DNBs hovedkontor i Oslo
Debatt
Næringsliv

Må legge til rette for nyskaping når KI tar jobbene

DNBs KI-drevne jobbkutt representerer et skifte. Bedrifter som henter ut KI-gevinstene slik, bør bidra til at medarbeiderne kommer seg videre.

DNB varslet 6. oktober at rundt 400 årsverk skal bort i teknologi- og tjenesteområdet, og viser blant annet til gevinster fra kunstig intelligens (KI). Frem til nå har uroen rundt KI i arbeidslivet vært diffus. Vi har følt det, men egentlig ikke sett det klart i tallene.

Å la være å ansette nyutdannede kan gjøres gradvis uten å tiltrekke seg mye oppmerksomhet. DNB-kuttet representerer et tydeligere skifte.

McKinsey anslår at 58 prosent av arbeidstimene i ti europeiske land teknisk sett kan automatiseres med dagens teknologi. Anslaget sier hva teknologien kan gjøre.

Hvorfor blir det oppsigelser og ikke nye oppgaver?

Økonomisk teori gir to svar. Det første handler om den ansatte. Når ledelsen setter neste års krav ut fra det den ser i år, lønner det seg å skjule hvor mye som er mulig. Den som sier fra om spart tid, får flere oppgaver og samme lønn. Derfor sier hun ikke fra, og den frigjorte tiden finner ikke veien til nye oppgaver.

Det andre svaret handler om bedriften: Den er bygget rundt teknologien den hadde da den ble til. Arbeidsdeling, rutiner og systemer henger sammen, og det er dyrere å bygge om enn å bygge nytt. Derfor kommer ny teknologi oftest inn gjennom nye virksomheter, mens gamle krymper eller legges ned.

En etablert bedrift som ikke klarer å omdefinere jobbene, har to valg: la ansatte sitte med ledig tid, eller si dem opp.

I en studie av 25.000 ansatte i 11 KI-utsatte yrker i danske data viser tallene at 2,8 prosent av arbeidstiden ble spart. Dette tallet kom fra 2025, altså før agentisk KI kom for fullt. Vi har den siste tiden lest om offentlig ansatte i Norge som har halvert arbeidstiden. Det er foreløpig få tegn til at frigjort tid brukes til nye oppgaver i bedriften.

For dem som må finne nytt arbeid, er spørsmålet hvor de kan få brukt kunnskapen og erfaringen sin. Oppsiden er at den samme teknologien som fører til omorganisering og oppsigelser i store organisasjoner, kan gjøre det enklere å starte en liten.

Se for deg en bankansatt som har arbeidet med tjenester til småbedrifter. Hun kjenner håndverkeren med full ordrebok og for lite på konto når materialene skal betales. Kanskje kan hun og en kollega bruke KI til å utvikle en tjeneste som varsler slike problemer tidligere. Da får håndverkeren tid til å avtale forskudd eller ordne finansiering før arbeidet stopper.

Blir tjenesten rimelig nok, treffer den småbedrifter som før måtte klare seg uten. Nye tilbydere presser prisene hos de etablerte. Når kundene får mer igjen for pengene, gir det rom for andre kjøp og nytt arbeid.

Slik kan konkurranse gi flere del i produktivitetsgevinsten

Politikken må gi insentiver til at folk skal lære de nye verktøyene og til å bygge nye mer effektive organisasjoner rundt teknologien:

Vi foreslår at staten finansierer flere korte, fagrettede KI-emner ved universiteter, høyskoler og fagskoler. Det offentlige bør dekke hoveddelen av kostnaden. Det må være enkelt å melde seg på et emne, på nett eller i samlinger som kan kombineres med jobb.

Arbeidsgivere har allerede plikt til å gi opplæring når arbeidet endres. Vi foreslår å utvide ansvaret ved teknologidrevet nedbemanning. Berørte ansatte bør få relevant opplæring i betalt arbeidstid før arbeidsforholdet avsluttes, med kompetanse de kan bruke utenfor virksomheten.

Bedriften som henter ut gevinstene, bør bidra til at medarbeiderne kommer videre. Plikten bør ha tydelige rammer for omfang og kostnad.

Dagpengemottagere som oppfyller vilkårene, kan allerede søke om å beholde dagpengene mens de etablerer egen bedrift. Vi foreslår å knytte KI-kursene til etablererveiledning, slik at deltagerne får hjelp til å gjøre en faglig idé til en virksomhet. Små utviklingstilskudd kan gjøre det mulig å teste løsningen før den enkelte pådrar seg store utgifter.
 
Nyetablering bidrar til omstilling. Smidigere bedrifter skal skape de nye jobbene.

Når en erfaren medarbeider forlater arbeidsplassen, følger mye av kunnskapen med. Denne kunnskapen må omsettes til nyskapning som kommer samfunnet til gode.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/innlegg/arbeidsliv/arbeidsmarkedet/nedbemanning/ma-legge-til-rette-for-nyskaping-nar-ki-tar-jobbene/2-1-2055588

Del artikkelen:

Du kan også se alle nyheter her.