Dag Morten Dalen

Department of Economics, Norwegian School of Economics

Health systems around world are increasingly adopting cost-effectiveness (CE) analysis to inform decisions about access and reimbursement. We study how CE thresholds imposed by a health plan for granting reimbursement affect drug producers pricing incentives and patients access to new drugs. Analysing a sequential pricing game between an incumbent drug producer and a potential entrant with a new drug, we show that CE thresholds may have adverse effects for payers and patients. A stricter CE threshold may induce the incumbent to switch pricing strategy from entry accommodation to entry deterrence, limiting patients access to the new drug. Otherwise, irrespective of whether entry is deterred or accommodated, a stricter CE threshold is never pro-competitive and may in fact facilitate a collusive outcome with higher prices of both drugs. Compared to a laissez-faire policy, the use of CE thresholds can only increase the surplus of a health plan if it leads to entry deterrence in which the price reduction by the incumbent necessary to deter entry outweighs the health loss to patients not getting access to the new drug.

Institutt for samfunnsøkonomi

We study the competitive effects of combination therapies in pharmaceutical markets, which crucially hinge on the additional therapeutic value of combinatory use of drugs and the therapeutic substitutability with the most relevant monotherapy. With large additional therapeutic value, the introduction of combination therapies leads to higher prices and, somewhat paradoxically, may reduce the health plan's surplus. Although combination therapies imply that drugs become both substitutes and complements, we show that drug prices increase if the firms are allowed to coordinate their prices. Allowing for price discrimination might increase allocational efficiency, but only at the expense of higher purchasing costs.

Department of Economics, Norwegian School of Economics

We study the incentives of drug producers to develop predictive biomarkers, taking into account strategic interaction between drug producers and health plans. For this purpose we develop a two-dimensional spatial framework that allows us to capture the informational role of biomarkers and their effects on price competition and treatment choices. Although biomarkers increase the information available to prescribers, we identify an anticompetitive effect on the prices set by producers of therapeutically substitutable drugs. We also nd that better information about each patient s most therapeutically appropriate drug does not necessarily lead to more efficient treatment outcomes.

Dagens medisin

Fagseminar

Panel debatt

Frokostmøte

Dagens medisin

Department of Economics, Norwegian School of Economics

This paper studies the di¤usion of biopharmaceuticals across European countries, focusing on anti-TNF drugs, which are used to treat autoimmune diseases (e.g., rheumatism, psoriasis). We use detailed sales information on the three brands Remicade, Enbrel and Humira for nine European countries covering the period from the fi…rst launch in 2000 until becoming blockbusters in 2009. Descriptive statistics reveal large variations across countries in per-capita consumption and price levels both overall and at brand level. We explore potential sources for the cross-country consumption differences by estimating several multivariate regression models. Our results show that large parts of the cross-country variation are explained by time-invariant country-speci…c factors (e.g., disease prevalence, demographics, health care system). We also fi…nd that differences in income (GDP per capita) and health spending (share of GDP) explain the cross-country variation in consumption, while relative price differences seem to have limited impact.

Vista Analyse AS

Vista Analyse AS

Handelshøyskolen BI

Handelshøyskolen BI

Konkurransepolitikkens målsetning er å legge til rette for velfungerende konkurranse i markedene for på den måten å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Samfunnsøkonomisk effektivitet vedrører optimal utnyttelse av samfunnets ressurser (som arbeidskraft, kapital, naturressurser), både i betydningen av optimal utnyttelse av ressursene over tid og i betydningen av optimal fordeling av ressurser på ulike anvendelser på et tidspunkt. Effektiv bruk av samfunnets ressurser krever derfor at samfunnet investerer tilstrekkelig i forskning og utvikling. Ofte skilles det mellom begrepene ”statisk effektivitet” og ”dynamisk effektivitet”. Dette er etter vår vurdering et uheldig utgangspunkt for en analyse av konkurransepolitikken. Det eksisterer bare en versjon av begrepet samfunnsøkonomiske effektivitet, og loven fastslår at konkurranse skal fremme samfunnsøkonomisk effektivitet. Hvis konkurransen fremmes på en måte som er til skade for nyskapingen i økonomien, vil det være i strid med konkurranselovens formål.

Handelshøyskolen BI

I denne rapporten vurderer vi reguleringer av fjernvarmesektoren i Norge. Utgangspunktet for analysen er hensynet til en samfunnsøkonomisk effektiv energiforsyning. Prinsippene for effektive investeringer i energiinfrastruktur identifiseres, og sentralt i rapporten står vurderinger av hvilke implikasjoner disse prinsippene har for en hensiktsmessig regulering av varmesektoren. Utredningen er utført på oppdrag for Olje- og energidepartementet. Prosjektleder har vært professor Dag Morten Dalen. I prosjektperioden har vi hatt nyttige samtaler med representanter for Norsk Fjernvarme, NoBio, NVE og Sintef Energi. Konklusjonene i rapporten er forfatternes egne, og reflekterer ikke nødvendigvis synspunkter som støttes av disse. I tillegg har utredningen trukket på innsikt fra prosjektet ”Regulering av parallell infrastrukturer: El, gass og fjernvarme” utført av ECON, Handelshøyskolen BI og Møreforskning for EBL Kompetanse.

Samfunnsøkonomen 64(1) s. 34-34

Helseøkonomikonferansen

Handelshøyskolen BI

Department of Economics. University of Oslo

The Fourth International Conference on Competition and Regulation (CRESSE

Samfunnsøkonomen

EEA ESEM 2008

Handelshøyskolen BI

I denne rapporten vurderer vi reguleringer av fjernvarmesektoren i Norge. Utgangspunktet for analysen er hensynet til en samfunnsøkonomisk effektiv energiforsyning. Prinsippene for effektive investeringer i energiinfrastruktur identifiseres, og sentralt i rapporten står vurderinger av hvilke implikasjoner disse prinsippene har for en hensiktsmessig regulering av varmesektoren. Rapporten er organisert som følger: Kapittel 1 presenterer konklusjoner og anbefalinger. Kapittel 2 introduserer problemstillingen i rapporten. Kapittel 3 gir en generell beskrivelse av kostnadsstrukturen el- og varme¬distribusjonen, samt alternativene desentralisert oppvarming basert på olje og biomasse. Kapittel 4 beskriver utviklingen av fjernvarme i Norge. Vi dokumenterer kostnads- og prisnivået i fjernvarmebransjen. Kapittel 5 beskriver relevante reguleringer av fjernvarme i Norge. Kapittel 6 gir en generell fremstilling av kriteriene for effektiv utnyttelse av energi¬infrastruktur, og avslutter med en redegjørelse for kriteriet for effektive fjernvarmeinvesteringer. I kapittel 7 vurderes dagens regulering av fjern¬varme.

Universitetet i Oslo

Konkurransetilsynet

Frischsenteret

Frischsenteret

Handelshøyskolen BI

I denne rapporten diskuteres hvorvidt offentlig finansiert privat arbeidsformidling kan være et egnet virkemiddel i arbeidsmarkedspolitikken. Videre analyseres mulige effekter av å introdusere aktivitetsbasert finansiering av Aetat. Vi vektlegger spesielt tre forhold som tilsier at forholdene ligger godt til rette for offentlig finansiert privat arbeidsformidling: 1. Sluttproduktet ved arbeidsformidling, overgang til arbeid, er i utgangspunktet observerbart og kvantifiserbart. Dette muliggjør effektiv kontraktsstyring av private aktører. Riktignok kan det oppstå problemer som følge av at jobber har forskjellig kvalitet (for eksempel forskjellig varighet) og ikke minst som følge av at arbeidstakerne er heterogene. Sistnevnte forhold kan medføre at private arbeidsformidlere i for stor grad setter inn ressurser på de personene som er relativt lette å formidle, på bekostning av personer hvor formidling krever mer. Vi er likevel av den oppfatning at slike problemer i rimelig grad kan forebygges ved å benytte incentivkontrakter med differensierte satser og ved å la fornyelse av kontraktene betinges med hensyn på oppnådde resultater. 2. Det er grunn til å tro at en kan oppnå effektiv konkurranse, i hvert fall i tett befolkede områder. Elementene av stordriftsfordeler ved formidling tømmes relativt raskt ut. Det eneste viktige unntaket er oppbygging av dataregistre, men i henhold til vårt forslag skal denne oppgaven frem-deles utføres av Aetat. Det er videre et poeng at det i dag eksisterer en rekke aktører i markedet som har erfaring fra formidling eller formidlingsliknende virksomhet, som vikarbyråer, personalutvelgelses-firmaer, private arbeidsformidlere og arrangører av arbeidsmarkeds-tiltak. 3. Det kan være breddefordeler mellom arbeidsformidling og andre aktiviteter som vikarutleie. Breddefordelene oppstår som følge av at aktivitetene i stor utstrekning fordrer samme type kompetanse og samme type sosiale nettverk. Konkurranse kan bidra til at gevinstene ved slike breddefordeler blir realisert. Vi analyserer videre tre modeller for privat arbeidsformidling: 1. Arbeidsformidling hektes på allerede eksisterende tiltak, for eksempel jobbklubb. 2. Arbeidsformidling arrangeres som arbeidsmarkedstiltak (”job placement”). 3. Den private arbeidsformidleren overtar totalansvaret for arbeidsledige ved oppfølging. Rapporten diskuterer også spesielle utfordringer som privat arbeidsformidling stilles overfor på mindre tettbefolkede steder. Vi påpeker at potensialet for privat arbeidsformidling kan være mindre utenfor de sentrale områdene, ettersom matchingproblemer her kan være mindre uttalt enn i større byer. Videre kan mulighetene for å oppnå effektiv konkurranse være dårligere. I rapportens siste del diskuteres aktivitetsbasert finansiering av Aetat.

Handelshøyskolen BI

Sykehussektoren har et betydelig potensial for økt kostnadseffektivitet, og vår forståelse er at høyere kvalitet og bedret tilgjengelighet kan oppnås uten en like sterk vekst i helseutgiftene. Gjentatte og store tilleggsbevilgninger fra staten har ført til at kontraktene med sykehusene har fått liten troverdighet. Dette har i sin tur svekket mulighetene for ledelse i sykehusene, og slik redusert kostnadseffektiviteten i sektoren. I lys av denne situasjonsforståelsen diskuterer vi tre finansieringsmodeller for spesialisthelsetjenesten: Per capita-tilskudd, åpne og lukkede produksjonstilskudd samt refusjonsordninger. Tre organisasjonsformer drøftes: Dagens system med regionale helseforetak, en modell der dagens regionale helseforetak har ansvaret også for primærhelsetjenesten, samt en modell der helseforetak kun har eieransvaret for sykehusene mens kommunene har ansvaret for å finansiere alle offentlige helsetjenester.

Handelshøyskolen BI

Norges Handelshøyskole

This paper focuses on the consequences of cross-border banking and entry of multi-national bank (MNB) subsidiaries for banking supervision and regulation. When a MNB expands internationally with subsidiaries, the MNB operates under the legislation of several countries - both the home country and the host countries. Although these countries have agreed upon minimum standards and supervisory principles, such as in the EU directives or the Basle Accords, substantial degrees of freedom are still left to the national regulators. An interesting and important issue is whether the decentralized approach to regulation of MNBs creates inefficiencies and financial instability. Host country regulation of MNB subsidiaries creates cross-border externalities, where the supervisors and regulators in one country will be concerned with the standards in the home country and in other host countries. Our main result is that lack of international coordination of banking regulation works to lower capital adequacy requirements. In equilibrium, however, regulators respond by increasing the incentives to improve asset quality, making the probability of banking failure insensitive to the decentralized nature of banking regulation. Ownership of the MNB is shown to be of importance for the outcome of strategic banking regulation.

Handelshøyskolen BI

Reformene i legemiddelmarkedet de senere årene er synlige for de fleste. Apotekene er blitt flere, de er mer tilgjengelige, og de har utviklet et nytt og mer forbrukervennlig butikk-konsept. Markedet er i dag kjennetegnet ved en lokaliserings- og kvalitetskonkurranse mellom kjedene. Reformene har imidlertid ikke endret de fundamentale trekkene ved legemiddelmarkedet som gjør krav på omfattende regulering. Myndighetene ønsker fremdeles å forsikre befolkningen mot store legemiddelutgifter. Staten har dermed påtatt seg hovedansvaret for å betale legemiddelutgiftene som følger av legenes legemiddelforeskrivning. Dette nødvendiggjør regulering av prisdannelsen i markedet. Denne rapporten ser nærmere på hvordan reguleringen er utformet og identifiserer en del svakheter. Oppmerksomheten rettes mot mulighetene for å utløse priskonkurranse på legemidler som ikke lenger er patentbeskyttede. Myndighetenes målsetting på dette området medførte etablering av ordningen med generisk bytte. Isolert sett skulle denne ordningen legge grunnlag for priskonkurranse, men prisreguleringen forøvrig har forhindret at dette har gitt seg utslag i vesentlig lavere legemiddelpriser i apotekene. Selv om generisk bytte gir økt forhandlingsmakt til grossistene og dermed lavere innkjøpspriser på grossistnivå, er det fremdeles kjedene som fastsetter pris til apotek (AIP) og dermed ut av apotek (AUP). En stor svakhet i dagens system er at endringer i prisene mellom kjedene og produsentene (GIP) ikke får noen direkte konsekvens for de regulerte prisene videre i forsyningskjeden. Rapporten foreslår derfor en overgang til fastsettelse av maksimal GIP. Kombinert med et avansereguleringssystem for forsyningskjeden, vil dette i større grad forventes å utløse priskonkurranse som blir synlig på AUP-nivå. Dette foreslås som en grunnreform som kan bygges ut på ulike måter for å fange opp konkurransepotensialet i generikasegmentet: Dagens refusjoner av apotekenes blåreseptekspedisjoner kan, i stedet for å baseres på apotekets faktiske innkjøpspris, baseres på en målestokkbasert refusjonssats. Den målestokkbaserte refusjonssatsen skal reflektere gjennomsnittlig innkjøpspris i markedet. På den måten vil kjedene gis et sterkt økonomisk incentiv til å utlevere legemidler med lave innkjøpspriser. En utvidelse er at staten bruker auksjonsprinsippet for en del viktige preparater på blåreseptlisten. Produsentene inviteres i et slikt system til å konkurrere om enerett til å forsyne markedet med blåresept-preparater.

Handelshøyskolen BI

Trolig har ingen vestlige land et mer omfattende offentlig eierskap enn Norge. Staten har et betydelig eierskap innenfor tradisjonell næringsvirksomhet, i offentlig infrastruktur og i tradisjonelle offentlige sektorer, mens kommuner og fylkeskommuner eier mesteparten av de institusjoner som leverer offentlige tjenester innenfor helse, omsorg og utdanning. Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over omfanget av det offentlige eierskapet, å gi en oversikt over den teoretiske litteraturen om offentlig eierskap og å presentere en del av den empiriske forskningen om effekter av offentlig eierskap.