Skatteforliket bør gå på skinner

Jeg har en stund undret meg over at skatt ikke står høyere på dagsordenen i norske valgkamper. Vi har et stort oljefond som gir oss masse ekstra midler direkte inn i statskassen, og dermed unike muligheter til å rigge en økonomi med høye offentlige ytelser og likevel lave skatter på innsats i form av arbeid og investeringer.

Men som revidert statsbudsjett fra juni i år viser godt frem, har veldig lite av oljepengene gått til å få ned skattene på lønn og kapitalinntekter. Mest har gått til økte offentlige utgifter. Skattekutt har stort sett tatt form av lavere bilavgifter – elbiler – og særkutt her og der i momsen.

Det er rart at denne prioriteringen ikke har vært mer kontroversiell.

Opptakten til årets valgkamp var derfor lovende. Arbeiderpartiet foreslo et eksperiment for å lære om effektene av skatt på lave lønninger. Høyre lovet massive skattekutt på både lønn og formue. Fremskrittspartiet virket opptatt av at skattekutt skulle treffe brede lag av befolkningen.

Skulle vi nå få en debatt om å få ned de vridende skattene på innsats?

Formuesskatten er bare en liten del

Så startet selve valgkampen for fullt, og der sporet det raskt inn i det ene kjente skattesporet: Formuesskatt. 

Greit nok, formuesskatt er litt spesielt siden det skattlegger en beholdning og ikke kun en inntektsstrøm. De vektige faglige momentene er ganske rett frem.

Hvis folk jobber for å spare, så er formuesskatt spesielt skadelig fordi den svekker både incentivet til å jobbe og til å spare. I tillegg, hvis kapitalmarkeder fungerer dårlig, er det skadelig når eiere får svekket egenkapitalen sin. På toppen er det problematisk å verdsette formuesobjekt som ikke har en synlig pris, som en god idé eller en sjelden hytte, og det gir noen uheldige utslag.

På den annen side er formuesskatten unektelig god til å omfordele fra de rike til de fattige. Den er vanskelig å unngå selv for kapitaleiere med tilgang til dyktige skatteadvokater.

Hvis man vil ha både omfordeling og et smidig skattesystem som lar investorer flytte penger rundt i eierstrukturer, kan skatt på formue være et nødvendig onde.

Da får du en klassisk avveining mellom fordeling og effektivitet, og det er forståelig at folk med ulike politiske grunnsyn er svært uenige.

Men: Formuesskatten er en svært liten del av beskatningen i Norge. Den gir cirka 40 av totalt cirka 2000 milliarder skattekroner i statsbudsjettet. Det er kanskje smart å tenke litt på resten av skattene også.

Må erkjenne at skatt er vridende

Næringslivet lever av mer enn eiernes penger. Særlig er det avhengig av dyktige folk å ansette til en rimelig pris. Er man opptatt av næringslivets rammevilkår i Norge, virker det derfor rimelig å spørre om ikke vi skulle gjort mer for å få ned skattene på arbeidsinntekt.

For de som er opptatt av omfordeling, burde lavere skatt på lavere arbeidsinntekter være interessant. Muligens kan det bringe flere inn i arbeid, og uansett vil det gi høyere inntekter til de som tjener lite.

For de som ikke syns omfordeling er viktig, men bryr seg mest om effektivitet, burde lavere skatt på høyere arbeidsinntekter også være noe å tenke på. Kanskje kan det være mye å hente ved å få de som har lengst utdannelse og høyest produktivitet til å jobbe mer.

Innen kapitalbeskatning finnes også mer enn formuesskatt å ta tak i. Innstramningene i utflyttingsskatten har fjernet muligheten for å få ned nåverdien av ubetalt skatt ved å flytte til utlandet. I den grad denne muligheten før fantes i investorers bevissthet, har dermed den effektive skatten på kapitalinntekter i Norge økt betraktelig.

Det kan tale for å skru selskaps- og utbytteskatt ned.

Kanskje kan utflyttingsskatten selv forbedres også. Det ser ut som den har lykkes i den forstand at nåverdien av skatt på opptjent kapitalinntekt ikke kan påvirkes av flytting. Bra. Men den oppnår dette med en kraftig innstramning i likviditeten til de som flytter, siden de nå må betale svært høy utbytteskatt inntil den utestående regningen er borte. Det er uheldig.

Og så tilbake til formuesskatten. Mange av problemene som ble vektlagt i valget, løses med en klekkelig heving av bunnfradraget. Da kan man også ta vekk de vridende verdsettelsesrabattene som ligger der i dag. Det virker som en retning de aller fleste er tjent med.

Det har vært snakket mye om å få til et skattekompromiss etter valget, et som gir stabilitet og forutsigbarhet. For at det kompromisset skal bli bra, tror jeg partene må erkjenne at skatt er vridende og at det er mye mer i skattesystemet enn formuesskatt som er viktig for næringslivet.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/okonomi/skatt/skattesystemet/skattereform/skatteforliket-bor-ga-pa-skinner/2-1-1869540