KI og det stille utenforskapet

Kunstig intelligens (KI) skriver nå utredninger og analyserer dokumenter på minutter. Tempoet KI forbedres i skaper både jubel og uro. Et stort antall ledende økonomer og KI-forskere, blant dem 16 nobelprisvinnere, signerte i juli oppropet «We must act now». Den ventede omstillingen kan bli mer omfattende enn den industrielle revolusjonen, og gå mye raskere.

Vi har signert oppropet. Det beskriver hva som står på spill globalt, men sier lite om hva hvert enkelt land bør gjøre. Vi vil her peke på tre retninger Norge bør følge, med tiltak som kan besluttes allerede i høst.

Hvordan kan KI påvirke folk i Norge?

Vi tror endringen blir synlig blant unge før hos noen andre. Oppgavene KI tar over, er ofte de samme som nyutdannede lærer yrket gjennom. Det tidligste tegnet er at virksomheter lar være å ansette. En nyutdannet har som regel ikke rett til dagpenger, har dermed liten grunn til å registrere seg hos Nav, og glir lett under radaren i ledighetstallene. Arbeidsmarkedstall som ser rolige ut, kan derfor skjule at et stille utenforskap vokser frem gjennom Navs sikkerhetsnett.

Vi mener at sikkerhetsnettet vil spille en dobbeltrolle. En person som fortrenges av KI, kan beholde store deler av inntekten. Samtidig gjør denne tryggheten det mulig å vente, fremfor å omstille seg. Resultatet er en passiv omstilling, og regningen flyttes dermed til fellesskapet og kommer tilbake som arbeidsavklaringspenger, og til slutt permanent utenforskap. Ledighetskøen kan forbli kort fordi strømmen inn i arbeidslivet krymper.

Det overraskende er at dette kan skje samtidig som at økonomien mangler folk. Perspektivmeldingen (kap. 5) anslår at helse og omsorg alene vil trenge titusener flere årsverk i tiårene som kommer.

MIT-økonomen David Autor beskriver hvordan KI flytter oppgaver mellom yrker og endrer hva kompetanse er verd. Utfallet avhenger av hvordan overgangen organiseres. Klarer vi å flytte folk dit behovene vokser, blir KI en del av løsningen på et problem vi allerede har. De tre retningene handler om å få det til.

Tre retninger Norge bør følge

Den første retningen er omskolering. Siden 2021 har ledige kunnet ta utdannelse med dagpenger, men bare i begrenset omfang, og de må hele tiden stå klare til å ta ethvert arbeid. Stortinget kan snu hovedregelen: den som kvalifiserer seg til et yrke der det mangler folk, bør beholde dagpengene fullt ut. Arbeidstagere har dessuten rett til utdannelsespermisjon, men uten lønn, og derfor brukes det lite. Stortinget kan gi rett til inntil tolv måneders inntektssikring under slik permisjon, opptjent gjennom arbeidsår, omtrent som feriepenger. I tillegg kan regjeringen i statsbudsjettet tredoble antall plasser med lønnstilskudd, der staten dekker deler av lønnen i inntil tre år. Det er en beskjeden pris, målt mot tiår på uføretrygd. 

Den andre handler om å bruke KI godt. Vi tror produktivitetsgevinsten kommer, og har skrevet i DN tidligere i sommer at den blir størst om vi får et skattesystem som bidrar til at folk og maskiner jobber sammen. Da kan rørleggeren prise og planlegge med KI, og vinne anbud hun ellers ville tapt. Det samme gjelder saksbehandleren som behersker verktøyene. Derfor bør KI-opplæring bli obligatorisk i alle dagpengeløp. Staten har innflytelse over universiteter og høyskoler gjennom årlige tildelingsbrev, og kan kreve at relevante utdannelsesløp viser hvordan KI endrer yrkene de utdanner til. Som en av landets største arbeidsgivere kan staten også forplikte seg til å holde inntaket av nyutdannede oppe. Fagskolene og høyskolene bør få oppdraget og pengene til å tilby korte, arbeidsrettede kurs for folk midt i yrkeslivet.

Den tredje gjelder kapasitet og innflytelse. Skal norske virksomheter ta teknologien i bruk, trenger de tilgang til den, og til miljøene der den utvikles. EU mobiliserer nå 200 milliarder euro til KI gjennom programmet InvestAI. Vi har foreslått at Norge går tungt inn i denne satsingen, gjennom et eget fond med kapitalen plassert utenfor Norge. På lederplass oppfordrer The Economist europeiske pensjonsfond om å gjøre det samme. Som medinvestor får Norge innflytelse der teknologien formes, og norske bedrifter og forskningsmiljøer får tilgang til regnekraften som nå bygges i Europa.
 
Omstillingen kommer. Med disse tiltakene kan vi møte fremtidens arbeidsmarked med folk som er trygge på teknologien. Tiltakene krever ingen nye utredninger, og kan fattes allerede i høst. KIs stille utenforskap lar seg forebygge. Derfor må vi handle nå.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/innlegg/kunstig-intelligens/arbeidsledighet/trygd/ki-og-det-stille-utenforskapet/2-1-2022093