Alder, inntekt, utdanning og kjønn spiller en rolle i vår opplevelse av lykke. Men hva skal til for å skape et enda lykkeligere samfunn?
Lykke er et universelt ønske. Uansett hvor vi befinner oss i verden, er jakten på lykke en drivkraft bak mange av valgene vi tar. Samtidig kan ulike livsfaser, livserfaringer og sosiale forhold påvirke hva vi oppfatter som et lykkelig liv.
En fersk studie kaster lys over hvordan alder, inntekt, utdanning og kjønn henger sammen med opplevelsen av lykke blant nordmenn. Resultatene gir rom for refleksjon – og kanskje en oppfordring til handling.
Studien viser at nordmenn generelt er relativt lykkelige. Hele 85 % av befolkningen rapporterer at de er enten "svært lykkelige" eller "ganske lykkelige", noe som understreker at lykke er en viktig del av livene våre. Men hva skjuler seg bak disse tallene, og hvordan varierer lykkenivået blant ulike grupper?
Et av de mest interessante funnene i studien er hvordan lykkenivået utvikler seg gjennom livets ulike faser. Generelt ser lykken ut til å øke med alderen, noe som er oppmuntrende for alle som frykter at ungdomstiden er den lykkeligste perioden i livet.
Studien identifiserer likevel et «dykk» i lykkenivået i midtlivsfasen. Dette kan være knyttet til utfordringer som små barns krevende behov eller en opplevelse av at livet ikke har innfridd forventningene. Etter fylte 40 år ser lykken imidlertid ut til å stige igjen. Kanskje skyldes det at vi lærer å akseptere livet slik det er, eller at vi utvikler en større evne til å verdsette det vi har i stedet for å jage etter det vi mangler. Livserfaring kan gi oss perspektiv, ro og en dypere tilfredshet.
Oppdag hvordan du kan utvikle strategier som integrerer bærekraft på en måte som både beskytter miljøet og fremmer økonomisk vekst.
Studien viser at sammenhengen mellom inntekt og lykke er mer kompleks enn man kanskje tror. Selv om lykkenivået stiger noe med inntekt, er det ikke slik at økt inntekt automatisk gir økt lykke. De som tjener mellom kr 800 000 og en million i året, er de som skårer høyest på lykke. En jevnlig økning i inntekt bidrar ikke nødvendigvis til å heve lykkefølelsen ytterligere.
Interessant nok viser studien at det ikke er noen betydelige forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder opplevd lykke i Norge. Dette tyder på at lykke er mindre avhengig av kjønn og mer knyttet til andre faktorer, som økonomiske og sosiale forhold. Å fokusere på bredere forhold kan derfor være nøkkelen til å øke lykkefølelsen i samfunnet.
Grad av utdannelse er også knyttet til opplevelsen av lykke. Funnene viser at personer med yrkesutdannelse, bachelor- eller mastergrad generelt rapporterer høyere lykkefølelse. Dette kan imidlertid henge sammen med andre faktorer, som inntekt og levestandard, og bør utforskes videre for å forstå sammenhengene bedre.
I dag er økonomisk vekst og bruttonasjonalprodukt (BNP) sentrale indikatorer på et lands suksess. Men det er ikke nødvendigvis en sterk sammenheng mellom BNP og lykke. Faktisk har vi sett det motsatte i USA, hvor økt BNP ikke har ført til høyere lykkenivå. Selv om BNP har økt betydelig i Norge, har lykkenivået forblitt relativt stabilt. Dessuten har dagens økonomiske vekst alvorlige negative konsekvenser for miljøet noe som tidlig viser at BNP-vekst står i kontrast til bærekraftig utvikling. Kanskje er det på tide å rette større oppmerksomhet mot livskvalitet og lykke som mål på fremgang.
Å skape et lykkeligere samfunn er en felles oppgave. Individuelle valg er viktige, men strukturelle endringer som støtter menneskers muligheter til å leve tilfredse og meningsfulle liv, er avgjørende. Mer fokus på lykke kan også bidra til bærekraftig utvikling, ettersom det skifter oppmerksomheten bort fra uhemmet forbruk og økonomisk vekst som hovedmål. Ved å prioritere livskvalitet og trivsel kan vi samtidig redusere presset på naturressurser og minimere miljøbelastningen.
Kanskje er det på tide å betrakte lykke som en kollektiv investering – ikke bare som noe vi må finne på egen hånd. Spørsmålet vi bør stille oss, er ikke bare hvordan vi selv kan bli lykkelige, men også hvordan vi kan bidra til andres lykke. Dette kan være den beste grunnen til å gjøre lykke til en prioritet – for oss selv, for samfunnet og for en mer bærekraftig fremtid.
Her er tre forslag til enkle tiltak for å oppnå lykke som er helt gratis:
Caroline Dale Ditlev-Simonsen: Exploring the Correlation between Happiness and Income, Age, Gender and Education, I Kari Birkeland, Gina Bråthen og Monica Viken (red.): Et selskapsliv. Festskrift til Tore Bråthen (Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2024) s. 189-208.
Publisert 19. mars 2025
