Valgkampen og Trumps revolusjon

Årets valg er det første etter Donald Trumps gjenvalg og hans omforming av amerikansk og internasjonal politikk. Vil dette påvirke Norge? Vil vi se «mini-Trumpere» som lar seg inspirere, eller vil vi få en sterkere orientering mot EU og Europa? Eller vil Trump ha liten betydning her til lands?

Forskning på Trumps første periode viser at den styrket oppslutningen om EU i Europa. En studie fant at Trumps politikk skapte et «rally rundt flagget»-fenomen, der europeere samlet seg om EU. Økningen i EU-støtte var særlig tydelig i land med økonomiske utfordringer, men overraskende nok også blant velgere på ytre høyre.

Trump 2 har vært mer radikal i sin tilnærming til den internasjonale liberale orden, og han har også vært mer systematisk i sitt forhold til Europa. Han har skapt usikkerhet rundt støtten til Ukraina, endret byrdefordelingen i Nato og svekket tilliten til et langsiktig amerikansk militært nærvær. Økonomisk proteksjonisme og press for nye tollavtaler utfordrer Europa. Spenninger rundt digital teknologi og klima forsterker det transatlantiske skillet. Visepresident J.D. Vance har også skjerpet den ideologiske konflikten, først gjennom sin tale i München og senere ved å utfordre president Zelenskyj offentlig. Deler av Trumps administrasjon har forsøkt å påvirke nasjonale valg i Europa, men foreløpig ikke i Norge.

En ny undersøkelse fra European Council on Foreign Relations (ECFR), utført av Ivan Krastev og Mark Leonard, basert på meningsmålinger i 12 europeiske land med 16 000 respondenter i mai 2025, gir innsikt i europeernes syn på Trump 2. Hovedbildet er at flertallet er pessimistiske: De mener Trump er skadelig – for amerikanske borgere, for eget land og for global fred. Mange vurderer også at resultatene fra Trump er negative, både når det gjelder økonomi, Ukraina og Kina. Danskene er mest skeptiske, men selv i Ungarn – der ytre høyre står sterkt, og flere i Trumps leir ser på ham med beundring – er skepsisen betydelig.

Undersøkelsen synliggjør at det nå er blitt et polarisert syn på det amerikanske politiske systemet. Ytre høyre-partier i Europa ser positivt på USA og støtter Trumps forsøk på å endre den internasjonale ordenen. Samtidig har velgere i etablerte partier blitt mer kritiske til transatlantisk samarbeid og ønsker økt europeisk suverenitet og autonomi. Vi synes å ha fått en speilingseffekt: Velgere i «mainstream»-partier er positive til EU, men kritiske til USA, mens velgere på ytre høyre er positive til USA, men mer negative til EU. Mønstret blir tydelig ved at få europeere mener at både det amerikanske og europeiske systemet fungerer godt – og få mener at begge fungerer dårlig.

Hva med Norge?

Norge er ikke inkludert i ECFR-undersøkelsen, men mediedekning og andre kilder tyder på at nordmenn deler europeernes skepsis til Trump og hans resultater.

Likevel preges vi nok av større avventenhet. Vi har ikke sett noen bevegelse mot EU. Den lille økningen i støtte til tettere europeisk integrasjon skyldes trolig et ønske om trygghet, snarere enn et behov for å distansere seg fra USA. Ingen store partier synes å ville gjøre EU-medlemskap eller EU-samarbeidet til et tema i valgkampen. Senterpartiet, som tradisjonelt er EU- og EØS-skeptisk, sliter riktignok på målingene. Vi har ellers få, om noen, partier på ytre høyre som ønsker å kopiere Trumps stil eller politikk. Trump synes derfor, så langt, ikke å spille noen større direkte rolle – men det er likevel en klar indirekte effekt rundt spørsmålet om styringsdyktighet.

ECFR-undersøkelsen tegner ellers et bilde av betydelig realisme i Europa. Få tror at EU i løpet av de neste fem årene kan konkurrere med USA eller Kina, eller bli uavhengig av USA innen sikkerhet og forsvar. Det er også delte syn på om Europa kan overvinne indre spenninger og bli en mer enhetlig aktør. Europeere flest håper å kunne kjøpe tid, beholde amerikansk militært nærvær og unngå de verste handelskonfliktene, mens de utvikler egen kapasitet. Noen tror at det transatlantiske samarbeidet kan gjenopprettes etter fire år, mens andre er mer nøkterne og mener at endringene vil bli varige og markerer en ny tid og en endret internasjonal orden.

Trump har derfor satt fart i EUs og medlemsstatenes planer og initiativer for å styrke Europas militære, teknologiske, økonomiske og politiske kapasitet. EU vil trolig også tenke nytt om det transatlantiske samarbeidet, men også om hvordan de skal håndtere Kina, Russland og Ukraina, og hvilken rolle Europa skal spille i en internasjonal overgangstid.

Ingen vet om Europa og EU vil lykkes med dette nye, langsiktige prosjektet. Det er ingen større interesse for å diskutere EU-medlemskap i Norge, men velgerne fortjener likevel å høre hvordan ulike norske partier og politikere ønsker å sikre Norges rolle og interesser i det nye europeiske prosjektet – og hvilke perspektiver de har på Ukraina, USA og Kina.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/globalt/donald-trump/eu/stortingsvalget-2025/valgkampen-og-trumps-revolusjon/2-1-1854609