Avfallspyramiden
Avfallspyramiden illustrerer prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall. Avfall skal behandles så nær toppen av hierarkiet som mulig.
- Avfallsreduksjon: Forebygge avfall ved å kjøpe mindre, kaste mindre og spise opp maten
- Ombruk: Bruke ting om igjen.
- Materialgjenvinning: Lage nye produkter av brukte ressurser.
- Energiutnytting: Lage strøm og varme. Avfallsforbrenning bidrar også til å destruere miljøgifter.
- Deponering: Legge på avfallsdeponi.
Det beste du kan gjøre for miljøet er å kjøpe færre ting. Skal du kjøpe noe nytt, velg gjerne brukte gjenstander slik at levetiden forlenges. Når tingene dine en gang blir avfall, sorter det slik at vi kan lage nye produkter av gamle ting.
Avfallsreduksjon
I henhold til avfallspyramiden er det viktigste tiltaket avfallsreduksjon. På BI foretas det en behovsvurdering forut for innkjøp, noe som er i henhold til gjeldende innkjøpspolicy:
"An assessment must always be made of the real need and whether it can be solved without increased consumption."
Ombruk
Det neste tiltaket er å bruke ting om igjen. BI tenker kontinuerlig gjenbruk ved å trekke om/relakkere møbler og gjenbruke møbler og bygningsmaterialer. Ved innkjøp av inventar vektlegges kvalitet så vel som pris, og dette gjør det mulig å forlenge levetiden og tenke ombruk på BIs campuser.
Når man ikke lenger kan nyttiggjøre seg av noe, men at det fortsatt kan ha en restlevetid, blir dette jevnlig gitt bort til eksterne aktører, bla. leirskoler.
For spørsmål om ombruk på BI, kontakt Miljøfyrtårnansvarlig Greta Koch, greta.koch@bi.no.
Materialgjenvinning
Det neste tiltaket er at avfallet går inn i et sirkulært løp og gjenbrukes i nye materialer. BI har som mål å oppnå 65 % materialgjenvinning samlet for alle fire campuser. Avfall som blir materialgjenvunnet gir inntekter, mens øvrig avfall fører til kostnader. Pr. 31.12. 2024 ble resultatet 52%, mens for campus Oslo alene ble resultatet 54%
Campus Oslo sorterer avfallet i 19 avfallsfraksjoner, og sorteringsgraden utgjorde 64 % ved utløpet av 2024. Differansen mellom sorteringsgrad og materialgjenvinningsgrad skyldes at visse sorterte avfallsfraksjoner ikke kan materialgjenvinnes pr. i dag. Bla. gjelder dette blandet plast og isopor og som derfor sendes til energigjenvinning. Det er et mål å få flere avfallsfraksjoner inn i et sirkulært løp.
En høy sorteringsgrad er også bra fra et økonomisk perspektiv, ettersom det er rimeligere å levere kildesortert avfall fremfor restavfall. BIs sorteringsgrad innebærer dog at det fortsatt er 36 % av avfallet som er restavfall og som dermed sendes til energigjenvinning. Å redusere mengden restavfall er et mål i seg selv, og BI arbeider kontinuerlig med forbedringer.