Et land som ikke kan tenke selv, er ikke fritt

Claude-saken har gjort sårbarheten synlig. De åpenbare poengene om tilgangsrisiko og digital suverenitet er allerede godt beskrevet. Spørsmålet nå er hva Norge faktisk kan og bør gjøre.

Svaret bør være like praktisk som matberedskap. Vi kan importere mat billigere enn vi kan dyrke den selv. Likevel holder vi liv i jordbruket fordi matsikkerhet ikke kjøpes i spotmarkedet den dagen verden strammer seg til.

KI er i ferd med å bli en innsatsfaktor i saksbehandling, helse, forskning, forsvar, næringsliv og utdannelse. Europa kan ikke basere stadig viktigere beslutningsverktøy på at en håndfull amerikanske og kinesiske selskaper alltid vil levere på våre vilkår.

Vinduet lukker seg

Det haster. Kostnadene ved å trene og drifte de sterkeste modellene øker raskt, og kraftbehovet går mot datasentre i en størrelse få land kan bære alene. Jo lenger vi venter, desto dyrere blir billetten. På et tidspunkt er den ikke lenger til salgs.

Men porten er ikke stengt. Kinesiske Deepseek viste i 2024 at sterke modeller kan bygges smartere og billigere enn mange trodde. Franske Mistral viser at Europa kan bygge KI-miljøer som konkurrerer internasjonalt.

Strategien er derfor ikke å jage den absolutte fronten for enhver pris, men å bygge fullgod europeisk kapasitet tett nok på fronten til å brukes i kritiske samfunnsfunksjoner.

Her kan Norge spille en større rolle enn vi gjør i dag. Vi har kapital, kraft, kjøling, industrielle miljøer, høy tillit og sterke forskningsmiljøer. Vi har også talentet: nordmenn og europeere som i dag bygger modeller i amerikanske selskaper.

Europas forskningsråd har nylig bidratt til å hentet forskere fra USA til Europa. Det funket. Mer talent kan hentes hjem hvis oppdraget er stort nok, og lønningene konkurransedyktige.

Det neste som må gjøres er å bygge regnekraft både som investering og som beredskap, på lik linje med kraftlinjer og kornlagre. Trening krever kraft og kjøling – akkurat det Norge har mye av – men også investeringer i strømnettet. Vi kan dyrke intelligens med det samme fysiske fortrinnet vi i dag bruker til å smelte aluminium. Gjør europeiske data til en ressurs.

Et KI-fond fra Oljefondet

La oss være konkrete. Vi foreslår at politikerne skiller ut 500 milliarder kroner fra Oljefondet til et eget, profesjonelt forvaltet KI-fond som kun investerer i europeisk KI-utvikling; fra oppstartsbedrifter og vekstbedrifter til store datasentersatsinger.

Poenget er ikke å gi bort pengene, men å investere dem strategisk i europeisk beredskap. Storbritannia har allerede et Sovereign AI Fund, om enn i langt mindre skala.
500 milliarder er mindre enn det staten bruker over statsbudsjettet på ett år, og om lag det Oljefondet er ventet å gi i avkastning årlig. Vi har råd til dette uttaket nå, og det kan sikre betydelig beredskap i Europa over tid.

Norge er i en særegen posisjon til å ta ansvar. Investeringene skjer i hovedsak i Europa, utenfor Norge, for å unngå uønsket innenlandsk inflasjon. Det kan samtidig styrke samarbeid og løfte europeiske initiativ som setter fart på Norge og Europa som et teknologisk kunnskapskontinent.

Vi forvaltet oljen for kommende generasjoner. Den neste suvereniteten handler ikke bare om fat, kraftkabler og matjord, men om regnekraft, modeller, språk og evnen til å bygge kritisk infrastruktur på egne premisser.

Dette tåler ikke å bli utsatt til neste statsbudsjett.

Vi subsidierer jordbruket fordi et land som ikke kan brødfø seg selv, ikke er fritt. Et land som ikke kan tenke selv, er heller ikke det. Tiden for å så er nå. Om to år er jorda dyrere, og noen andre eier den.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv:
https://www.dn.no/innlegg/kunstig-intelligens/ki/ai/et-land-som-ikke-kan-tenke-selv-er-ikke-fritt/2-1-2004648