EU endrer KI-loven

Like før Europaparlamentets sommerferie stemte 423 parlamentarikere for den såkalte «digitale Omnibus for KI» og de nye reglene trer i kraft allerede fra og med august.

Teknisk sett er det tale om en lov som endrer EUs KI-forordning. Ja, nettopp den loven som ble vedtatt for litt over to år siden og rost som en av de første KI-lovene i verden og som Norge nå er i gang med å implementere.

Dette skyldes at loven allerede har behov for tilpasning, og at forsinkede standarder for høyrisiko-KI vil gjøre reglene vanskelige å etterleve i praksis. Men dette er også kjennetegn på en ny vind i Brussel.

Utviklingen er en del av von der Leyens satsing på å gjøre Europa mer konkurransedyktig. Siden februar 2025 har Europakommisjonen lagt frem ti omnibuspakker på en rekke ulike områder, som griper inn i alt fra bærekraftsrapportering til bilindustrien.

Etter Draghi-rapportens diagnose av Europas konkurransekraft er budskapet fra Brussel tydelig: Europa skal bli enklere, raskere og mindre byrdefullt for næringslivet. Dette skal oppnås gjennom såkalte omnibus-lovpakker, der mange ting reguleres på én gang i en forenklet lovgivningsprosess.

De siste ti årene har EUs teknologiregulering til tider lignet regulering på steroider. Det har skapt et komplekst regelverk på det digitale området. Den nye fasen med «forenkling» lyder derfor i utgangspunktet svært fornuftig.

Er iterativ lovgivning en god idé?

KI-forordningen er et komplekst redskap: Den bygger på en blanding av produktregulering, risikostyring og litt GDPR-inspirert digital grunnrettighetstenkning. Med denne bakgrunnen, og i lys av den rivende teknologiske utviklingen, er det ikke overraskende at den krever både tekniske og innholdsmessige justeringer.

Selvsagt inneholder endringene også viktige oppdateringer: Den flytter tidsfrister og kompetanser. Den gjør det lettere å trene KI-modeller på persondata. Og den innfører et forbud mot KI-systemer som uten tilstrekkelige sikkerhetstiltak kan brukes til å skape ikke-samtykkebasert intimt deepfake-materiale, såkalt avklednings-KI.

Vi må derfor passe på narrativet. Når en lovpakke flytter kompetanser og endrer materielle regler, er det mer enn en «forenkling». Det er også en politisk omforhandling pakket inn som opprydning. Og ett av de grunnleggende problemene – kompleksiteten – er neppe redusert vesentlig. Omnibus-pakken er hverken ren «deregulering» eller ren teknisk opprydding. Den er en merkelig blanding: nødvendig justering, politisk signal og – igjen – lovgivning under tidspress.

Forenkling er nødvendig. En uoverskuelig regeljungel kan ikke danne grunnlag for EUs teknologiske fremdrift. Forenkling må tas alvorlig som styringsoppgave.

Det ville være naivt å tro at dagens KI-forordning kan løse alle fremtidige KI-problemer. Mer iterativ lovgivning kan i utgangspunktet være en riktig god idé. Det handler om styring under usikkerhet og måten vi regulerer på: Når teknologien endrer seg raskt, må regelverket også kunne oppdateres.

Men iterasjon krever metode og må ikke erstattes av politisk hastverk. Ellers kan forenkling skape nye utfordringer for industrien nettopp fordi hele regelverket blir mindre forutsigbart.
 
Spørsmålet er derfor ikke om vi skal regulere teknologi mer eller mindre. Spørsmålet er om vi kan regulere bedre. Om den digitale Omnibus for KI er et skritt i riktig retning eller bare en «quick fix», vil tiden vise.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/innlegg/kunstig-intelligens/ki/eu/eu-endrer-ki-loven/2-1-2023303