Prinsippet er enkelt: Alle skal betale likt for naturskadeforsikring. Men uklare definisjoner gir rom for strategisk prising som kan true solidariteten.

Ekstremværet «Amy» har nettopp rast over Norge. Som påpekt i sommer, kan hyppigere og mer alvorlig ekstremvær bidra til høyere forsikringspremier.
Slik ordningen fungerer i dag, er prisen på naturskadeforsikringen regulert slik at den er lik for alle, uavhengig av bosted og risiko for naturskade. Argumentet er solidaritet, en forskriftsfestet regel med bred tilslutning på Stortinget. Om dette prinsippet vil tåle motstanden mot høyere premier i møte med mer ekstremvær, er et åpent spørsmål.
Forsikringer er blitt dyrere. At prisene øker er i seg selv ikke problematisk fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Problemet oppstår når prisingen fremstår lite transparent, og kunnskapsgrunnlaget ikke deles mellom selskaper, kunder og myndigheter.
Uklarheter er kostbart
Når partene ikke har samme forståelse av hva som driver prisene, skapes usikkerhet som kan svekke tilliten til naturskadeforsikringen.
Et sentralt problem ligger i skillet mellom «ekte» og «uekte» naturskader. Skulle elven flomme og skade huset, er dette en ekte naturskade som skal prises likt for alle. Hvis imidlertid vann trenger inn i huset som følge av styrtregn, regnes det som en uekte naturskade og selskapene kan variere prisen.
I et våtere Norge vil det bli stadig mer krevende å trekke et klart skille, særlig ved regnflommer og lokale nedbørshendelser.
Fra kundens ståsted er det ikke alltid lett å tolke hvordan forsikringspremien settes. På nettsiden til et av Norges største forsikringsselskaper står det for eksempel: «Hvis du bor i et område med høy risiko for innbrudd eller naturkatastrofer som for eksempel flom, skred og jordskjelv, vil dette spille en stor rolle for prisen du får på husforsikringen.» Flom, skred og jordskjelv er ekte naturskader. Når loven sier at naturskadeforsikringen skal ha lik pris for alle, illustrerer dette hvor lett det kan oppstå forvirring om hva som egentlig er omfattet av solidaritetsprinsippet, og hva som ikke er det.
Internasjonale erfaringer understøtter bildet av at ulikt kunnskapsgrunnlag kan gi uheldige utslag og skape forvirring (Mulder og Kousky, 2023). I USA priser forsikringsselskapene etter risiko, og tidvis har selskaper, myndigheter og husholdninger brukt ulike informasjonskilder i flomforsikringen. Det har gjort prisingen vanskelig å tolke. Huseiere støtter seg ofte på enkle, kjente signaler – om eiendommen ligger i en flomsone eller ikke – fremfor å forholde seg til komplekse prismodeller slik forsikringsselskapene gjør.
Også i Norge har forsikringsselskapene mer informasjon om risiko enn kundene. Forsikringsselskapene sitter på detaljert kunnskap om klimarisiko og typografi ned på bygningsnivå. Da lønner det seg for selskapene å tilby priser basert på risiko. Det har de ikke lov til i Norge. Men når naturskadeforsikringen er bakt inn i den ordinære husforsikringen, og prisingen er lite transparent, kan det åpne for insentiver til å prise naturskader indirekte. Mer ekstremvær kan forsterke disse insentivene.
Undergraver solidaritetsprinsippet
Hvis risiko prises indirekte undergraves solidaritetsprinsippet ordningen bygger på.
For å illustrere dette, kan vi bruke et eksempel fra spillteori: Selskapene kan holde fast ved en flat, fastsatt pris, eller de kan avvike og forsøke å tiltrekke seg lavrisikokunder. På kort sikt kan det være fristende å avvike. Men hvis alle gjør det, brytes prinsippet om lik pris. Erfaringer fra USA viser at resultatet i ytterste konsekvens kan bli at høyrisikokunder står uten forsvarlig dekning.
Det er derfor avgjørende å bevare en gjennomsiktig og felles praksis.
Uklarheter gir rom for strategisk adferd som ikke er ønskelig. Solidaritet har vært et bærende prinsipp i naturskadeforsikringen, med gode grunner. Dersom vi en dag ønsker å endre ordningen, bør det skje i samråd med myndigheter og på en planlagt måte – ikke som en utilsiktet konsekvens av uklare definisjoner og asymmetrisk informasjon.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/innlegg/naturskadeerstatning/forsikring/ekstremvar/naturskadeforsikring-solidaritet-under-press/2-1-1880633
Fakta
- Alle med brannforsikring har naturskadeforsikring, og dette er del av en standard husforsikring.
- Premieraten for naturskade i 2025 er 0,08 promille av brannforsikringssum, og denne er lik for alle med bakgrunn i et solidaritetsprinsipp.
- Naturskade defineres som skred, storm, flom, stormflo, flodbølge, meteorittnedslag, jordskjelv eller vulkanutbrudd.
- Vannskade fra f.eks. styrtregn og bølger er ikke definert som naturskade.
Publisert 8. oktober 2025