Sommerens lesetips fra BI

Norge bør sette av 500 milliarder kroner av Oljefondet til et spesialisert KI-fond for Europa.

Slik spiser kunstig intelligens bransjens forretningsmodell.

Å kompensere mennesker som bidrar med originalt innhold, handler ikke bare om rettferdighet. Det er også en investering i et bærekraftig, digitalt økosystem.

Når KI-bruken når et visst nivå, begynner gevinstene å overskygges av kostnadene.

Hva skjer med oss mennesker når teknologi gjør oss rikere og arbeid mindre nødvendig?

Selv om bruk av kunstig intelligens blir stadig vanligere, kan åpenhet om det straffe seg, viser ny forskning. Men hva skjer på sikt?

Når KI overtar deler av resonneringen, risikerer vi at mye av tenkningen «outsources» og at studentene blir mer passive i egen læring.

Banker tilbyr den sentrale infrastrukturen for digital svindel. Da bør vi sørge for at de er økonomisk tjent med å bekjempe den.

De siste to-tre årene har det blitt stadig vanskeligere å få masterstudentene mine med på normale samtaler. Er det KI og annen teknologi som passiviserer dem?

Løftet var todelt: en produktivitetsrevolusjon for næringslivet og en teknologisk snarvei til å løse menneskehetens store utfordringer. Begge deler viser seg nå å være en illusjon.

Kunstig intelligens setter den etiske beredskapen i finansnæringen på prøve.

I debatten om hvordan 1990-årene skal forstås, mangler en viktig dimensjon. Nemlig den rollen langsiktig forskning og teknologisk utvikling spilte.