Heldige Norge

Til tross for høye renter, krig og internasjonale handelskonflikter har veksten i norsk økonomi vært god. Lønnsomheten i industrien er høy, og kjøpekraften hos husholdninger er på vei opp.

Mye av den gode utviklingen skyldes imidlertid eksterne forhold som har vært i favør av norsk økonomi. Etter pandemien har prisene på norske eksportvarer steget kraftig – ikke bare på olje og gass, men også på metaller, kjemiske produkter og treforedling. Ifølge en analyse fra SSB i den siste konjunkturrapporten har dette løftet norsk økonomi gjennom markant inntektsvekst for både staten og husholdningene.

Høyere råvarepriser har gitt økt lønnsomhet i kraftkrevende industri, som via frontfagsmodellen har bidratt til betydelig lønnsvekst, også i resten av økonomien.

Ifølge SSBs beregninger vil økte priser på industriråvarer løfte den gjennomsnittlige årslønnen i år med rundt 19.000 kroner. Samtidig viser estimatene at høye olje- og gasspriser har økt verdien av Oljefondet med rundt 2200 milliarder kroner, og dermed utvidet det finanspolitiske handlingsrommet.

På toppen av dette kommer svekket kronekurs og god avkastning i finansmarkedene, mens oljeskattepakken har bidratt til høy aktivitet på sokkelen.

Den særnorske veksten blir tydelig i sammenligning med Sverige. Til tross for at begge land er små, åpne økonomier med eksportorientert industri og mange av de samme handelspartnerne, har den svenske økonomien utviklet seg klart svakere etter pandemien.

Svake, globale konjunkturer har rammet svensk eksport, særlig bil- og maskinindustrien. Sammen med strukturelle forskjeller i lønnsdannelsen har dette gitt langt lavere lønnsvekst enn i Norge.

Lavere reallønnsvekst og svakere drahjelp fra finanspolitikken forklarer mye av forskjellene i utviklingen de siste årene.

Fremtiden byr på økende utfordringer

Fremover ventes veksten i norsk økonomi å holde seg høy, drevet av husholdningenes konsum og offentlig etterspørsel, som samlet utgjør rundt 80 prosent av fastlands-bnp. Bakgrunnen for denne veksten skaper imidlertid utfordringer på kort sikt, samtidig som vi ikke kan belage oss på at norsk økonomi vil ha like mye medvind på lengre sikt.

På kort sikt bidrar høy lønnsvekst til å forsterke ulikheter mellom næringene og holde prisveksten oppe. I tjenestesektoren og andre skjermede næringer fører dyrere innsatsvarer og høyere lønnskostnader til at prisene må økes for å bevare lønnsomheten. Dermed forblir den innenlandske inflasjonen høy lenger, og er en viktig grunn til at Norges Bank har hevet den langsiktige rentebanen med 0,5 prosentpoeng siden høsten i fjor.

Samtidig kan vi ikke legge til grunn at de samme faktorene som har drevet veksten de siste årene, vil fortsette å gjøre det på lengre sikt. Økte råvarepriser som følge av krig og tilbudsforstyrrelser under pandemien har skapt ekstra gunstige forhold for norske råvareprodusenter, men sier lite om hvordan det vil gå med økonomien fremover. På lengre sikt fører krig og handelsbarrierer tvert imot til svakere global vekst og økt usikkerhet.

Høye olje- og gasspriser, kombinert med god avkastning i finansmarkedene, har løftet verdien av Oljefondet til nye høyder og gitt oss et bedre utgangspunkt for å møte fremtidige utfordringer, som eldrebølgen og klimaomstillingen. Store inntekter fra naturressurser kan imidlertid føre med seg andre utfordringer og bidra til lavere vekst på sikt.

Dette fenomenet er kjent som «ressursforbannelse» og er noe vi stadig må være oppmerksomme på.

Den sterke veksten i Oljefondet gjør at handlingsregelen blir et svakere ankerfeste for finanspolitikken.

En åpen debatt om hvordan vi best utnytter ressursene som vi har til rådighet og ikke ender opp med ineffektive løsninger bare fordi vi har råd til det, er derfor enda viktigere nå enn i tider med svak vekst.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/innlegg/okonomi/makrookonomi/konjunktur/heldige-norge/2-1-1875163