Banker bør tjene bedre på å hindre svindel

DN har de siste ukene vist oss det voksende omfanget av digital svindel i Norge. Dette tvinger frem spørsmål om hva som ligger bak fenomenet, og hva som skal til for få bekjempe det.

Som økonom er den åpenbare inngangen å se på incentivene til de sentrale aktørene. Har de som er i posisjon til å løse digitale bedrageriproblemer tilstrekkelig egeninteresse av å gjøre noe med det?

Én aktør er svindleren. Trolig er hen motivert av ønsket om profitt. Samtidig er hen sikkert demotivert av muligheten for å havne i fengsel. Det leder til to råd. For det første: Gjør det vanskelig å svindle, og pass på at beløpene man kan tjene på et vellykket bedrageri, er små. For det andre: Gjør det sannsynlig at svindlere blir tatt.

Dette er ikke akkurat dyp innsikt. Men det ser ut til å ha blitt glemt i den norske digitaliseringen.

På en rekke områder, særlig innen finanstjenester og utbetalinger fra offentlig sektor, har man digitalisert prosesser med mye penger på bordet, uten å innføre særlig tøffe sikkerhetssystemer. Og én ingrediens er helt essensiell i disse prosessene: elektronisk identifisering, slik jusprofessor Marte Eidsand Kjørven skriver i kronikken «Bedrageribølgen er en varslet katastrofe» i DN.

Jo større transaksjoner som digitaliseres, dess mer ressurser vil svindlere bruke på å lykkes med digital svindel. Og jo viktigere én dør er i sikkerhetssystemet, dess mer kraft vil svindlerne bruke på å bryte opp akkurat den døren.

Hva er incentivene for å stanse svindel?

Når elektronisk ID er nøkkelen til så uhorvelig mye penger som tilfellet er i Norge, må man bare regne med at kriminelle legger inn uhorvelig stor innsats på å bruke elektroniske identiteter de ikke skal ha.

Det leder oss til neste, sentrale aktør – utvikleren av BankID, som i praksis er den norske løsningen for sikker, elektronisk identifisering. BankID har siden starten vært en teknologi eid og driftet av bankene i Norge, selv om selskapet bak teknologien nylig skiftet navn til Stø. Hva er incentivene disse eierne har til å ivareta sikkerhet?

Dette er det vrient å få grep om. Trolig ønsker Stø å beskytte posisjonen sin som monopolist – den gjør at selskapet kan ta fett betalt hver gang folk identifiserer seg digitalt. Slapp sikkerhet er trolig oppskriften på at Stø skal miste den posisjonen over tid. Det taler for at selskapet har sterke incentiver til å prioritere sikkerhet.

 Beskrivelsen fra Støs leder Øyvind Westby Brekke i innlegg i DN – «BankID bidrar til å stanse bedrageri» – tyder på at nettopp dette er tilfellet. Stø har nylig oppgradert sikkerheten i BankID og innført nye systemer for å avdekke mistenkelig aktivitet. Topp.

På den annen side er selskapet eid av bankene, som nyter godt av enkel identifisering for sine kunder. Det kan gi en interessekonflikt mellom sikkerhet og bankvennlighet i utformingen av BankID.

En tredje aktør er bankene selv. De muliggjør svindlernes finansielle transaksjoner. Har bankene tilstrekkelig egeninteresse av å avverge transaksjoner der pengene går til svindlere?

I en bedrageridebatt i Arendal denne sommeren kom jeg i skade for å si høyt at banker kun er opptatt av profitt, og at det gjør dem enkle å forholde seg til. Bare pass på at det som er lønnsomt for samfunnet, også er lønnsomt for bankene.

Halve salen ble grå i fjeset, slikt sier man visst ikke i Arendal akkurat den uken. Ok, banker ønsker sikkert å bidra til å løse samfunnsproblemer. Men ganske interessert i profitt er de vel også? Og når de står i skvisen mellom samfunnsbidrag og egen profitt, kan det hende at profitten vinner?

Når jeg leser om omfanget av digital svindel i Norge, blir jeg ikke overbevist om at staten burde bare ta over den elektroniske identifiseringen eller innføre masse bankreguleringer. En statlig, elektronisk ID vil ikke nødvendigvis bli sikrere enn en som er privat utviklet, naive, tillitsbaserte systemer i det offentlige virker jo å være en vesentlig bidragsyter til bedrageriomfanget.

Det jeg blir overbevist om, er at man trenger en grundig gjennomgåelse av incentivene til de som leverer den sentrale infrastrukturen i svindeløkonomien, nemlig bankene. Burde næringen ha litt mer å tjene på å hindre digitale bedragerier?

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/okonomi/svindel/bankid-svindel/bedrageri/banker-bor-tjene-bedre-pa-a-hindre-svindel/2-1-1902681