Ansattes holdninger til KI er avgjørende for å lykkes

Fremveksten av moderne kunstig intelligens (KI) vil forandre arbeidslivet for alltid. Mye har skjedd siden jeg selv jobbet med KI på 80-tallet, for å si det mildt. Enhver organisasjon med ambisjoner om å være fremtidsrettet, er i ferd med å utvikle en KI-strategi. Stadig flere ledere ser ut til å innse at det å velge teknologisk avanserte løsninger ikke er nok for å lykkes med satsingen på KI. Medarbeiderne må også med på laget. Medarbeidernes holdninger til bruk av KI på jobb er derfor avgjørende.

Forskeren Park og kolleger gjennomførte tre omfattende studier, der de identifiserte seks viktige typer holdninger til bruk av KI på jobb. Disse holdningene har betydning både for hvordan medarbeidere forholder seg til KI på jobb og hvilke organisasjoner de kunne tenke seg å jobbe for:

• Menneskelikhet: i hvilken grad KI tillegges menneskelige egenskaper som følelser, ønsker og fri vilje.
• Tilpasningsdyktighet: i hvilken grad KI ses på som fleksibel og i stand til å lære og forbedre seg.
• Kvalitet: i hvilken grad KI forventes å gi fullstendig, korrekt og pålitelig informasjon.
• Usikkerhet rundt KI-bruk på jobb: grad av frykt og nervøsitet ved bruk av KI på jobb.
• Jobbusikkerhet på grunn av KI: grad av frykt for at KI kan erstatte egen jobb eller svekke egne karrieremuligheter.
• Egen gevinst av KI på jobb: i hvilken grad KI forventes å gi fordeler som bedre prestasjoner, høyere selvtillit, større kontroll eller mer glede av jobben. 

Medarbeideres holdninger til bruk av KI på jobb stammer både fra innsikt, egne og andres erfaringer og fra personlighetstrekk. Ikke overraskende er medarbeidere med høy såkalt nevrotisisme mer usikre på fordelene med KI på jobb og opplever større jobbusikkerhet på grunn av KI. Medarbeidere med høy såkalt ekstraversjon eller åpenhet for nye erfaringer forventer derimot flere personlige gevinster av å bruke KI i jobbsammenheng.

Viktig å redusere negative holdninger

De ulike typene holdninger påvirker også medarbeidernes vurderinger av potensielle arbeidsgivere. Spesielt ser det ut til at medarbeidere med høy usikkerhet rundt bruk av KI på jobb og egen jobbfremtid, vurderer det som mindre aktuelt å søke jobb i en organisasjon som i stor grad bruker avansert KI ved rekruttering. Medarbeidere med mer positive holdninger til KI vurderer det derimot som like aktuelt å søke jobb i en organisasjon med lav grad av KI-bruk som en med høy bruk av KI-bruk ved rekruttering.

Disse funnene tyder på at måten KI brukes på ved rekruttering kan påvirke potensielle jobbsøkeres oppfatning av virksomheten og om de søker og eventuelt takker ja til en gitt jobb. Negative holdninger til KI kan gjøre at ellers godt kvalifiserte kandidater ikke takker ja til en jobb hvis de får inntrykk av at organisasjonen erstatter viktige, komplekse og skjønnsmessige vurderinger med KI.

Funnene tyder også på at det er viktigere å redusere negative holdninger til KI på jobb enn å oppnå mest mulig positive holdninger. Negative holdninger kan motarbeides gjennom god kommunikasjon, høy autonomi og motiverende mestringsopplevelser. KI-utviklere, utdannelsesinstitusjoner og arbeidsgivere bør derfor satse på å utvikle KI-løsninger som gir brukerne størst mulig mestringsfølelse, opplevelse av kontroll og ikke minst arbeidsglede. Da må nåværende og fremtidige KI-brukere tas med på råd, både ved strategiutforming og design av spesifikke verktøy og løsninger.

KI i arbeidslivet er for viktig til å bli overlatt til teknologiekspertene og de største (og ofte ukritiske) entusiastene. Hvis ikke medarbeiderne lar seg begeistre, er det ikke nødvendigvis medarbeiderne som er problemet.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/linda-lai/dn-ledelse/ansattes-holdninger-til-ki-er-avgjorende-for-a-lykkes/2-1-1852283