Fredningen av sykelønnsordningen har vart i snart tre tiår. Dyrevelferd og bompenger nevnes i tre ganger så mange taler i Stortinget som sykelønn.
Vi har verdens mest sjenerøse sykelønnsordning. I 2025 utgjør kostnaden hele 71 milliarder kroner over statsbudsjettet – og da kommer arbeidsgivernes utgifter til de første 16 sykedagene i tillegg.
Det er ikke bare prislappen som bør vekke bekymring. Sykefraværet i Norge øker raskere enn hos våre naboland, og nivået er høyt sammenlignet med resten av Norden.
At en så viktig og kostbar ordning knapt diskuteres på Stortinget, er derfor urovekkende. Sykelønnsordningen har vært fredet helt siden Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått i 2001.
Tausheten i Stortinget har lange røtter. Figuren viser hvor ofte ordet «sykelønn» er nevnt i Stortingsdebatten siden 1975.
Etter en naturlig topp i 1978, da ordningen ble innført, har omtalen vært slående lav. Allerede i 1991 uttalte Wenche Frogn Sellæg (H) at «det har vært forbausende taust», og i 1994 konstaterte Lars Sponheim (V) at sykelønnsordningen var «skjermet fra et kritisk søkelys».
Siden den gang har debatten i Stortinget ikke tilspisset seg, men snarere stilnet.
Siden 2010 har «sykelønn» i gjennomsnitt vært nevnt i 20 stortingstaler per stortingssesjon. Til sammenligning er det omtrent tre ganger så mange taler som nevner «dyrevelferd», og seks ganger så mange taler som nevner «bompenger».
Interessant nok er det også langt mer debatt om «uføretrygd» enn «sykelønn» i stortingssalen – i gjennomsnitt 87 taler per sesjon siden 2010. Kanskje skyldes dette at uføretrygd i større grad er relevant for folk utenfor arbeidslivet, mens sykelønn berører arbeidstagerorganisasjonenes egne medlemmer – og dermed beskyttes mer mot kritikk?
Alarklokkene bør ringe
IA-avtalen fra 2001 skulle gi sykelønnsordningen to års fred. Nå har fredningen vart i snart tre tiår. Den nyeste avtalen (2025–2028) viderefører dette, presset frem av LOs krav om ufravikelig garanti for full sykelønn.
LO kanaliserer også 29 millioner kroner til Ap, SV, Sp og Rødt – partier som i sine partiprogrammer for 2025–2029 lover å bevare sykelønnsordningen. Rødt vil «forsvare» ordningen, Ap vil «garantere» mot kutt, Sp vil «videreføre og forbedre» den, og SV sier det rett ut: «Ikke rør sykelønnen vår»!
Utenfor venstresiden finnes det en viss vilje til å diskutere dagens ordning. MDG og KrF ønsker å gi arbeidsgiver større økonomisk ansvar ved langtidssykefravær. Venstre vil kutte sykepenger fra 100 til 80 prosent etter seks måneder ved full sykemelding, men beholde full dekning ved graderte løp. Frp er mer vage, og skriver at de vil «ansvarliggjøre den enkelte arbeidstager ved korttidsfravær».
Det største opposisjonspartiet, Høyre, slår imidlertid fast: ingen kutt – bare en ny sykefraværskommisjon som skal «finne årsaker til det høye sykefraværet».
Også i IA-avtalen for 2025–2028 legges det opp til mer kunnskapsinnhenting. Partene vil bruke de to første årene på dette, til tross for at det allerede finnes rikelig med utredninger og analyser. Ved neste reforhandling av IA-avtalen risikerer vi nok en gang at manglende kunnskap brukes som argument for å bevare dagens ordning.
Den foregående IA-avtalen (2019-2022; senere forlenget til 2024) hadde som mål å redusere sykefraværet med ti prosent. Fasiten ble en oppgang på rundt 30 prosent. Blant nordiske land er det kun Danmark som har opplevd en lignende vekst. I Sverige og Finland ligger sykefraværet stabilt – og på et vesentlig lavere nivå enn i Norge.
Når sykefraværet øker raskere i Norge enn i resten av Norden, burde alarmklokkene ringe hos våre folkevalgte. Likevel skjermer regjeringen, store deler av opposisjonen og arbeidstagerorganisasjonene fortsatt sykelønnsordningen fra åpen politisk debatt.
Å ignorere en ordning med så store konsekvenser for arbeidsliv og statsbudsjett undergraver både tillit og styringsevne. Det er på høy tid at sykelønnsordningen diskuteres med åpenhet og alvor – ikke taushet og refleksmessig forsvar.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/innlegg/sykelonnsordningen/sykefravar/stortinget/sykelonn-for-viktig-til-a-ties-i-hjel/2-1-1827786