsum grunnla Kværner Brug på en gårdstuft like utenfor hovedstaden Christiania.

  Kværner Brug startet som et jernstøperi, med ovner som et av de viktigste produktene. 63 år senere, i 1916, ble ovnstøperiet skilt ut, og grunnlaget lagt for den bedriften vi i dag kjenner som Jøtul.

  Boken er først og fremst en bedriftshistorie. Imidlertid legges det også stor vekt på å knytte fremstillingen til bredere utviklingstendenser av så vel sosial, kulturell, økonomisk og politisk karakter. Boken tar blant annet opp spørsmål som:

  • Hvordan folk har skaffet seg varme til ulike formål opp igjennom tidene.
  • Hvilke særtrekk som har preget norske ovnstradisjoner.
  • Hvilken sammenheng det har vært mellom bedriftens utvikling og de mer allmenne økonomiske utviklingslinjer.
  • Hvordan de politiske rammebetingelser har påvirket bedriften til ulik tid.
  • Konsekvensene for bedriften av de siste tiårenes økonomiske internasjonaliseringstendenser.

  Publikasjoner

  • Skjold, Dag Ove: Rik på tradisjoner. Jøtul 1853-2003. Jøtul AS, 2003.
  • Skjold, Dag Ove: A wealth of tradition. Jøtul 1853-2003. Jøtul AS, 2003.

2001

• Prosjekt des 2000 - des 2001 Knut Sogner (prosjektleder)

  Plankeadel

  Mens det er vanlig å hevde at Norge ikke har hatt sterke kapitalister, er dette historien om en familie som i tiden mellom 1891 og 1920 var mektige i norsk og nordisk næringsliv.

  Kiær- og Solbergfamilien var i en periode eiere av over 3 millioner mål skog og en rekke industriforetak, først og fremst i skogindustrien.

  Familien slo seg opp under napoleonskrigene på plankeeksport fra Drammen og Fredrikstad, men vokste fra 1890-tallet i den nye og vitenskapsbaserte industrien som karakteriser den sterke industrialiseringen i tiårene rundt år 1900. Cellulose, papir, karbid, ferrosilisium, elektrotekniske artikler er alle produkter fra denne perioden som Kiær- og Solberg-familien var med på å selge.

  Dette er også historien om hvordan det gikk galt for familien. Virksomheten i Russland ble nasjonalisert, og Norges Banks valutapolitikk i 1920-årene skapte store vanskeligheter. I løpet av perioden mellom 1920 og 1940 mistet familien mye av sin formue.

  Hvem var mennene bak? Hvordan bar de fremgangen og tilbakegangen? Og hvordan forklarer vi deres posisjon i det norske samfunnet?

  Boken er en beretning om en del av norsk historie som ikke bør gå i glemmeboken.

  Publikasjoner

  Sogner, Knut: Plankeadel: Kiær- og Solberg-familien under den 2. industrielle revolusjon (med bidrag av Sverre A. Christensen), Oslo: Andresen & Butenschøn, 2001.

• Prosjekt des 2000 - nov 2001 Lars Thue (prosjektleder)

  Elforsyning og bransjeorganisering, 1901 - 2001

  Dette prosjektet kartlegger forutsetningene for, utviklingen av og innholdet i 100 års bransjeorganisering og samarbeid i norsk elforsyning.

  "Undertegnede har påtænkt at foreslå en konfidentiel sammenslutning mellem norske elektricitetsværker i hensigt at fremme gjensidig regelmæssig udvexling af tekniske, merkantile og statistiske erfaringer." Slik innledes brevet som everksjefene Thomas Norberg Schultz og Fredrik Tharaldsen sendte en rekke av sine kolleger 23. november 1901.

  Dette initiativet førte til dannelsen av en av landets største og mest aktive bransjeforeninger, Norsk Elektrisitetsværkers Forening, som organisasjonen het fra starten.

  "Samarbeidets kraft" kartlegger forutsetningene for, utviklingen av og innholdet i 100 års bransjeorganisering og samarbeid i norsk elforsyning.

  Publikasjoner

  • Thue, Lars og Harald Rinde (red): Samarbeidets kraft. Elforsyning og bransjeorganisering, 1901 - 2001. Energi Forlag, 2001.

  Oppføring i BIs prosjektkatalog

  • EnFo 100 år

1999

• Prosjekt des 1998 - des 2004 Harald Espeli (prosjektleder) Knut Sogner

  Hydros historie, 1905 - 2005 (Bind I - III)

  Hydro har gjennom hele sin historie vært et lokomotiv i norsk industriutvikling. I forbindelse med hundreårsjubileet i 2005 er Hydros historie utgitt som et trebindsverk på Pax forlag.

  Hydro har gjennom hele sin historie vært et lokomotiv i norsk industriutvikling. I forbindelse med hundreårsjubileet i 2005 er Hydros historie utgitt som et trebindsverk på Pax forlag. Dette er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI og Universitetet i Oslo. Prosjektet Hydros historie har gått over flere år og omfatter foruten trebindsverket også en rekke hovedfagsoppgaver og andre utgivelser. Prosjektet har gitt mye ny kunnskap om norsk økonomisk historie på 1900-tallet.

  Mens bind I og III av Hydros historie er skrevet av forskere tilknyttet Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo, er bind II skrevet av forskerne Finn Erhard Johannesen (prosjektleder), Asle Rønning og Pål Thonstad Sandvik ved Senter for næringslivshistorie. Bind II tar for seg perioden 1945-1977.

  Bind II av Hydros historie begynner altså der andre verdenskrig sluttet. Hvordan skulle de innfløkte eierforholdene, delvis skapt under den tyske okkupasjonen, løses? Etter en lang strid med ideologiske overtoner og utenrikspolitiske aspekter satt til slutt den norske stat som største enkelteier i selskapet. Hvordan evnet ledelsen i Hydro å tilpasse seg en situasjon der staten satt med betydelig kontroll, og hvordan brukte staten sin makt over industrilokomotivet i dette som skulle bli sosialdemokratiets glansperiode?

  Nye industrielle muligheter var en annen del av arven etter okkupasjonen. Den svært lønnsomme produksjonen av kunstgjødsel og den etter hvert omstridte eksporten av tungtvann ble supplert med produksjon av plast og magnesium. Spredningen av Hydros virksomhet fortsatte med engasjement i aluminium på Karmøy på 1960-tallet og det dristige spranget over i oljeøkonomien i samme tiår. Lenge før den første olje var funnet på Ekofisk var Hydro på plass i Nordsjøen. Hva var årsaken til at nettopp Hydro satset offensivt der få andre norske industriselskaper så muligheter?

  Etter at oljealderen kom til Norge etter 1970 måtte kortene legges på nytt. Retten til å gi konsesjoner for oljeleting vippet maktbalansen mellom industri og stat i favør av staten. Hvilken rolle ville myndighetene gi et selskap som kun var delvis statseid? Det ble en hard kamp om posisjonene, ikke minst i forhold til den industrielle utnyttelsen av oljen og gassen på land. Samtidig som forholdet mellom staten og industrien ble definert på nytt, kom også strenge krav fra samfunnet om reduksjon av forurensningene av luft, vann og bomiljøer. I 1977, da dette bindet slutter, måtte industrien på en helt annen måte enn tidligere rettferdiggjøre sin eksistens.

  Samtidig med den forretningsmessige utviklingen løp det en indre prosess i selskapet der mange konfliktlinjer i etterkrigstidens Norge spilte seg ut. Det er et langt sprang fra den formelle, autoritære lederstilen i de første etterkrigsårene til 1960- og 1970-årenes nye, nøkterne lederstil. Forholdet mellom fagforeninger og ledelse gikk også gjennom store endringer fra Herøya-konflikten i 1948 – en av etterkrigstidens hardeste arbeidskonflikter, til forsøkene med delvis selvstyrte arbeidergrupper samme sted tjue år etter.

  På en rekke områder kan man altså finne røttene til det moderne Hydro i de tre første tiårene etter krigen. Hydros historie bidrar også til å gi ny forståelse av norsk økonomi og samfunnsliv i denne perioden.

  Publikasjoner

  • Johannesen, Finn Erhard, Asle Rønning, Pål Sandvik Thonstad: Nasjonal kontroll og industriell fornyelse: Hydro 1945-1977. Bind II av Hydros historie. Oslo, Pax forlag, 2005.
  • Christensen, Sverre A. : "Statlig eierskap og nasjonal kontroll" i Sverre A. Christensen, Harald Espeli, Eirinn Larsen og Knut Sogner: Kapitalistisk demokrati? Norsk næringsliv gjennom 100 år. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, 2003.
  • Christensen, Sverre A. : Hydromodellens opprinnelse: Oppgjøret om Norsk Hydro etter andre verdenskrig. Forskningsrapport Handelshøyskolen BI nr. 6/99. Sandvika 1999.

   

1997

• Prosjekt mai 1997 - jul 1997 Lars Thue (prosjektleder)

  Postverkets historie gjennom 350 år

  Postverket "er en av de mest storartede av alle samfundets institutioner", skrev økonomen Oskar Jæger. Det er også en av de eldste. I 1997 var det 350 år siden det norske postverket ble grunnlagt. Jubileet ble markert med et to-binds verk.

  Bind 1 fører historien fra den spede begynnelse i 1647 og fram til et foreløpig høydepunkt ble nådd i 1920. Det er en historie om vekst og utvikling. Postrutene ble gradvis utbygd slik at de omfattet hele landet, utenlandsforbindelsene ble utvidet, portoen redusert og postmengden økte kolossalt.

  Boken forteller også om postbøndenes innsats, om dampskiptrafikk og jernbanetransport. Vi møter Postverkets brukere og får høre om Postverkets økonomi og de enorme overskudd på 1700-tallet. Hva var egentlig formålet med virksomheten til de forskjellige tider og hvilke konsekvenser hadde det?

  Bind 2 dekker tiden fra 1920 fram til 1997. Vi følger Postverket gjennom krise og krig, men ser også hvordan den omfattende utviklingen av posttjenesten bidro til etterkrigstidens velferdssamfunn. Posten skulle bringes daglig fram til alle - også i distriktene. Bilen, flyet og automatiserte former for postbehandling har i denne perioden bidratt til å revolusjonere postformidlingen. Særlig de siste par åra har Postverket møtt økt konkurranse, og bedriften har vært igjennom betydelige omstillinger og omorganiseringer. Både posten og Postverket har alltid vært underveis.

  Publikasjoner

  Johannessen, Finn Erhard & Lars Thue: Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år, Oslo, 1997.

  Oppføring i BIs prosjektkatalog

  Postens historie 1647-1920 og 1920-1997

Tidligere år

• Prosjekt Avsluttet juni 2018 Espen Ekberg

  DnBs nyere historie 1989-2004

  Prosjektet studerer DnBs historie fra etableringen av banken gjennom en fusjon mellom Bergen Bank og Den norske Creditbank (DnC) i 1990 og fram til etableringen av DnB NOR konsernet i 2004. Hovedformålet er å beskrive og forklare hvordan DnB i kjølvannet av bankkrisen - der bankens aksjer ble nullet og betydelige deler av aksjekapitalen ble overtatt av staten – utviklet seg til å bli landets klart ledende, og eneste store norskeide forretningsbank.  
  
  
  

• Prosjekt Avsluttet desember 2017 Harald Espeli

  Statens Pensjonskasses historie 1917-2017

  I 2017 blir Statens pensjonskasse (SPK) 100 år. I den anledning skrives det en bok om statlige tjenestepensjoner gjennom 200 år som kommer i løpet av 2017. Målet med prosjektet er å bidra til å dokumentere, belyse og skape forståelse for viktige byggesteiner i det norske velferdssamfunnet – og dagens og fremtidens pensjonspolitiske utfordringer og veivalg. 

• Prosjekt Avsluttet mai 2017 Sverre August Christensen, Espen Ekberg, Christine Myrvang

  Storebrands historie

  Prosjektet pågikk mellom 2012 og 2017, og munner ut i et bokverk på to bind. Christine Myrvang og Espen Ekberg har skrevet første bind: Ulykkens frukter - Storebrand og forsikringsbransjen 1767-1945. Sverre A. Christensen, Ekberg, Bergh og Myrvang har skrevet andre bind: Skadeskutt og livskraftig Storebrand og forsikringsbransjen, 1945–2017.

• Prosjekt Avsluttet september 2016 Harald Espeli

  Riksrevisjonens historie 1816-2016

  Riksrevisjonen var 200 år i 2016. Bokverket skal omfatte hele perioden fra 1816, med særlig vekt på tiden fra 1918. Det skal være et bredt anlagt historieverk som plasserer Riksrevisjonen inn i en større, konstitusjonell, samfunnsmessig og politisk sammenheng i tillegg til å beskrive det interne arbeid og organisasjonsformer.

• Prosjekt Avsluttet juni 2016 Harald Espeli

  Gjensidiges historie

  Det er et bokprosjekt basert på Gjensidiges historie fra 1815-2015.

• Prosjekt Avsluttet august 2014 Sverre August Christensen, Pål Nygaard

  Vegetaten 1912-1960

  Dette forskningsprosjektet er en analyse av den norske Vegetaten og det norske vegsystemet fra 1912 til 1960. I denne perioden gjennomgikk Norge store samfunnsmessige endringer, både økonomisk, politisk, teknologisk, sosial og kulturelt, i retning av den moderne velferdsstaten vi kjenner i dag. De overordnede problemstillingene for prosjektet er: Hvilken rolle spilte Vegetaten i disse samfunnsendringene, i hvilken grad og hvordan endret vegsystemet seg i perioden, og hvordan kan vi forklare endringer og eventuell stillstand i vegsystemets utvikling?
  Den viktigste endringen i vegsystemet i denne perioden var utbredelsen av det moderne samfunnets nye massetransportmiddel: Bilen. Mens det i 1912 var registrert 730 motorkjøretøyer i Norge, var antallet i 1960 steget til 526 400. Dette fikk store konsekvenser både for det fysiske vegnettet, for trafikkontroll og -avvikling, men også for økonomi, kultur og sosialt liv. Ved å analysere Vegetaten og vegsystemet både som aktør i og speil for disse prosessene, vil prosjektet bidra til økt forståelse for hvordan og hvorfor det norske samfunnet i bred forstand utviklet seg i denne perioden.
  
  

• Prosjekt Avsluttet mars 2014 Harald Espeli

  Tvangsarbeidets politiske økonomi - Organisation TODT i Norge under andre verdenskrig

  Prosjektet utgjorde en del av et større prosjekt som NTNU hadde ansvaret for, finansiert av NFR.
  Etter jødedeportasjonene representerer tvangsarbeidet den tydeligste forbindelsen mellom Norge og Naziregimets utryddelsespolitikk under 2. verdenskrig. 140000 utenlandske tvangsarbeidere ble satt inn i Norge, i hovedsak fra 1942. Tvangsarbeiderne var åpenbart viktige siden det norske arbeidsmarkedet hadde strammet seg kraftig til i 1941. Med utgangspunkt i arkivet etter Organisation Todt (OT), som fra 1942 fikk en egen organisasjon i Norge (Einsatzgruppe Wiking), studeres tvangsarbeiderinnsatsen under denne organisasjonen. I sentrum står dets omfang, karakter og økonomiske betydning - tvangsarbeidets politiske økonomi. Oppmerksomheten rettes mot OT som tvangsarbeiderorganisasjon, mot tvangsarbeiderne som gruppe og mot de tyske og norske selskapene som tok tvangsarbeidere i bruk. Hvordan ble tvangsarbeidet organisert? Hvor viktig var tvangsarbeidet for Norges økonomi, for den tyske rustningsøkonomien og for bedrifter som tok i bruk tvangsarbeiderne? Hvordan ble det norske tvangsarbeiderregimet en del av Naziregimets transnasjonale slaveøkonomi? Hvordan ble tvangsarbeidet behandlet i det norske rettsoppgjøret etter krigen? Tvangsarbeidet under OT er for Norges vedkommende ustudert. Utenfor Norge er det imidlertid de siste årene kommet grundige empiriske studier, som muliggjør komparative og transnasjonale perspektiver. Prosjektet kobler seg til disse nyere studiene og vil særlig kommunisere med forskning om OT i Danmark. Prosjektet er organisert som 11 delprosjekter og vil være virksomt fra august 2011 til juli 2015. De fleste delprosjektene består i empirisk primærforskning på grunnlag av til nå unyttede primærkilder. Et av prosjektene sikter mot en forskningsantologi med bidrag fra internasjonale forskere, med formål å sette de norske funn i perspektiv. Forskningstemaet er egnet til å sette den norske grunnfortellingen om norsk motstand under okkupasjonen under debatt. Et delprosjekt sikter mot formidling. Målet er å etablere en vandreutstilling.
  
  
  

• Prosjekt Avsluttet juni 2012 Knut Sogner

  Andresenfamiliens historie

  Bokprosjekt om Andresen-familiens liv og næringsvirksomhet i Norge til familiens 200-års jubileum i 2012.

• Prosjekt Avsluttet desember 2011 Lars Thue

  Statkraft - de temmet vannet

  Prosjektet er knyttet til arbeidet og etterarbeidet med boka "De temmet vannet. Statkrafts tekniske kulturhistorie" som ble utgitt på Universitetsforlaget i 2011.
  Etterarbeidet består blant annet i foredrag, presentasjoner og mindre konsulentarbeider for Statkraft høsten 2011 og vinteren 2012.
  
  

• Prosjekt Avsluttet juni 2009 Sverre August Christensen

  ABBs Norges historie

  Historieprosjektet om ABB i Norge pågikk fra 2006 til 2009, og munnet ut i en bok: Nasjonale utlendinger - ABB i Norge 1880-2010, Gyldendal. Harald Rinde skrev periode frem til 1970, mens Sverre A. Christensen ledet prosjektet, og skrev den siste perioden av selskapets historie. Boken viser den sentrale rolle elektroteknisk industri hadde i å bringe industrikapitalismen til Norge og samspillet med internasjonale eiere og multinasjonale selskaper. Et viktig tema var hvordan ABB Norge bygget opp en sterk virksomhet som leverandør til oljeindustrien, og hadde egne datterselskaper i andre land, og hvordan dette ble solgt unna da ABB kom i krise i årene rundt år 2000. I tillegg til bokverket, har Christensen skrevet «Globaliseringens fortellinger – selvfremstilling og hendelser», som er publisert i Ekberg et al. red.: Næringsliv og historie, 2014.