Tidkrevende detektivjobb å avdekke etikkbrudd

Gaza-saken har vært en vanskelig sak for Oljefondet. Nicolai Tangen kalte det for «min verste krise noensinne» i et intervju med Dagens Industri. Saken stjal ikke bare tid fra fondets ledelse, men også fra finansministeren og andre deler av systemet. Slike kriser setter spor. Det er rimelig å anta at etikk og ansvarlig forvaltning vil få enda mer vekt i tiden fremover.

Tilliten til fondet hviler i stor grad på at forvaltningen oppleves som troverdig og moralsk forsvarlig. En gjennomgåelse av stortingsdebattene viser at etikk får mer oppmerksomhet enn finansiell risiko og avkastning.

Et solid regelverk er derfor helt avgjørende. Nå vokser interessen for en bredere gjennomgåelse av denne delen av fondet. Her er noen nøkkelpunkter som kan være relevante i diskusjonen:

Ansvarlig forvaltning er viktig – men også krevende.

Å utforme et godt regelverk er ingen enkel sak. Hva skal inkluderes, og hvor skal grensene gå? Skal man vurdere et selskaps omsetningsandel? Skal man forholde seg til andre lands regelverk for eksportgodkjenning? Normer endrer seg også over tid. Russlands invasjon av Ukraina endret for eksempel synet på våpenindustrien og betydningen av atomvåpen.

Å håndheve regelverket er like utfordrende. Den globale økonomien er intrikat sammenvevd, og det kan være en tidkrevende detektivjobb å spore forbindelser. Det krever også skjønn. Caterpillar-saken er et godt eksempel: Bulldosere utgjør en liten del av selskapets omsetning. Maskinene ble solgt til USA, ikke Israel. USA overførte dem videre til Israel, der de ble modifisert til militær bruk og senere brukt til ødeleggelse.

Vi står nå trolig ved et veiskille der ansvarlig forvaltning blir enda mer krevende. Fondet er større og mer synlig enn noen gang, men den største utfordringen er at våre standarder for etikk ikke nødvendigvis deles av andre – selv ikke av nære allierte.

Global politisk polarisering handler i økende grad om kampen om normer og verdier, om hva som er rett og galt. Også innad i mange land er det en skjerpet kulturkamp om normer og verdier.

Lindsey Graham, en ledende amerikansk politiker har kalt fondets uttrekk fra Caterpillar for «beyond offensive» og truet med at «your BS decision will not go unanswered». Kinesiske myndigheter protesterte på lignende måte i 2022, i forbindelse med ekskludering av Li-Ning Co ltd., og ba «relevante aktører skille mellom rett og galt for å forhindre at det påføres unødige tap for norske interesser». Det er ikke nytt at det protesteres, men vi må forvente flere protester når normer ikke deles, og når flere foretak også står tettere til myndighetene.

Kan oppfattes som politisk signalisering

Fondet spør ikke om lov når det investerer i selskaper – det kjøper og selger i markedet. Men når fondet offentliggjør at det har trukket seg ut, eller ikke vil være investert, skapes det ofte bråk. Åpenhet om begrunnelsene kan styrke tilliten, men det kan også oppfattes som politisk signalisering.

Samtidig ser vi økende politisk mobilisering og kampanjer for å selge seg ut. Organisasjoner og medier kan være verdifulle kilder til informasjon om kritikkverdige forhold. Men noen aktivister kan se det som en bonus hvis fondet ikke bare selger seg ut, men også gir en offisiell begrunnelse på hvorfor. Her må fondet være på vakt for ikke å bli «fanget».

Eierskapsutøvelsen blir også mer krevende. Fondet er en stor aktør og blant de største aksjonærene i mange selskaper. Likevel har det, uten styreplasser, begrenset innflytelse. Verktøyene er forventninger, dialog og stemmegivning på generalforsamlinger.

Tidligere var andre investorer ofte på samme linje som fondet, men nå er de langt mer forsiktige. Under årets «proxy season» så vi mindre interesse for ESG-temaer som miljø, bærekraft og mangfold. Det er færre aksjonærforslag, og nye retningslinjer fra SEC har også begrenset mulighetene ytterligere.

Mange selskaper, spesielt innen tech, viser lojalitet til Trump-administrasjonen og unngår å ytre seg kritisk. Noen gjør det for å sikre forretningsmuligheter, andre av frykt for represalier. Ifølge Axios fører Det hvite hus lister over «lojale» og «illojale» selskaper, og presset merkes også i Europa. Foretak og andre institusjonelle investorer holder seg derfor mer i ro, noe som kan gjøre at fondet står mer alene hvis det hever stemmen.

Hva nå? En eventuell gjennomgang av fondets praksis må ta innover seg at ansvarlig forvaltning blir både viktigere og vanskeligere. Det er også en risiko for at forventningene hjemme i Norge ikke samsvarer med hva fondet realistisk kan oppnå ute. Et stort gap kan skape mistillit.

I en verden der økonomi, marked og makt henger tettere sammen, må vi også være forberedt på at etikk og ansvarlig forvaltning også kan utløse økonomiske og politiske reaksjoner og gi kostnader, for fondet eller andre sider av norsk politikk. Vi har så langt vært skånet for det.

Derfor er et godt regelverk, med et avklart forhold mellom etikk, forvaltning og politikk, viktigere enn noensinne. Uten et slikt rammeverk vil norske politikere stå overfor en enda vanskeligere oppgave.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/globalt/etikkradet/oljefondet/gaza/tidkrevende-detektivjobb-a-avdekke-etikkbrudd/2-1-1874339