Ivo Caprino utviklet Flåklypa til en av de mest verdifulle merkevarene i norsk underholdningsbransje. Slike investeringer har svak rettslig beskyttelse.

KOMMENTAR: Terje Gaustad om filmbransjen

En lærepenge fra Il Tempo Gigante-saken, som Høyesterett nylig satte et endelig punktum for, er at den som bidrar til videreutvikling, har svak rettslig beskyttelse av sine investeringer.

Ivo Caprino bidro til en vesentlig videreutvikling av Flåklypa-universet etter at selskapet innledet et samarbeid med Kjell Aukrust på tampen av 1960-tallet.

Caprino produserte filmen Flåklypa Grand Prix basert på det universet Aukrust hadde skapt fra 1950-tallet med fortellinger og tegninger i Mannskapsavisa og andre medier. Filmen, som hadde premiere i 1975, ble en suksess uten sidestykke i norsk filmhistorie.

I filmen ble karakterene i Flåklypa-universet bearbeidet, og de kom til live og fikk særtrekk blant annet med hensyn til måten de snakket og beveget seg på. Mest relevant for de siste års rettssaker var videreutviklingen av racerbilen.

Il Tempo Gigante

I Aukrusts opprinnelige Flåklypa-univers hadde bilen med navnet Reodor V-20 en perifer statistrolle. I filmen fikk den navnet Il Tempo Gigante, et ferdig tredimensjonalt design og en hovedrolle.

Caprino utviklet også en kameravogn til bruk i dukkefilmproduksjonen som gjorde det mulig å filme med en subjektiv kameraføring. Det ga publikum en følelse av å være med Il Tempo Gigante i billøpet, og de fleste som har sett filmen har for eksempel opplevd «magasuget» rett før mållinjen.

Likevel hevder Hunderfossen Familiepark at deres berg-og-dal-bane, Il Tempo Extra Gigante, er basert på Reodor V-20, og ikke på Il Tempo Gigante. Hunderfossen sikret seg rettigheter og samarbeid med Aukruststiftelsen, som forvalter Kjell Aukrusts rettigheter, men ikke med Caprino, som dermed heller ikke får noen del av royaltyen fra drift av berg-og-dalbanen.

Flåklypauniverset som merkevare

Fra et forretningsmessig perspektiv kan dette fremstå som urimelig, noe jeg også forklarte som vitne i Lagmannsretten. Underholdningsunivers som Flåklypa-universet kan forstås som merkevarer.

Hvert nye produkt (film, bok, spill, og lignende) basert på universet blir da en merkeutvidelse. Og universets verdi vil være avhengig av publikums kognitive assosiasjoner til merkevaren, som igjen vil være avhengig av assosiasjoner til alle disse produktene.

Det er liten tvil om at Caprino gjennom sin film bidro til en betydelig verdiskaping. Ikke bare for filmen i seg selv, men også for hele Flåklypa-universet og spesielt for bilen.

Når publikum i Hunderfossens markedsføring av Il Tempo Extra Gigante kan lese at passasjerene opplever opptil 3,5 G kraft i svingene går nok assosiasjonene først og fremst tilbake til spenningen og «magasuget» de følte da de fulgte bilracet i filmen, og ikke til Aukrusts opprinnelige tegninger av Reodor V-20.

Uten rettslig vern

Retten har imidlertid kommet frem til at Caprino hverken har vern for sitt bidrag til bilen eller til navnet under åndsverkloven, eller vern mot etterligning av produktet under markedsføringsloven. Avgjørelsen styrker rettighetene til skaperne av originale univers, men på bekostning av dem som bidrar til å bearbeide universene.

Konsekvensen blir at de som nå finner eksisterende univers de ønsker å videreutvikle, slik Caprino gjorde med Flåklypa, går inn i et vanskeligere marked hvor de må forsøke å sikre sine investeringer med avanserte kontrakter som helst skal være «vanntette» flere tiår frem i tid. Det er en svært vanskelig øvelse.

Derfor bør de nok aller helst gjøre som Disney har gjort for å sikre sine investeringer i Star Wars og andre univers – kjøpe ut den originale eieren slik at de oppnår full kontroll. Det er ikke gitt at skaperne av originale univers er tjent med en slik utvikling.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 4. april 2019.

Bildet viser en leketøysmodell av Il Tempo Gigante fra filmen Flåklypa Grand Prix (1975)_ CC BY-SA 3.0_Kilde_Kjetil Bjørnsrud.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Terje Gaustad, førsteamanuensis II ved Handelshøyskolen BI.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på