Bør alle selskaper ha en gal KI-mann på toppen?

Hva skjer med oss mennesker når teknologi gjør oss rikere og arbeid mindre nødvendig?

Selv om bruk av kunstig intelligens blir stadig vanligere, kan åpenhet om det straffe seg, viser ny forskning. Men hva skjer på sikt?

Når KI overtar deler av resonneringen, risikerer vi at mye av tenkningen «outsources» og at studentene blir mer passive i egen læring.

Banker tilbyr den sentrale infrastrukturen for digital svindel. Da bør vi sørge for at de er økonomisk tjent med å bekjempe den.

De siste to-tre årene har det blitt stadig vanskeligere å få masterstudentene mine med på normale samtaler. Er det KI og annen teknologi som passiviserer dem?

Løftet var todelt: en produktivitetsrevolusjon for næringslivet og en teknologisk snarvei til å løse menneskehetens store utfordringer. Begge deler viser seg nå å være en illusjon.

Kunstig intelligens setter den etiske beredskapen i finansnæringen på prøve.

I debatten om hvordan 1990-årene skal forstås, mangler en viktig dimensjon. Nemlig den rollen langsiktig forskning og teknologisk utvikling spilte.

Databeskyttelse skal ikke være et hinder for at personopplysninger behandles.

Den største utfordringen er alle distraksjonene, og løsningen er tilstedeværende ledere.

Vi advares mot å gi etter for en teknologi som vil overta og forflate oss som overflødige i vårt eget liv. Men, gjør det noe om språket blir mindre viktig?

Mange står på venteliste hos hverandres fastleger, men likevel blir begge sittende fast med «feil» fastlege. Førstemann-til-mølla-prinsippet lager en propp i dagens ordning.