Bør alle selskaper ha en gal KI-mann på toppen?

Noen ledere ser på kunstig intelligens (KI) som en velsignelse med tanke på å øke organisasjonens produktivitet. Mest kjent i offentligheten er kanskje oljefondssjef Nicolai Tangen, som uttalte til E24 i februar at alle selskaper bør ha en gal person på toppen som aldri slutter å mase om kunstig intelligens, at det haster med KI-implementering og at «Du må putte AI i alt bedriften gjør». Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung har i god gammeldags målstyringsforstand satt som mål at KI skal tas i bruk av 80 prosent innen statlig og kommunal forvaltning.

Det er ingen tvil om at ulike KI-verktøy har et stort potensial for å effektivisere enkelte oppgaver, men rådene og målene til Tangen og Tung minner om en tilnærming der KI er svaret, nærmest uavhengig av hva spørsmålet eller problemet er. Jeg holdt for ikke lenge siden et foredrag på en konferanse om bruk av KI og «big data» i HR-sammenheng og opplevde mye av det samme. De fleste av foredragsholderne viste til hvilke nærmest ubegrensede muligheter bruk av KI har i stedet for å starte med hvilke konkrete behov KI kan dekke og hvilke problemer det kan løse.

KI-frelste toppledere er ikke nødvendigvis et problem. Entusiasmen kan spre seg på en måte som gjør at ledere på lavere nivåer og medarbeidere på eget initiativ begynner å utforske hvordan KI kan effektivisere deler av arbeidet, kanskje spesielt de rutinepregede og mindre interessante oppgavene. Hvis entusiasmen derimot fører til press om stadig større bruk av KI, kan potensielle produktivitetsgevinster bli erstattet og mer enn utjevnet av kostnader forbundet med lavere produktivitet blant medarbeiderne.

Autonomi er nøkkelen

I en fersk studie har forskere undersøkt hvordan innføring av KI er assosiert med medarbeidernes jobbtilfredshet. Ved å analysere data fra 509 børsnoterte amerikanske selskaper over en periode på elleve år, avdekker studien et tydelig mønster: Forholdet mellom KI-bruk og jobbtilfredshet følger en omvendt U-kurve. For lave nivåer av KI-bruk synes teknologien å være en «velsignelse». KI effektiviserer rutinepregede og repetitive oppgaver og frigjør tid til mer komplekse og meningsfulle oppgaver. Når teknologien fungerer som en selvvalgt støttespiller, vil medarbeiderne sannsynligvis oppleve økt autonomi og mestring.

Men medaljen har en åpenbar bakside. Når KI-bruken når et visst nivå, begynner gevinstene å overskygges av kostnadene. Studien viser at ved høy grad av KI-bruk bikker kurven for jobbtilfredshet nedover.

I tillegg fant forskerne at metningspunktet for KI-bruk avhenger av organisasjoners utforskningsvilje og datastyring. Organisasjoner hvor utforskning, eksperimentering og aksept for risiko er en del av hverdagen tåler større KI-bruk før jobbtilfredsheten begynner å falle. Slike organisasjoner er typisk preget av høy grad av tillit til og autonomi for medarbeiderne. Motsatt synes strukturert og ovenfra-og-ned-datastyring å føre til at trivselen faller raskere ved innføring av KI.

Forskerne analyserte språket i organisasjonenes offisielle kvartalsrapporter for å måle graden av KI-bruk, mens jobbtilfredsheten ble målt gjennom over 400 000 anmeldelser fra medarbeidere på plattformen Glassdoor. For å sikre kvaliteten på dataene ble det også gjennomført dybdeintervjuer med medarbeidere. Intervjuene understøtter noe jeg har skrevet mye om i denne spalten, nemlig at medarbeidernes opplevelse av autonomi og egenkontroll er nøkkelen. Når KI fungerer som en selvvalgt assistent, stiger jobbtilfredsheten. Når KI-bruk blir pådyttet av utålmodige ledere og overstyrer medarbeidernes profesjonelle skjønn, mister medarbeiderne opplevelsen av autonomi og føler seg overflødige.

Budskapet til toppledere som nå kappes om å rulle ut KI-verktøy hurtigst og bredest mulig er klart: Vær forsiktig. Det handler i liten grad om de teknologiske mulighetene, men om å forstå hvordan KI-bruk oppleves av medarbeiderne og hvordan det endrer arbeidets karakter. Hvis medarbeiderne mister opplevelsen av autonomi og ikke lenger føler at de er avgjørende for kvaliteten på utført arbeid, vil produktivitetsgevinstene fra KI fort kunne spises opp av lavere motivasjon og engasjement og økt turnover. Hvis de gale KI-mennene og kvinnene på toppen mangler grunnleggende kunnskap om hva som skal til for at medarbeiderne skal prestere på sitt beste, kan det fort gå galt.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/bard-kuvaas/kunstig-intelligens/bor-alle-selskaper-ha-en-gal-ki-mann-pa-toppen/2-1-1972126