Debatt
Økonomi

Frykten er at kunstig intelligens (KI) tar flere av jobbene våre. For Norge er det en like stor fare hvis vi ikke klarer å hente ut gevinstene av KI.

Tidligere i sommer kunne vi lese at Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at kunstig intelligens kan gi seks prosent arbeidsledighet i Norge (Økonomiske analyser 3/2026). Frykten er kjent. Maskinene tar jobbene våre. Men skal maskinene gjøre oss arbeidsledige, må de først gjøre oss langt mer produktive. Ser vi det i tallene?

Ifølge SSBs IKT-undersøkelse tok tre av ti norske foretak med minst ti ansatte i bruk KI i 2025, opp fra ett av ti i 2023. Blant de største har bruken mer enn doblet seg, fra under tre av ti til nær seks av ti. Likevel vokste arbeidsproduktiviteten i fastlandsøkonomien med beskjedne 1,3 prosent i fjor, ned fra rundt tre prosent tidlig på 2000-tallet, ifølge SSBs nasjonalregnskap. Revolusjonen alle snakker om, er ennå ikke å se i tallene.
 
SSBs analyse har da også to scenarioer. Seks prosent ledighet gjelder bare dersom kunstig intelligens løfter produktiviteten kraftig, en effekt SSB anslår som midlertidig. I det andre, der produktiviteten øker lite, stiger ledigheten knapt. Og det er nettopp det siste som burde bekymre oss. At vi ikke klarer å løfte produktiviteten. For et land som har sett produktivitetsveksten stagnere i tyve år, ligger faren i stillstand, ikke i økt ledighet.

I tråd med dette ser vi så langt ingen stor effekt i arbeidsmarkedet, kanskje med unntak av for de yngste. En ny KI-indeks fra økonomene Andreas Kostøl og Øystein Hernæs, omtalt i DN, viser at det er sysselsettingen blant unge i utsatte yrker som IT og regnskap som særlig har falt det siste året.

At maskinene skulle gjøre oss overflødige, er lite trolig

Ny teknologi har historisk skapt mer enn den har fjernet. Økonomen David Autor har vist at over halvparten av jobbene vi har i dag, finnes i yrker som ikke fantes i 1940. Slik nyskapning fanger ikke SSBs beregning opp, noe de selv påpeker. Men slik nyskapning kommer ikke av seg selv. Den krever gode insentiver så arbeidskraft og kapital flyttes dit de kaster mest av seg.

At gevinsten ennå ikke vises i makroøkonomien, er heller ikke et særnorsk fenomen. I en studie som fulgte 25 000 danske ansatte over to år etter at Chat GPT kom, fant Anders Humlum og Emilie Vestergaard at om lag fire av ti tok verktøyet i bruk, men at hverken lønn eller arbeidstid endret seg målbart.
Spørsmålet er likevel om norsk økonomi er godt rustet til å hente ut gevinstene. På overflaten er svaret ja. Norge er blant de fremste i OECD på digital forvaltning, vi har kapital og høy utdannelse. Grunnmuren er på plass.

Men grunnmur er ikke det samme som å bygge videre. Vi har vært gode til å omstille oss før, ikke minst da vi bygde oljeeventyret. Men er vi i ferd med å komme bakpå? Der Sverige og Finland investerer tungt i forskning og utvikling, ligger norsk næringsliv etter, viser SSB (Økonomiske analyser 2/2026). Og en stor oljeformue og en stor offentlig sektor kan dempe presset som tvinger andre til å omstille seg. Der andre land må effektivisere, kan vi velge å la være.

Tallene så langt gir grunn til litt uro

Med forbehold om målefeil: produktivitetsveksten er sterkest der konkurransen er hardest, i varehandel og ikt, og svakest i skjermede sektorer som bygg, helse og offentlig forvaltning, der den i flere år har vært flat eller negativ.

Interessant nok er det nettopp i de skjermede sektorene, som helse og omsorg, at kunstig intelligens har stort potensial, i saksbehandling, dokumentasjon og rapportering. Helsepersonellkommisjonen slo fast i 2023 at vi ikke kan ansette oss ut av eldrebølgen. Svaret er å jobbe annerledes, ikke bare mer.

Denne sommeren har vi likevel fått en påminnelse om at et lite land kan hevde seg mot de største. At Norges landslag for første gang tok seg til kvartfinalen i et VM, kom ikke av seg selv. Det er resultatet av tålmodig bygging over mange år, og av at spillerne dro dit de utviklet seg mest. Slik er det også med produktivitet. Teknologien har vi. Spørsmålet er om vi bygger videre, eller nøyer oss med grunnmuren.

Utfordringen er derfor ikke å skaffe teknologien, men å bruke den til å heve kompetansen. Det betyr å bygge om selve arbeidsprosessene, og måle det vi leverer, ikke det vi bruker.

Hvor mye KI kan løfte produktiviteten, vet ingen sikkert. Men gevinsten uteblir om vi ikke omstiller oss. Spørsmålet er derfor ikke om kunstig intelligens virker, men om vi har råd til å unnlate å handle.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/okonomi/kunstig-intelligens/ledighet/produktivitet/ille-om-ki-tar-jobber-verre-om-det-ikke-skjer/2-1-2016935

Del artikkelen:

Du kan også se alle nyheter her.