Også økonomien forgubbes i distriktene

Som i de fleste land blir også Norges befolkning eldre og mer konsentrert i store byer. Etter hvert som unge mennesker flytter ut, blir mindre sentrale områder eldre i et raskere tempo. Dette er en viktig økonomisk bekymring ettersom forskning viser at eldre befolkninger er assosiert med lavere entreprenørskap og lavere økonomisk vekst.

En ny rapport fra BIs Centre for Corporate Governance Research bruker sentralitetsindeksen fra SSB for å undersøke økonomisk aktivitet på tvers av norske kommuner. Rapporten ser på nye og gamle bedrifter med hovedkontor i ulike regioner og måler deres eierskap, styring, finansiering og lønnsomhet.

Eldre bedrifter og ledere i distriktene

Resultatene er tydelige:

• Gjennomsnittsalderen for bedrifter i mer sentrale områder sank i årene 2018 til 2023, på grunn av etableringen av nye bedrifter. Gjennomsnittsalderen økte for bedrifter i de minst sentrale områdene.
• De daglige lederne er blitt eldre i de minst sentrale strøkene. Gjennomsnittsalderen økte med to hele år, fra 52 til 54. Det er ingen tilsvarende trend i Oslo, hvor ledere i gjennomsnitt er tre år yngre enn i de minst sentrale kommunene.
• Alderen på gründere vært stabil i distriktene, mens den har gått litt ned i de sentrale områdene. Gründere starter gjerne bedrifter når de er tidlig i 40-årene – en fase i livssyklusen som er mer avhengig av personlige forhold enn hvor de bor.
• Etter hvert som andelen unge synker i mindre sentrale områder, faller også antallet nye bedrifter. I 2018 ble 50 prosent av de nye gründerbedriftene startet i de mest sentrale regionene, mens kun 12,1 prosent av nye bedrifter ble opprettet i de mindre sentrale regionene.
• Endringen er enda større hvis man ser på hvor mye som er investert i nye bedrifter målt etter totale eiendeler. Her økte de store byene sin andel fra 46 til 54 prosent, mens andelen i de minst sentrale regionene falt fra seks prosent til to prosent.

Nye bedrifter etableres oftere i storbyene

Likeledes har antallet bedrifter og salgsvolumene i de sentrale områdene økt, noe som tyder på en sterkere internasjonalisering.

Bedriftstypene varierer også stort mellom regionene. I distriktene dominerer familiebedrifter, som har unike karaktertrekk, blant annet hyppigere involvering av minoritetsinvestorer i styrene og ligner mer de lokale ikke-familiebedriftene i størrelse.

I de største byene er utenlandsk eierskap langt mer utbredt enn i de minste byene.

Finansiering er også forskjellig: Bedrifter i distriktene har mer gjeld og betaler mindre i utbytte.

I tillegg skiller bransjestrukturen seg ut. Oslo er sentrum for detaljhandels- og grossistbedrifter, mens Stavanger og Bergen er viktige for olje- og gassnæringen. Mindre sentrale strøk er viktige for andre industribedrifter, turisme og fiskeoppdrett.

Resultatet er at etter hvert som befolkningen blir eldre, blir det vanskeligere for bedrifter i distriktene å finne arbeidskraft, og deres egne eiere og ledere blir eldre. Nye bedrifter etableres oftere i storbyene. Det kan gjøre det mer utfordrende å beholde mangfoldet av industrielle aktiviteter, kompetanse, og forretnings- og eierskapsmodeller.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv.