Institutt for retts­vitenskap og styring

Publikasjoner

• Weltzien, Kurt & Engan, Anne-Beth (2027)
  A Supreme Court decision on the collective agreement exemption from competition law, freedom of establishment, and the lawfulness of a notified boycott(NO)
  European Employment Law Cases, 13(2), p. 65-68.
  Vis sammendrag

  This case report concerns the lawfulness of a notified boycott against Holship Norge AS ('Holship') by the Norwegian Transport Workers' Union ('NTF'). In its decision, the Supreme Court considered whether the collective agreement exemption from competition law could be applied, and whether the boycott was unlawful pursuant to the right to freedom of establishment estab- lished by Article 31 of the EEA Agreement, cf. Article 101 of the Constitution and Article 11 of the European Convention on Human Rights

• Midttun, Atle (2025)
  Chapter 6 Companies squeezed between autocratic and democratic regimes
  Doi: 10.1515/9783111397719-007
• Ericson, Ingvild (2025)
  Avtalerettslig nødvendighet som behandlingsgrunnlag i kommersielle nettbaserte tjenester – med fokus på mindreårige brukere
  Karnov tidsskrifter, 1(1).
• Bråthen, Tore (2025)
  Utviklingen av kapitalreglene i aksjeloven av 1997
• Sverdrup, Ulf & Parlov, Iva (2025)
  Sanksjoner, hybride trusler og skyggeflåten [Sanctions, hybrid threats and shadow fleet]
  Magma forskning og viten, 28(1), p. 106-112. Doi: 10.23865/magma.v28.1492
• Sogner, Knut & Austveg, Victoria Ciobanu (2025)
  Freedom of contract and company freedom. Corporate governance in Norway, 1890–1930
  Business History. Doi: 10.1080/00076791.2025.2512872
• Ekberg, Espen (2025)
  Krise og suksess i framveksten av Norges første forbruksforeninger - Fredrikshald forbruksforening vs Haldens Arbeideres Handelsforening
• Nygaard, Pål; Grove, Knut & Aven, Håvard Brede (2025)
  SINTEF og SINTEF-modellen
  Doi: 10.55669/oa5301
• Ellingsæter, Sjur Swensen (2025)
  Consistent Decision-making when Administration is Decentralized: A Case Study of Scandinavian Countercyclical Capital Buffer Rates
  Scandinavian Studies in Law, 71, p. 197-216.
• Skjønberg, Alexander S. (2025)
  Legal Presumptions in Labour Law
  Nordic Journal of Labour Law (NJLL).
• Weltzien, Kurt (2025)
  The Double Purpose of Dir. 2001/23/EC: Labour Protection and Balancing of Rights
  Nordic Journal of Labour Law (NJLL), 1(1).
• Boucht, Per Johan Petersson & Colgan, Beth (2025)
  Confiscation and Forfeiture of Property in Connection with Alleged Unlawful Conduct. A Preliminary Assessment of Risks and Process
• Boucht, Per Johan Petersson (2025)
  Om politiets bruk av makt i lys av Høyesteretts avgjørelse HR-2024-2316-A
  Tidsskrift for strafferett, 25(2), p. 127-161. Doi: 10.18261/strafferett.25.2
• Ditlev-Simonsen, Caroline Dale (2025)
  Acting on the Norwegian Transparency act: interpretation and implementation
  Doi: 10.1515/9783111397719-011
  Vis sammendrag

  The chapter delves into the ramifications of Norway’s Transparency Act (Åpenhetslo-ven, 2021), which was enacted on 1stof July, 2022, compelling businesses to fosterhuman rights and fair working conditions in their supply chains through enhancedtransparency. It scrutinizes the interpretation and operationalization of The Actwithin two distinct companies, employingthe Knowledge Transfer as Translation(KTT) theory–traditionally applied to knowledge transfer within corporate culture–to navigate The Act’s conversion into corporate actions. This exploration uncovers theobstacles and divergent compliance strategies among the firms, showing that TheAct’s indeterminate language and the specific resources and individuals within eachcompany lead to varied corporate reactions. Despite The Act’s objective to improvesupply chain transparency, the lack of clear norms or a unified understanding of thelegislation at this early stage results in inconsistent applications. The study also positsthat KTT offers a valuable framework for examining the enactment of not only ab-stract cultural issues but also tangible legal mandates, suggesting its broader applica-bility in legal interpretation and corporate action alignment.

• Harju, Jarkko & Lind, Yvette (2025)
  Special Issue: Taxing Dividends in the Nordics – Challenges and Opportunities
  Nordic Tax Journal, 2024(S1). Doi: 10.2478/ntaxj-2024-0009
• Furuseth, Eivind (2025)
  The Green Transition: Tax Incentives and State Aid
  Intertax, 53(3), p. 222-233. Doi: 10.54648/TAXI2025028
• Parlov, Iva (2025)
  Area-based pollution prevention measures
  Doi: 10.4337/9781803921389.00039
• Boucht, Per Johan Petersson (2025)
  Extended confiscation and Human Rights
• Novovic, Milos & Bubalo, Lana (2025)
  TOWARD A EUROPEAN TORT LAW OF DATA PROTECTION: THE CASE LAW OF THE COURT OF JUSTICE OF THE EUROPEAN UNION AND ITS IMPACT ON NATIONAL TORT LAWS
  Pravni zapisi - Časopis Pravnog fakulteta Univerziteta Union u Beogradu, 16(1), p. 28-58. Doi: 10.5937/pravzap16-58123
• Parlov, Iva (2025)
  Remotely Controlled Maritime Autonomous Surface Ships (MASS), the "Genuine Link" Requirement, and the "Effectiveness" of Flag State Jurisdiction: Key Problems and Prospects
  Ocean Development and International Law, 56(2), p. 214-231. Doi: 10.1080/00908320.2025.2474551
• Espeli, Harald (2025)
  Arbeiderpartiets syn på arveavgiften 1906–1939
  Arbeiderhistorie, 39(1), p. 95-114. Doi: 10.18261/arbeiderhistorie.39.1.6
  Vis sammendrag

  I artikkelen behandler jeg Arbeiderpartiets syn på arveavgiften frem til 1939 som beskatningsform og statlig inntektskilde og som virkemiddelmiddel. Arbeiderpartiets skattepolitikk er lite undersøkt, arveavgiften i enda mindre grad. Partiet hadde programformuleringer om progressiv arveavgift. Politikkutformingen ble overlatt til partiets medlemmer av finanskomiteen, hvor Christopher Hornsrud var den mest sentrale. Hornsrud ønsket høyere avgiftsfrie bunnfradrag for arv til barn enn stortingsflertallet, noe som svekket arveavgiftsgrunnlaget. Hovedkonklusjonen er at arveavgiften var et perifert spørsmål for Arbeiderpartiet med hensyn til å bidra til økonomisk utjevning gjennom beskatning og å gi staten inntekter som kunne bidra til slik utjevning. Arbeiderpartiet var helt upåvirket av Sveriges sosialdemokrat Ernst Wigforss, som mente en økning av arveavgiften hadde stor politisk betydning for å sikre utjevning.

• Emberland, Marius & Jorem, Henrik (2025)
  Sikkerhetslovens betydning for norsk næringsliv
  Magma forskning og viten, p. 89-97. Doi: 10.23865/magma.v28.1487
  Vis sammendrag

  Lov om nasjonal sikkerhet gir myndighetene hjemmel til å bestemme at loven skal gjelde for private virksomheter som har en rolle i å ivareta grunnleggende nasjonale funksjoner. Artikkelen drøfter konsekvenser av at private virksomheter underlegges sikkerhetslovens krav. Blant annet stiller loven såkalte funksjonelle krav til beskyttelse av skjermingsverdig informasjon og fysiske objekter og infrastruktur. Virksomhetens ansatte må autoriseres og i noen tilfeller sikkerhetsklareres. Virksomhetene må selv dekke kostnadene ved pålagte tiltak. Sikkerhetsloven har betydning også utover virksomheter som blir direkte underlagt den. Leverandører av varer og tjenester må tilfredsstille krav til sikkerhetsgraderte anskaffelser. Dessuten har myndighetene hjemmel til å føre kontroll med – og i ytterste konsekvens stanse – forretningsmessige disposisjoner som kan ha betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det grunn til å tro at sikkerhetsloven vil få økende betydning for næringslivet

• Furuseth, Eivind (2024)
  The Impact of Tax Treaties on International Mobility of Work in Norway
• Leppänen, Anna-Riitta; Flinterud, Guro, Long, Amy, O’Neill, Megan, Boucht, Per Johan Petersson, Schafer, Burkhard & Houtsonen, Jarmo (2024)
  Stakeholders’ views of online surveillance capabilities: a comparative analysis of the debates in UK, Finland and Norway
  Security Journal, 37, p. 1711-1740. Doi: 10.1057/s41284-024-00443-3
  Vis sammendrag

  We examine how stakeholders (n = 74) in the United Kingdom, Finland and Norway perceive security authorities’ online surveillance capabilities, and how these perceptions form patterns transcending national borders and organisational boundaries. Using a Q-methodological approach, we found variation within and between nations that is usually obscured in the polarised public debates. Furthermore, our stakeholders presented areas of consensus not usually apparent in public discourses. We argue for using awareness of this nuance and areas of convergence as platforms on which to build more effective public debates to further principles of deliberative democracy.

• Viken, Monica (2024)
  Kan brudd på god meglerskikk utløse sanksjoner etter markedsføringsloven?
• Weltzien, Kurt (2024)
  Fosen – Hurdal – Genève – Akersgaten 45 - tvungen avskaffelse av tvungen lønnsnemnd?
• Weltzien, Kurt (2024)
  Krav til saksbehandling ved utvelgelse til permittering. Fravik av ansiennitet. Arbeidsrettens dom av 5. juni 2024, AR-2024-15 Aker Solutions
  Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret, p. 3-5.
• Boucht, Per Johan Petersson & Emberland, Marius (2024)
  Om "mental link" som vilkår for straff etter EMK art. 7 ifølge G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018)
  Tidsskrift for Rettsvitenskap, 137(4), p. 649-693. Doi: 10.18261/tfr.137.4.2
  Vis sammendrag

  I storkammerdommen G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018) uttalte et flertall i Den europeiske menneskerettighetsdomstol at begrunnelsen for straff og ordlyden i EMK artikkel 7 stiller vilkår om «mental link» for at straff kan ilegges. Uttalelsen er bekreftet i senere praksis, men det er ikke opplagt hvordan den skal forstås. Alternative tolkninger verserer i norsk og internasjonal litteratur. I norsk rett har Høyesterett og lovgiver tilsynelatende forstått «mental link» slik at straff på objektivt ansvar nå i utgangspunktet er forbudt etter EMK. Artikkelen analyserer betydningen av uttrykket i lys av hva EMK artikkel 7 dreier seg om, EMDs metode for tolkning av konvensjonen og en inngående studie av sakskomplekset som uttalelsen om «mental link» sprang ut av, og de avgjørelser som senere har gjort bruk av den. Forfatterne gjør gjeldende at kravet om «mental link» ikke bør forstås verken som krav om tilregnelighet eller subjektiv skyld (forsett eller uaktsomhet), men at den person som blir gjenstand for straffeforfølgning, må kunne ha prosessuell anledning til å kunne fri seg fra straff i tilfeller av uunngåelig og unnskyldelig rettsvillfarelse. «Mental link» kan derfor ses på som ett av flere aspekter av et grunnleggende skyldprinsipp som står sentralt i nordisk og europeisk rettstradisjon. Men dette kravet er ikke i seg selv til hinder for ileggelse av straff på objektivt grunnlag.

• Bråthen, Tore Kristian (2024)
  Styrets handleplikt ved uforsvarlig lav egenkapital
• Schovsbo, Jens; Pedersen, Anja Møller, Riis, Thomas, Schwemer, Sebastian Felix & Udsen, Henrik (2024)
  Informationsretsaftaler - aftalefrihed og lovregulering på det informationsretlige område
• Ellingsæter, Sjur Swensen (2024)
  Innebærer amerikanske og engelske restruktureringsprosedyrer kollektiv insolvensbehandling?
• Furuseth, Eivind (2024)
  Norway – Interest deduction rules; PRA Group Europe AS – Appeal Court
• Kinander, Morten (2024)
  Market abuse: Codifying the core elements of the market abuse regime in the MAR and the CRIM-MAD
• Goldman, Eric & Schwemer, Sebastian Felix (2024)
  How the DMCA Anticipated the DSA’s Due Process Obligations
  Verfassungsblog. Doi: 10.59704/3cadaa0214bb419f
• Ellingsæter, Sjur Swensen (2024)
  Could it Happen in the EU? An Analysis of Loss Distribution between Shareholders and AT1 Bondholders under EU Law
  Journal of Financial Regulation, 10(2), p. 194-212. Doi: 10.1093/jfr/fjae003
  Vis sammendrag

  In March 2023, the Swiss bank Credit Suisse’s so-called Additional Tier 1 (AT1) bonds were written down to facilitate the bank being taken over by UBS, its national rival. Ensuing discussion and market reactions went well beyond Swiss borders, as the write-down was completed without Credit Suisse’s shareholders first being wiped out, thereby deviating from the principle that shareholders bear losses ahead of all other investors. This article asks whether such an outcome is possible under EU law. A comprehensive analysis demonstrates how this question is governed by the combined operation of contractual clauses and the resolution authority’s statutory powers. Combining applicable EU law with empirical analysis of contractual terms employed by EU banks issuing AT1 bonds and their capital requirements, the article argues that an outcome akin to that of the Credit Suisse write-down is unlikely for EU banks. Building on this analysis, it is shown what reform is needed if EU policymakers consider it desirable to have AT1 bonds absorb losses outside of cases requiring intervention by the resolution authority.

• Birkeland, Kari (2024)
  Bærekraftsrapportering, bærekraftsrevisor og informasjonsansvar
• Parlov, Iva & Sverdrup, Ulf (2024)
  The Emerging “Shadow Fleet” as a Maritime Security and Ocean Governance Challenge
  Doi: 10.1163/9789004707993_010
• Ellingsæter, Sjur Swensen (2024)
  Kartet og terrenget: En analyse av EUs forsøk på å sikre lik nasjonal forvaltningspraksis ved fastsettelse av bankenes kapitalkrav
  Kritisk juss. Doi: 10.18261/kj.50.2-4.7
  Vis sammendrag

  Rammeverket for fastsettelse av bankers kapitalkrav utgjør en viktig del av EUs bankregulering. Etter det någjeldende rammeverket følger summen av det samlede kapitalkravet en bank må overholde, av både kapitalkravsforordningen (CRR) og beslutninger fattet av forvaltningsmyndigheter (som oftest nasjonale) i medhold av lovgivning som gjennomfører det fjerde kapitalkravsdirektivet (CRD IV). Når fastsettelsen av en enkelt banks kapitalkrav delvis avhenger av beslutningene til nasjonale myndigheter, oppstår risikoen for ulik praksis i forskjellige medlemsstater. Et slikt utfall vil passe dårlig med EUs uttalte ambisjoner om felles krav på bankreguleringens område. Artikkelen analyserer hvordan EU ved utformingen av regelverket for fastsettelsen av bankenes kapitalkrav har søkt å løse spenningen mellom hensynet til lik regulering og hensynet til å sikre at kravene er tilpasset særegne forhold ved individuelle banker eller medlemsstatenes finanssektorer. Analysen avdekker at det er stor variasjon mellom ulike bestemmelser i CRD IV med hensyn til hvor klare føringer EU-retten legger for nasjonale myndighetsbeslutninger. Det er derfor risiko for at nasjonale myndigheter praktiserer deler av kapitalkravsrammeverket på en uensartet måte.

• Hotvedt, Marianne Jenum & Skjønberg, Alexander Sønderland (2024)
  Arbeidsretten
• Gjems-Onstad, Ole (2024)
  Utkastet til foreningslov - loven ingen hadde bedt om
• Espeli, Harald (2024)
  Minstelønnslovene av 1918 og deres historie til 1925/26. Arbeidsrett 2024 (21)
  Arbeidsrett, 21(1). Doi: 10.18261/arbeidsrett.21.1.1
  Vis sammendrag

  Lovregulerte minstelønninger har gjennom allmenngjøringsloven fra 1993 vært en del av norsk arbeidsliv siden 2004. Denne artikkelen retter søkelyset mot de to glemte minstelønnslovene av 1918: handelslønnsloven og loven om industrielt hjemmearbeid. Sistnevnte bygde på utenlandske forbilder, mens det i mindre grad var tilfellet for handelslønnsloven som skulle etablere minstelønnsbestemmelser for underordnede funksjonærer i de kommuner som ønsket det. Den kommunale innflytelsen over minstelønnslovenes operative betydning er et grunnleggende skille sammenlignet med dagens nasjonale minstelønnsreguleringer. Begge lover tok sikte på å hjelpe underbetalte, uorganiserte eller svakt organiserte arbeidstakere – arbeidstakerbegrepet fantes da knapt – til å oppnå en levelønn eller et minimums inntektsnivå. Artikkelen viser hvor krevende det var rettslig, organisatorisk og kontrollmessig å etablere minstelønnsreguleringer i en del av arbeidslivet uten moderne fagforeninger og med arbeidsgivere som ikke ønsket kollektive avtaler.

• Espeli, Harald (2024)
  De foreningsrettslige utrenskningene i Danmark og Norge etter 1945 SAGFØRERSAMFUNDET OG SAKFØRERFORENINGEN
  Historisk Tidsskrift (Danmark), 124(1).
  Vis sammendrag

  Despite vigorous debates on the post-World War II court settlements, interest in internal disciplinary settlements of professional associations has been limited in both Norway and Denmark. The major exception in Norway has been a heated debate following the report from the Norwegian Authors’ Union’s disciplinary committee (æresrettutvalget) in 2018. This article compares the disciplinary settlements and purges in the two countries following liberation. A major difference was in the willingness to review disciplinary measures taken by associations before World War II. Danish courts showed far greater willingness than their Norwegian counterparts to review disciplinary decisions that association members found unjust. The quality of decisions by Danish courts improved still more after the Danish Sagførersamfundet came to understand that members who felt they had received unfair treatment could turn to the courts with a real chance of having the decision overturned. In Norway, only one appeal of a disciplinary action (expulsion) was brought to the courts after liberation. This occurred in 1953, long after the disciplinary settlements were over. In other words, association purges in Norway after liberation took place without court supervision. This fact has been almost absent from the debate since the 2018 report of the Norwegian Authors’ Union’s disciplinary committee. Bar associations could be expected to provide more comprehensively for their members’ legal protection than other post-liberation professional associations. This was indeed the case in the well-regulated Danish Sagførersamfundet, but less so in the Norwegian Sakførerforeningen. In Norway, the possibility of contradiction seems to have been very limited, meaning that the accused had no real opportunity to challenge an accusation before the sanction was imposed, especially for members who had been affiliated with the National Socialist Party. Additionally, there was no appeals process. Perhaps the most problematic aspect of the Sakførerforeningen’s purification process was that key leaders, who played a central role in formulating the guidelines for sanctioning „unpatriotic attitudes,“ had themselves engaged in similar behavior during Norway’s occupation.

• Innset, Ola (2024)
  State-owned enterprises after the market turn: Hybridisation and the historical development of nested paradoxes in the case of Norway
  Business History. Doi: 10.1080/00076791.2024.2353661
  Vis sammendrag

  The article studies the recent history of state owned enterprises (SOEs) in Norway through the lens of paradox theory. A tension between busi- ness goals and political goals lie at the heart of SOEs, and I analyse processes of partial privatisations in the 1990s and early 2000s as attempts to overcome this original paradox. Through the public listing of major SOEs, the Norwegian state became the largest owner on the Oslo stock exchange and a new corporate governance setup for these entities arose. I propose to see this development as a case of historically developed nested paradoxes, and argue that a new paradox emerged in which the Norwegian state attempted to reach political goals through the ownership of SOEs by not having explicit political goals. I find two main equilibrating mechanisms for this paradox, and discuss some of the ways paradoxical tensions of SOEs still persist despite attempts to overcome them

• Ellingsæter, Sjur Swensen (2024)
  Disqualification of directors
• Furuseth, Eivind (2024)
  Revisiting Article 21 (Other Income) of the OECD Model Convention
• Hemmingby, Anette (2024)
  § 8-4 Informasjon og drøfting i konsern
  Arbeidsrett.no.
• Bråthen, Gina (2024)
  Utvidede rettigheter for arbeidstaker ved nedbemanning i foretak som inngår i konsern
• Boucht, Per Johan Petersson (2024)
  Inndragning og Grunnloven § 96 tredje ledd
  Tidsskrift for Rettsvitenskap, 137(1), p. 128-171. Doi: 10.18261/tfr.137.1.2
  Vis sammendrag

  Artikkelen behandler Grl. § 96 tredje ledd (tidligere § 104) og relasjonen til de strafferettslige inndragningsreglene (strl. § 69-70). Den opprinnelige Grl. § 104 ble til for å verne borgerne mot alminnelig formuesstraff som medførte at domfeltes samlede formue og faste eiendom ble forbrutt til staten som følge av en straffbar handling. Grl. § 104 sto uendret i 200 år fra 1814 frem til grunnlovsendringen i 2014 da den ble flyttet til § 96. Selv om hovedregelen i Grl. § 96 tredje ledd langt på vei er en videreføring av § 104, ble den også endret. Den fikk en ny ordlyd, en ny systematisk plassering og en ny struktur. Lovgiverens begrunnelse for endringene, både hva gjelder behovet for endringene og konsekvensene av dem, var imidlertid tynn. Analysen viser at istedenfor å tydeliggjøre rettstilstanden (dersom dette var ambisjonen) hadde endringene de facto en delvis motsatt effekt i relasjon til inndragningsreglene. Ikke bare var det usikkert om unntakene i det hele tatt var nødvendige, men unntakenes innhold er uklart og rekkevidden er delvis uklar. To grunner til dette var at rekkevidden til den opprinnelige Grl. § 104 tilsynelatende ikke ble tilstrekkelig utredet, og at unntakene ikke i tilstrekkelig grad ble koordinert med innholdet i de materielle inndragningsreglene. En bedre løsning hadde muligens vært å la hovedregelen stå uten unntak, slik Grl. § 104 hadde gjort i nesten 200 år.

• Ditlev-Simonsen, Caroline Dale (2024)
  Exploring the correlation between happiness and income, age gender and education. A comparative insight into Norway's current scenario
• Boucht, Per Johan Petersson & Emberland, Marius (2024)
  Om «mental link» som vilkår for straff etter EMK art. 7 ifølge G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018)
  Tidsskrift for Rettsvitenskap, 137(4), p. 549-693.
  Vis sammendrag

  I storkammerdommen G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018) uttalte et flertall i Den europeiske menneskerettighetsdomstol at begrunnelsen for straff og ordlyden i EMK artikkel 7 stiller vilkår om «mental link» for at straff kan ilegges. Uttalelsen er bekreftet i senere praksis, men det er ikke opplagt hvordan den skal forstås. Alternative tolkninger verserer i norsk og internasjonal litteratur. I norsk rett har Høyesterett og lovgiver tilsynelatende forstått «mental link» slik at straff på objektivt ansvar nå i utgangspunktet er forbudt etter EMK. Artikkelen analyserer betydningen av uttrykket i lys av hva EMK artikkel 7 dreier seg om, EMDs metode for tolkning av konvensjonen og en inngående studie av sakskomplekset som uttalelsen om «mental link» sprang ut av, og de avgjørelser som senere har gjort bruk av den. Forfatterne gjør gjeldende at kravet om «mental link» ikke bør forstås verken som krav om tilregnelighet eller subjektiv skyld (forsett eller uaktsomhet), men at den person som blir gjenstand for straffeforfølgning, må kunne ha prosessuell anledning til å kunne fri seg fra straff i tilfeller av uunngåelig og unnskyldelig rettsvillfarelse. «Mental link» kan derfor ses på som ett av flere aspekter av et grunnleggende skyldprinsipp som står sentralt i nordisk og europeisk rettstradisjon. Men dette kravet er ikke i seg selv til hinder for ileggelse av straff på objektivt grunnlag.

• Esayas, Samson Yoseph & Tosoni, Luca (2024)
  Article 61. Informed Consent to Participate in Testing in Real World Conditions Outside AI Regulatory
• Tosoni, Luca & Esayas, Samson Yoseph (2024)
  Article 81. Union Safeguard Procedure